28 files changed, 0 insertions, 8491 deletions

diff --git a/Makefile b/Makefile
index 0a4c0522f2..9466026a67 100644
--- a/Makefile
+++ b/Makefile
@@ -26,7 +26,6 @@ SUBDIR+=	nl_NL.ISO8859-1
 SUBDIR+=	pl_PL.ISO8859-2
 SUBDIR+=	pt_BR.ISO8859-1
 SUBDIR+=	ru_RU.KOI8-R
-SUBDIR+=	sr_YU.ISO8859-2
 SUBDIR+=	tr_TR.ISO8859-9
 SUBDIR+=	zh_CN.UTF-8
 SUBDIR+=	zh_TW.UTF-8
diff --git a/no_NO.ISO8859-1/Makefile b/no_NO.ISO8859-1/Makefile
deleted file mode 100644
index be233cca8d..0000000000
--- a/no_NO.ISO8859-1/Makefile
+++ /dev/null
@@ -1,9 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-
-#SUBDIR = articles
-SUBDIR+= books
-
-COMPAT_SYMLINK = no
-
-DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/..
-.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk"
diff --git a/no_NO.ISO8859-1/Makefile.inc b/no_NO.ISO8859-1/Makefile.inc
deleted file mode 100644
index 453700a49b..0000000000
--- a/no_NO.ISO8859-1/Makefile.inc
+++ /dev/null
@@ -1,3 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-
-DOC_PREFIX?=	${.CURDIR}/../..
diff --git a/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile b/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile
deleted file mode 100644
index 19506a9a0c..0000000000
--- a/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile
+++ /dev/null
@@ -1,13 +0,0 @@
-#
-#    The FreeBSD Documentation Project
-#    The FreeBSD Norwegian Documentation Project
-#
-#    $FreeBSD$
-#
-
-SUBDIR= handbook
-
-ROOT_SYMLINKS= handbook
-
-DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../..
-.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk"
diff --git a/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile.inc b/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile.inc
deleted file mode 100644
index 87e7b71d87..0000000000
--- a/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile.inc
+++ /dev/null
@@ -1,8 +0,0 @@
-#
-#    The FreeBSD Documentation Project
-#    The FreeBSD Norwegian Documentation Project
-#
-#    $FreeBSD$
-#
-
-DESTDIR?=	${DOCDIR}/no_NO.ISO8859-1/books/${.CURDIR:T}
diff --git a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.xml b/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.xml
deleted file mode 100644
index 358ea75876..0000000000
--- a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.xml
+++ /dev/null
@@ -1,2373 +0,0 @@
-<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
-<!--
-     The FreeBSD Documentation Project
-
-     $FreeBSD$
-	 Original revision: 1.126
--->
-
-<chapter id="basics">
-  <chapterinfo>
-    <authorgroup>
-      <author>
-        <firstname>Chris</firstname>
-	<surname>Shumway</surname>
-	<contrib>Rewritten by </contrib>
-      </author>
-    </authorgroup>
-    <authorgroup>
-      <author>
-        <firstname>Aasmund</firstname>
-      <surname>Eikli</surname>
-      <contrib>Translated by </contrib>
-        </author>
-      </authorgroup>
-    <!-- 10 Mar 2000 -->
-  </chapterinfo>
-
-  <title>UNIX Basis</title>
-
-  <sect1 id="basics-synopsis">
-    <title>Introduksjon</title>
-    <indexterm><primary>basics</primary></indexterm>
-
-    <para>Følgende kapitel vil gå over en rekke enkle kommandoer og
-   funksjonalitet i &os;-operativsystemet. Mye av dette materiellet
-   er relevant for alle varianter av &unix;. Om du har
-   erfaring med slikt fra før kan du skumme dette kapitellet.
-   Om du aldri har brukt &os; før, så er det en god ide å lese igjennom
-   materiellet. Du vil stå bedre utrustet etterpå. </para>
-
-    <para>Etter at du har lest dette kapitellet vil du vite følgende:</para>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-        <para>Hvordan bruke <quote>virtual consoles</quote> of
-	  &os;.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hvordan &unix; filrettigheter fungerer.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>&os; filsystemlayout.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>&os; diskorganisering.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hvordan montere og demontere filsystemer.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hva prosesser, daemons og signaler er.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hva et shell er og hvordan du kan forandre standard loginmiljø.</para>
-    </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hvordan bruke teksteditorer</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hva devices og device nodes er.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hva slags binært format som blir brukt i &os;.</para>
-      </listitem>
-      <listitem>
-	<para>Hvordan lese manualsider for mer informasjon.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="consoles">
-    <title>Virtuelle konsoller og terminaler</title>
-    <indexterm><primary>virtual consoles</primary></indexterm>
-    <indexterm><primary>terminals</primary></indexterm>
-
-    <para>&os; kan bli brukt på mange forskjellige måter. En av dem er å
-	gi kommandoer til en tekstterminal. Mye av fleksibiliteten og kraften i
-	et &unix; operativsystem når du bruker &os; på denne måten. Denne seksjonen
-	gir informasjon om hva <quote>terminaler</quote> og <quote>konsoller</quote> er,
-	og hvordan du kan bruke dem i &os;.</para>
-
-	<sect2 id="consoles-intro">
-      <title>Konsollet</title>
-      <indexterm><primary>console</primary></indexterm>
-
-	  <para>Om du ikke har konfigurert &os; til å starte et grafisk miljø
-	  når systemet starter opp, vil du få en login prompt etter at oppstartsskriptene
-	  er ferdige med sine oppgaver. Du vil se noe som likner på:</para>
-
-      <screen>Additional ABI support:.
-Local package initialization:.
-Additional TCP options:.
-
-Fri Sep 20 13:01:06 EEST 2002
-
-&os;/i386 (pc3.eksempel.no) (ttyv0)
-
-login:</screen>
-
-     <para>Beskjedene kan variere noe fra system til system, men mesteparten er likt.
- 	 De to siste linjene er hva vi er interessert i. Den nest siste ser omtrent
- 	 slik ut:</para>
-
-      <programlisting>&os;/i386 (pc3.eksempel.no) (ttyv0)</programlisting>
-
-      <para>Denne linja inneholder litt informasjon om systemet. Du ser på
-	  et <quote>&os;</quote> konsoll som kjører på en Intel prosessor av
-	  typen x86-arkitektur
-	<footnote>
-	  <para>Dette er hva <literal>i386</literal> betyr. Selv om du ikke kjører
-	  &os; på en Intel 386 CPU, vil det fremdeles være <literal>i386</literal>.
-	  Det er ikke typen prosessor, men hva slags <quote>prosessorarkitektur</quote>
-	  som er vist her.</para>
-
-	</footnote>.
-	Navnet på denne maskinen (hver &unix; maskin har et
-		navn) er <hostid>pc3.eksempel.no</hostid>, og du ser nå på
-		dets system console&mdash; 's<devicename>ttyv0</devicename>
-	terminal.</para>
-
-	  <para>Den siste linjen er alltid:</para>
-
-      <programlisting>login:</programlisting>
-
-	<para>Dette er stedet hvor du må skrive inn ditt
-	<quote>ubrukernavn</quote> for å logge inn på systemet. Den neste
-	delen viser hvordan.</para>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="consoles-login">
-      <title>Innlogging</title>
-
-      <para>&os; er et multibruker/multiprosessystem. Dette er det
-	  vanlige navnet på et system som kan brukes av mange samtidig, som
-	  igjen kan kjøre mange programmer samtidig på en enkelt maskin.</para>
-
-	<para>Hvert eneste multibruker-system trenger en måte å skille
-	mellom <quote>brukere</quote> på. I &os; (og alle andre
-	&unix; operativsystemer) er dette løst på den måten at alle
-	brukere må <quote>logge inn</quote> på systemet før de kan faktisk
-	bruke det. Hver enkelt bruker har ett unikt navn (<quote>brukernavn</quote>)
-	og en personlig nøkkel (<quote>passord</quote>. &os; vil spørre om
-	begge før en bruker får lov til å gjøre noe som helst.
-	</para>
-
-      <indexterm><primary>startup scripts</primary></indexterm>
-
-      <para>Etter at &os; har startet opp og gjort seg ferdig med sine oppstarts-
-      skript<footnote>
-      <para>Oppstartsskrip er programmer som kjøres automatisk av &os;
-      når det starter. Deres normale funksjon er å konfigurere et miljø for alt
-      annet, samt starte tjenester som du har konfigurert til å kjøre i
-      bakgrunnen. </para>
-      </footnote>, vil systemet presentere deg med en prompt som spør om et
-      gyldig brukernavn:</para>
-
-      <screen>login:</screen>
-
-	<para>La oss i dette eksempelet gå utifra at vårt brukernavn er <username>aasmund</username>.
-	Skriv <literal>aasmund</literal> ved prompten og trykk <keycap>Enter</keycap>. Når
-	det er gjort får du en ny prompt som spør om et <quote>passord</quote>:</para>
-
-      <screen>login: <userinput>aasmund</userinput>
-Password:</screen>
-
-      <para>Skriv inn <username>aasmund</username>'s passord og trykk
-      <keycap>Enter</keycap>. Passordet blir <emphasis>ikke vist!</emphasis>
-      Dette er gjort av sikkerhetsgrunner.</para>
-
-	<para>Om du skrev passordet ditt riktig, skal du nå være logget inn
-	i &os; og være klar til å prøve ut alle tilgjengelige kommandoer.</para>
-
-      <para>Du skal nå se <acronym>MOTD</acronym> eller "message of the
-      day" etterfulgt av en kommandoprompt (en <literal>#</literal>,
-      <literal>$</literal> eller <literal>%</literal>). Dette indikerer
-      at du har logget inn i &os; riktig.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="consoles-virtual">
-      <title>Flere konsoller</title>
-
-	<para>Å kjøre &unix; kommandoer i ett konsoll er greit, men &os;
-	kan kjøre mange programmer på en gang. Å ha ett konsoll hvor kommandoer
-	kan skrives er litt lite når &os; kan kjøre dusinvis av dem på en
-	gang. Derfor finnes noe som heter <quote>virtuelle konsoller</quote>.</para>
-
-	<para>&os; kan konfigureres til å presentere deg med mange forskjellige
-	virtuelle konsoller. Du kan gå ett til hvilket som helst annet virtuelt
-	konsoll ved å trykke et par taster på ditt keyboard. Hvert konsoll har
-	sin egen output-kanal og &os; sørger for at keyboard og monitor output
-	går der de skal mens du går imellom ett virtuelt konsoll til et annet.</para>
-
-	<para>Spesielle tastekombinasjoner har blitt reservert av &os; for
-	å svitsje mellom konsoller<footnote>
-	  <para>En rimelig teknisk og detaljert oversikt over &os; konsoll
-	  og keyboarddrivere finnes på manualsidene &man.syscons.4;, &man.atkbd.4;,
-	  &man.vidcontrol.1; og &man.kbdcontrol.1;. Disse vil ikke bli forklart her,
-	  men om leseren er interessert, kan han/hun alltid ta en titt på manualsidene
-	  for en mer detaljert forklaring av hvordan ting fungerer.</para>
-	  </footnote>. Du kan bruke
-	<keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F1</keycap></keycombo>,
-	<keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F2</keycap></keycombo>, til
-	<keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F8</keycap></keycombo> for å svitsje
-	til et annet virtuelt konsoll i &os;.</para>
-
-	<para>Mens du svitsjer fra ett konsoll til et annet tar &os; seg av
-	å lagre og gjenopprette skjermoutput. Resultatet er en <quote>illusjon</quote>
-	av at du har flere <quote>virtuelle</quote> skjermbilder og keyboards
-	som du kan bruke. Programmene du starter på ett virtuelt konsoll
-	stopper ikke å kjøre når det konsollet ikke er synlig. De fortsetter å kjøre
-	når du har svitsjet til et annet konsoll.</para>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="consoles-ttys">
-      <title><filename>/etc/ttys</filename> Filen</title>
-
-
-      <para>En standard konfigurasjon av &os; vil starte med åtte
-      virtuelle konsoller. Dette er ikke en endelig innstilling og du kan
-      enkelt forandre din installasjon til å starte med flere eller færre.
-      Numrene og innstillingene til virtuelle konsoller finnes i
-      <filename>/etc/ttys</filename> filen.</para>
-
-
-      <para>Du kan bruke <filename>/etc/ttys</filename> filen til å konfigurere
-      virtuelle konsoller på &os;. Hver ukommenterte linje i denne filen
-      (linjer som ikke starter med en <literal>#</literal>) inneholder
-      innstillinger for en enkelt terminal eller virtuelt konsoll. Standard
-      versjon av denne filen som shippes med &os; inneholder ni virtuelle
-      konsoller og gjør åtte av dem tilgjengelige. Disse linjene starter med
-      <literal>ttyv</literal>:</para>
-
-      <programlisting># name  getty                           type    status          comments
-#
-ttyv0   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-# Virtual terminals
-ttyv1   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-ttyv2   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-ttyv3   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-ttyv4   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-ttyv5   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-ttyv6   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-ttyv7   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
-ttyv8   "/usr/X11R6/bin/xdm -nodaemon"  xterm   off secure</programlisting>
-
-    <para>For en detaljert forklaring på denne fila og alle innstillingene du kan bruke
-    vedrørende virtuelle konsoller, se &man.ttys.5; manualsiden.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="consoles-singleuser">
-      <title>Single User Mode Konsoll</title>
-
-	<para>En detaljert forklaring på hva <quote>single user mode</quote> er
-	finnes i <xref linkend="boot-singleuser">. Det er viktig å huske på at
-	det kun er ett konsoll når du kjører &os; i single user mode. Det er ingen
-	virtuelle konsoller tilgjengelig. Innstillingene for single user mode konsollet
-	finnes også i <filename>/etc/ttys</filename> filen. Se etter linjen som starter
-	med <literal>console</literal>:</para>
-
-      <programlisting># name  getty                           type    status          comments
-#
-# If console is marked "insecure", then init will ask for the root password
-# when going to single-user mode.
-console none                            unknown off secure</programlisting>
-
-	  <note>
-        <para>Som kommentarene over <literal>console</literal> linja
-        indikerer, kan du editere denne linjen og forandre <literal>secure</literal>
-         til <literal>insecure</literal>. Om du gjør det vil &os; spørre om
-         <username>root</username> passordet når du starter i single user mode.</para>
-
-	<para><emphasis>Vær forsiktig hvis du forandrer til
-	  <literal>insecure</literal></emphasis>. Hvis du noegang glemmer
-	  <username>root</username> passordet kan å starte i single user mode
-	  bli interessant. Det er fremdeles mulig men kan være vanskelig
-	  for noen som ikke er komfortabel med &os;'s oppstartsprosess og
-	  hvilke programmer involvert i den.</para>
-      </note>
-	</sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="permissions">
-    <title>Rettigheter</title>
-    <indexterm><primary>UNIX</primary></indexterm>
-
-	  <para>Siden &os; er en direkte arving til BSD &unix; er det basert
-	  på en del nøkkelkonsepter. Det første og viktigste er at &os; er
-	  et multibruker operativsystem. Systemet kan håndtere flere brukere
-	  som alle jobber samtidig på helt forskjellige ting. Systemet har
-	  ansvaret for at alle brukerne har ca den samme tilgangen til CPU,
-	  komponenter, minne og mye annet.
-
-
-	<para>Siden systemet kan imøtekomme mange brukere har den et sett
-	med rettigheter på alt den har ansvar for. Dette inkluderer rettigheter
-	som hvem kan lese, skrive eller eksekvere en ressurs. Disse rettighetene
-	er lagret som tre oktetter, som igjen er brutt ned i tre biter: en for
-	eieren av filen, en for gruppa som fila tilhører og en for alle andre.
-	Nummerne ser slik ut:</para>
-
-    <indexterm><primary>permissions</primary></indexterm>
-    <indexterm>
-      <primary>file permissions</primary>
-    </indexterm>
-    <informaltable frame="none">
-      <tgroup cols="3">
-	<thead>
-	  <row>
-	    <entry>Verdi</entry>
-	    <entry>Rettighet</entry>
-	    <entry>Katalogliste</entry>
-	  </row>
-	</thead>
-
-	<tbody>
-	  <row>
-	    <entry>0</entry>
-	    <entry>Ingen les, ingen skriv, ingen eksekver</entry>
-	    <entry><literal>---</literal></entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>1</entry>
-	    <entry>Ingen les, ingen skriv, eksekver</entry>
-	    <entry><literal>--x</literal></entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>2</entry>
-	    <entry>Ingen les, skriv, ingen eksekver</entry>
-	    <entry><literal>-w-</literal></entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>3</entry>
-	    <entry>Ingen les, skriv, eksekver</entry>
-	    <entry><literal>-wx</literal></entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>4</entry>
-	    <entry>Les, ingen skriv, ingen eksekver</entry>
-	    <entry><literal>r--</literal></entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>5</entry>
-	    <entry>Les, ingen skriv, eksekver</entry>
-	    <entry><literal>r-x</literal></entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>6</entry>
-	    <entry>Les, skriv, ingen eksekver</entry>
-	    <entry><literal>rw-</literal></entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>7</entry>
-	    <entry>Les, skriv, eksekver</entry>
-	    <entry><literal>rwx</literal></entry>
-	  </row>
-	</tbody>
-      </tgroup>
-    </informaltable>
-    <indexterm>
-      <primary><command>ls</command></primary>
-    </indexterm>
-    <indexterm><primary>directories</primary></indexterm>
-
-	<para>Du kan bruke <option>-l</option> kommandolinjeargumentet
-	til &man.ls.1; for å se en lang katalogliste som inkluderer en kolonne
-	med informasjon om en fil's rettigheter for eier, gruppe og alle andre.
-	For eksempel, en <command>ls -l</command> i en arbitrær katalog kan vise:</para>
-
-    <screen>&prompt.user; <userinput>ls -l</userinput>
-total 530
--rw-r--r--  1 root  wheel     512 Sep  5 12:31 minfil
--rw-r--r--  1 root  wheel     512 Sep  5 12:31 annenfil
--rw-r--r--  1 root  wheel    7680 Sep  5 12:31 epost.txt
-...</screen>
-
-    <para>Det neste bildet viser hvordan den første kolonnen av <command>ls -l</command>
-    er brutt ned:</para>
-
-    <screen>-rw-r--r--</screen>
-
-	<para>Den første (venstre> bokstaven forteller om denne filen er en vanlig fil,
-	en katalog, en spesiell "character device", en "socket", eller en annen pseuo-fil
-	komponent. I dette tilfellet indikerer <literal>-</literal> en vanlig fil.
-	De neste tre bokstavene i dette eksempelet, <literal>rw-</literal>, gir
-	rettigheter for eieren av fila. De neste tre bokstavene, <literal>r--</literal>,
-	gir rettigheter for gruppa fila hører til. De siste tre bokstavene, <literal>r--</literal>,
-	gir rettigheter for resten av verden. En strek betyr at rettigheten er skrudd av.
-	For denne fila er rettighetene satt så eieren kan lese og skrive til fila, gruppa
-	kan lese fila og resten av verden kan bare lese fila. Ifølge tabellen over vil
-	rettighetene for denne fila bli <literal>644</literal> hvor hvert nummer representerer
-	de tre delene av fila's rettigheter.</para>
-
-	<para>Dette er vel og bra men hvordan kontrollerer systemet rettigheter
-	på komponenter? &os; ser på de fleste komponenter som en fil som programmer
-	kan åpne, lese og skrive til akkurat som en hvilken som helst annen fil. Disse
-	spesielle komponentfilene er lagret i <filename>/dev</filename> katalogen,</para>
-
-    <para>Kataloger blir også sett på som filer. De har les, skriv og eksekver-
-    rettigheter. Eksekverbiten på en katalog har en litt annen mening enn
-    på filer. Når en katalog er merket eksekverbar betyr det at man kan gå inn
-    i den, dvs at det er mulig å <quote>cd</quote> (forandre katalog) inn i den.
-    Dette betyr også at inne i katalogen er det nå tilgang til filer (om rettighetene
-    på selve filene tillater det).</para>
-
-    <para>Om man ønsker å liste filer i en katalog, må man ha leserettighet
-    på katalogen. Oom man ønsker å slette en fil som man vet navnet på, trenger
-    man å ha skriv <emphasis>og</emphasis> eksekverrettigheter på katalogen hvor
-    fila ligger.</para>
-
-    <para>Det er flere rettighetsbiter enn rwx, men de er primært brukt i spesielle
-    tilfeller slik som "setuid" binærfiler og "sticky" kataloger.
-    Om du ønsker mer informasjon om filrettigheter og hvordan sette dem, les
-    &man.chmod.1; manualsiden.</para>
-
-    <sect2>
-      <sect2info>
-	<authorgroup>
-	  <author>
-	    <firstname>Tom</firstname>
-	    <surname>Rhodes</surname>
-	    <contrib>Contributed by </contrib>
-	  </author>
-	</authorgroup>
-	  </sect2info>
-
-      <title>Symbolske Rettigheter</title>
-      <indexterm><primary>Permissions</primary><secondary>symbolic</secondary></indexterm>
-
-	<para>Symbolske rettigheter er avogtil referert til som symbolske utrykk. Disse
-	bruker bokstaver istedet for oktale verdier for å gi rettigheter til filer
-	eller kataloger. Symbolske utrykk bruker (hvem) (handling) (rettighet) og følgende
-	verdier er tilgjengelige:</para>
-
-      <informaltable frame="none">
-	<tgroup cols="3">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Opsjon</entry>
-	      <entry>Bokstav</entry>
-	      <entry>Representerer</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	<tbody>
-	  <row>
-	    <entry>(hvem)</entry>
-	    <entry>u</entry>
-	    <entry>Bruker</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(hvem)</entry>
-	    <entry>g</entry>
-	    <entry>Eier av gruppe</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(hvem)</entry>
-	    <entry>o</entry>
-	    <entry>Andre</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(hvem)</entry>
-	    <entry>a</entry>
-	    <entry>Alle (<quote>verden</quote>)</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(handling)</entry>
-	    <entry>+</entry>
-	    <entry>Legge til rettighet</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(handling)</entry>
-	    <entry>-</entry>
-	    <entry>Ta bort rettighet</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(handling)</entry>
-	    <entry>=</entry>
-	    <entry>Sette rettighet</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(rettighet)</entry>
-	    <entry>r</entry>
-	    <entry>Les</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(rettighet)</entry>
-	    <entry>w</entry>
-	    <entry>Skriv</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(rettighet)</entry>
-	    <entry>x</entry>
-	    <entry>Eksekver</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(rettighet)</entry>
-	    <entry>t</entry>
-	    <entry>"Sticky bit"</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry>(rettighet)</entry>
-	    <entry>s</entry>
-	    <entry>Sett UID eller GID</entry>
-	  </row>
-	</tbody>
-      </tgroup>
-    </informaltable>
-
-	<para>Disse verdiene blir brukt med &man.chmod.1; kommandoen
-	akkurat som før, men med bokstaver istedet for nummer. For eksempel
-	kan du bruke følgende kommando til å blokkere andre brukere fra å
-	ha tilgang til <replaceable>FIL</replaceable>:</para>
-
-    <screen>&prompt.user; <userinput>chmod go= FIL</userinput></screen>
-
-	<para>En kommaseparert liste kan brukes når mer enn en forandring på
-	en fil gjøres. For eksempel, følgende kommando vil ta vekk gruppe og
-	<quote>verden</quote> skriverettighet på <replaceable>FIL</replaceable>,
-	og deretter legger den til eksekverrettighet for alle:</para>
-
-    <screen>&prompt.user; <userinput>chmod go-w,a+x <replaceable>FIL</replaceable></userinput></screen>
-
-<!--
-    <para>Most users will not notice this, but it should be pointed out
-      that using the octal method will only set or assign permissions to
-      a file; it does not add or delete them.</para>
--->
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="dirstructure">
-    <title>Katalogstruktur</title>
-    <indexterm><primary>directory hierarchy</primary></indexterm>
-
-	<para>&os; katalogstrukturen er fundamental for å forstå
-	hvordan systemet fungerer i praksis. Den viktigste konseptet
-	er rotkatalogen, <quote>/</quote>. Denne katalogen er den første
-	monterte katalogen ved oppstart og den inneholder basesystemet
-	som trengs for å klargjøre operativsystemet for multibruker.
-	Rotkatalogen inneholder også monteringspunkter for alle andre
-	filsystemer du tenker på å montere.</para>
-
-    <para>Et monterinspunkt er en katalog hvor andre filsystemer kan bli
-    "satt på" rotfilsystemet. Vanlige monteringspunkter inkluderer
-     <filename>/usr</filename>, <filename>/var</filename>,
-     <filename>/mnt</filename>, og <filename>/cdrom</filename>.
-     Disse katalogene er som regel referert til linjer i <filename>/etc/fstab</filename>
-     fila. <filename>/etc/fstab</filename> er en tabell over forskjellige
-     filsystemer og monteringspunkter systemet har til rådighet.
-     Mesteparten av filsystemene i <filename>/etc/fstab</filename> er
-     montert automatisk ved oppstart fra skriptet &man.rc.8;. Om et filsystem
-     har opsjonen <option>noauto</option>, vil det ikke bli montert automatisk.
-     Se &man.fstab.5; manualsiden for mer informasjon om formatet på
-     <filename>/etc/fstab</filename> filen og hvilke innstillinger tilgjengelige.</para>
-
-	<para>En komplett beskrivelse av filsystem-hierakiet finnes i
-	  &man.hier.7;. Her følger en liten oversikt over de mest
-	  vanlige katalogene.</para>
-
-    <para>
-      <informaltable frame="none">
-        <tgroup cols="2">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Katalog</entry>
-	      <entry>Beskrivelse</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-	  <tbody>
-            <row>
-	      <entry><filename class="directory">/</filename></entry>
-	      <entry>Rotkatalogen på filsystemet.</entry>
-            </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/bin/</filename></entry>
-	      <entry>Brukerprogrammer for både singelbruker og multibruker-
-	      miljøer.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/boot/</filename></entry>
-	      <entry>Programmer og konfigurasjonsfiler brukt under
-	      oppstart av operativsystemet.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/boot/defaults/</filename></entry>
-	      <entry>Standard "bootstrapping" konfigurasjonsfiler; se
-	      &man.loader.conf.5;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/dev/</filename></entry>
-	      <entry>Komponentnoder; se &man.intro.4;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/etc/</filename></entry>
-	      <entry>Systemkonfigurasjonsfiler og skript.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/etc/defaults/</filename></entry>
-	      <entry>Standard systemkonfigurasjonsfiler; se &man.rc.8;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/etc/mail/</filename></entry>
-	      <entry>Konfigurasjonsfiler for mail transport agents slik som
-		&man.sendmail.8;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/etc/namedb/</filename></entry>
-	      <entry><command>named</command> konfigurasjonsfiler; se
-	      &man.named.8;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/etc/periodic/</filename></entry>
-	      <entry>Skript som kjøres daglig, ukentlig, og månedtlig,
-		via &man.cron.8;; se &man.periodic.8;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/etc/ppp/</filename></entry>
-	      <entry><command>ppp</command> konfigurasjonsfiler; se
-	      &man.ppp.8;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/mnt/</filename></entry>
-	      <entry>Tom katalog som normalt blir brukt av administratorer for
-	      å montere temporære filsystemer.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/proc/</filename></entry>
-	      <entry>Process file system; se &man.procfs.5;,
-	      &man.mount.procfs.8;.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/root/</filename></entry>
-	      <entry>Hjemmekatalog for <username>root</username>
-	      kontoen.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/sbin/</filename></entry>
-	    <entry>Systemprogrammer og administrasjonsprogrammer for både
-	    enbruker og flerbrukermiljøer.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/stand/</filename></entry>
-	      <entry>Programmer brukt i enbrukermiljø, "standalone".</entry>
-	    </row>
-
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/tmp/</filename></entry>
-	      <entry>Temporære filer, som regel et &man.mfs.8;
-		minnebasert filsystem (innholdet av <filename
-		class="directory">/tmp</filename> er som regel IKKE
-		beholdt om systemet restarter).</entry>
-	    </row>
-
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/</filename></entry>
-	      <entry>De fleste brukerprogrammer og applikasjoner.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/bin/</filename></entry>
-	      <entry>Vanlige programmer, programmeringsverktøy og applikasjoner.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/include/</filename></entry>
-	      <entry>Vanlige C include filer.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/lib/</filename></entry>
-	      <entry>Arkiveringsbiblioteker.</entry>
-	    </row>
-
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/libdata/</filename></entry>
-	      <entry>Forskjellige applikasjonsdatafiler.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/libexec/</filename></entry>
-	      <entry>System daemons & systemprogrammer (eksekvert av andre
-		programmer).</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/local/</filename></entry>
-
-		  <entry>Lokale eksekverbare filer, biblioteker, osv. Også
-		  brukt som standard destinasjon for &os; portstreet.
-		  Inne i <filename>/usr/local</filename> skal den generelle
-		  layout'en i &man.hier.7; for <filename>/usr</filename> bli
-		  brukt. Et par unntak er man katalogen, som ligger under
-		  <filename>/usr/local</filename> istedetfor under
-		  <filename>/usr/local/share</filename> og ports-
-		  dokumentasjonen som er i <filename>share/doc/<replaceable>port</replaceable></filename>.
-	      </entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/obj/</filename></entry>
-	      <entry>Arkitekturspesifikkt tre som blir opprettet ved bygging av
-		<filename>/usr/src</filename> treet.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/ports</filename></entry>
-	      <entry>&os; ports collection (om installert).</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/sbin/</filename></entry>
-	      <entry>System daemons & systemprogrammer (eksekvert av brukere).</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/share/</filename></entry>
-	      <entry>Arkitekturløse filer.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/usr/src/</filename></entry>
-	      <entry>BSD og/eller lokale kodefiler.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename
-	      class="directory">/usr/X11R6/</filename></entry>
-	      <entry>X11R6 eksekverbare filer, biblioteker, osv
-	      (om installert).</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/var/</filename></entry>
-	      <entry>Logging, temporære filer, spool-filer, osv.
-	      </entry>
-	    </row>
-
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/var/log/</filename></entry>
-	      <entry>Forskjellige typer systemloggfiler.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/var/mail/</filename></entry>
-	      <entry>Mailboksfiler for brukere.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/var/spool/</filename></entry>
-	      <entry>Forskjellige printer og postspooling-kataloger.
-	      </entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename class="directory">/var/tmp/</filename></entry>
-	      <entry>Temporære filer som blir beholdt ved systemrestart.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><filename>/var/yp</filename></entry>
-	      <entry>NIS maps.</entry>
-	    </row>
-
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </informaltable>
-    </para>
-
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="disk-organization">
-      <title>Diskorganisering</title>
-
-	      <para>Den minste organiseringen som &os; bruker for å finne filer
-   er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe
-   som betyr at <filename>readme.txt</filename> og <filename>README.TXT
-   </filename> er to forskjellige filer. &os; bruker ikke etternavnet
-	(<filename>.txt</filename> på en fil for å finne ut om filen er et
-	 program, et dokument eller noen annen form for data.</para>
-
-   <para>Filer er lagret i kataloger. En katalog kan inneholde ingen filer
-	 eller mange hundre av dem. En katalog kan også inneholde andre kataloger
-	 noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre.
-	 Dette gjør det mye lettere å organisere data.</para>
-
-   <para>Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen
-	 et navn, fulgt av en slash, <literal>/</literal>,
-	 som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har
- 	katalog <filename>foo</filename>, som inneholder katalog
- 	<filename>bar</filename>, som igjen inneholder filen
- 	<filename>readme.txt</filename>, så blir det fulle navnet, eller
- 	<firstterm>stien</firstterm> til filen:
-	<filename>foo/bar/readme.txt</filename>.</para>
-
-   <para>Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem
-   	inneholder en katalog øverst i treet som kalles <firstterm>
-   	rotkatalogen</firstterm> for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan
-   	så inneholde andre kataloger.</para>
-
-    <para>Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har
-   	brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker
-   	<literal>\</literal> for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS
-   	bruker <literal>:</literal>.</para>
-
-    <para>&os; bruker ikke bokstaver for å angi <firstterm>drev</firstterm>
-   	eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive
-   	<filename>c:/foo/bar/readme.txt</filename> på &os;.</para>
-
-    <para>Istedenfor er ett filsystem markert som <firstterm>rotfilsystem</firstterm>.
-	Rotfilsystemet's rootkatalog er referert til som <literal>/</literal>.
-	Hvilket som helst annet filsystem er så <firstterm>montert (mountet)</firstterm>
-	under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt &os;
-	system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk.</para>
-
-    <para>Si at du har tre filsystemer kalt <literal>A</literal>,
-	<literal>B</literal>, og <literal>C</literal>.  Hvert filsystem har
-	en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt
-	<literal>A1</literal>, <literal>A2</literal> (og det samme for de andre:
-	<literal>B1</literal>, <literal>B2</literal> og
-	<literal>C1</literal>, <literal>C2</literal>).</para>
-
-    <para>Kall <literal>A</literal> for rotfilsystemet.  Hvis du brukte kommandoen
-	<command>ls</command> for å se på innholdet til denne katalogen
-	ville du se to underkataloger, <literal>A1</literal> og
-	<literal>A2</literal>.  <firstterm>Katalogtreet</firstterm>
-	ser ut som dette:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |
- `--- A2</literallayout>
-
-    <para>Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem.
-	Så si nå at du monterer filsystemet <literal>B</literal> på katalogen
-	<literal>A1</literal>.  Rotkatalogen til <literal>B</literal> erstatter
-	<literal>A1</literal>, og katalogene i <literal>B</literal> kommer opp
-	som følger:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |     |
- |     +--- B1
- |     |
- |     `--- B2
- |
- `--- A2</literallayout>
-
-    <para>Filer som er i katalogene <literal>B1</literal> eller
-	<literal>B2</literal> kan nåes ved å følge stien
-	<filename>/A1/B1</filename> eller <filename>/A1/B2</filename>
-	Filer som var i <filename>/A1</filename> har blitt gjemt.
-	De vil dukke opp hvis <literal>B</literal> er
-	<firstterm>avmontert (unmounted)</firstterm> fra A.</para>
-
-    <para>Hvis <literal>B</literal> hadde blitt montert på <literal>A2</literal>
-	ville diagrammet sett slik ut:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |
- `--- A2
-       |
-       +--- B1
-       |
-       `--- B2</literallayout>
-
-    <para>og stiene ville blitt <filename>/A2/B1</filename> og
-	<filename>/A2/B2</filename>.</para>
-
-    <para>Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi
-	fortsetter med det forrige eksempelet: <literal>C</literal>
-	filsystemet kunne bli montert på toppen av <literal>B1</literal>
-	katalogen i <literal>B</literal> filsystemet.
-	Diagrammet ser da slik ut:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |
- `--- A2
-       |
-       +--- B1
-       |     |
-       |     +--- C1
-       |     |
-       |     `--- C2
-       |
-       `--- B2</literallayout>
-
-    <para>Eller <literal>C</literal> kunne bli montert direkte på
-	<literal>A</literal> filsystemet, under <literal>A1</literal>
-	katalogen:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |     |
- |     +--- C1
- |     |
- |     `--- C2
- |
- `--- A2
-       |
-       +--- B1
-       |
-       `--- B2</literallayout>
-
-    <para>Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk
-   	til, kommandoen <command>join</command>.</para>
-
-    <para>Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om.
-   	Når du installerer &os; lager du filsystemer og bestemmer hvor du
-   	skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til
-   	en ny disk.</para>
-
-    <para>Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre.
-   	Det er noen bakdeler ved dette og en fordel.</para>
-
-         <itemizedlist>
-   	<title>Fordelene Ved Flere Filsystemer</title>
-
-   	<listitem>
-   	  <para>Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige <firstterm>
-   	  monteringsinnstillinger</firstterm>. For eksempel, hvis du planlegger nøye så
-   	  kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse
-   	  sletter eller editerer en kritisk fil.</para>
-   	</listitem>
-
-   	<listitem>
-   	  <para>&os; optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold
-   	  til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder
-   	  mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem
-   	  som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil
-   	  denne optimaliseringen ikke fungere.</para>
-   	</listitem>
-
-   	<listitem>
-   	  <para>&os;'s filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle
-   	  miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen
-   	  på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer
-   	  sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data
-   	  fra backup om nødvendig.</para>
-   	</listitem>
-         </itemizedlist>
-
-         <itemizedlist>
-   	<title>Fordelen Med Et Enkelt Filsystem</title>
-
-   	<listitem>
-   	  <para>Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et
-   	  filsystem når du installerer &os; og gir det en størrelse
-   	  kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen.
-   	  Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet
-   	  til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen.</para>
-
-   	<listitem>
-   	  <para></para>
-
-   	  <important>
-   	    <para>&os; 4.4 og oppover har en spesiell kommando,
-   	    &man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å
-   	    utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup.
-   	    Problemet er derfor borte.</para>
-   	  </important>
-   	</listitem>
-         </itemizedlist>
-
-
-    <para>Filesystems are contained in partitions.  This does not have the
-	same meaning as the common usage of the term partition (for example, &ms-dos;
-	partition), because of &os;'s &unix; heritage.  Each partition is
-	identified by a letter from <literal>a</literal> through to
-	<literal>h</literal>.  Each partition can contain only one filesystem,
-	which means that filesystems are often described by either their
-	typical mount point in the filesystem hierarchy, or the letter of the
-	partition they are contained in.</para>
-
-      <para>&os; also uses disk space for <firstterm>swap
-	  space</firstterm>.  Swap space provides &os; with
-	<firstterm>virtual memory</firstterm>.  This allows your computer to
-	behave as though it has much more memory than it actually does.  When
-	&os; runs out of memory it moves some of the data that is not
-	currently being used to the swap space, and moves it back in (moving
-	something else out) when it needs it.</para>
-
-      <para>Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen
-	som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av
-	&os;'s Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav,
-	<literal>a</literal> til <literal>h</literal>. Hver partisjon kan bare
-	inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir
-	beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller
-	bokstaven på partisjonen de finnes i.</para>
-
-      <para>&os; bruker også diskplass for <firstterm>swap</firstterm>. Swap
-	er &os;'s versjon av <firstterm>virtuelt minne</firstterm>. Dette gjør
-	at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk
-	har. Når &os; går tom for minne, flytter den en del av data'en som
-	i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake
-	(og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det.</para>
-
-      <para>Noen partisjoner har noen spesielle navn assosiert.</para>
-
-      <informaltable frame="none">
-	<tgroup cols="2">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Partisjon</entry>
-
-	      <entry>Navn</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	  <tbody>
-	    <row>
-	      <entry><literal>a</literal></entry>
-
-	      <entry>Vanligvis inneholder rotfilsystemet</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>b</literal></entry>
-
-	      <entry>Vanligvis inneholder swap</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>c</literal></entry>
-
-	      <entry>Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør
-	        at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en
-	        bad block skanner) kan jobbe på <literal>c</literal> partisjonen.
-	        Du vil ikke vanligvis lage et filsystem på denne partisjonen.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>d</literal></entry>
-
-	      <entry>Partisjon <literal>d</literal> pleide å ha en spesiell
-		mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen
-	        programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe
-		på partisjon <literal>d</literal>, så <application>Sysinstall</application>
-		vil vanligvis ikke lage partisjon <literal>d</literal>.</entry>
-	    </row>
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </informaltable>
-
-      <para>Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva &os;
-	kaller en <firstterm>slice</firstterm> (del). En del er hva &os;
-	kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av &os;'s Unixbakgrunn.
-	Deler er nummerert fra 1 til 4.</para>
-
-	<indexterm><primary>slices</primary></indexterm>
-	<indexterm><primary>partisjoner</primary></indexterm>
-	<indexterm><primary>farlig dedikering</primary></indexterm>
-
-      <para>Delnummre følger komponentnavnet, putter en <literal>
-	s</literal> foran og starter med 1. Så <quote>da0<emphasis>
-	s1</emphasis></quote> er den første delen på den første
-	SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk
-	men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt
-	type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så
-	<quote>ad0<emphasis>s5</emphasis></quote> er den første
-	utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av
-	filsystemer som forventer å okkupere en del.</para>
-
-      <para>Deler som er <quote>farlig dedikerte</quote> fysiske
-	drev og andre drev inneholder
-	<firstterm>partisjoner</firstterm>, som er representert som
-	bokstaver fra <literal>a</literal> til <literal>h</literal>.
-	Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så
-	<quote>da0<emphasis>a</emphasis></quote> er a-partisjonen på det
-	første da drevet, noe som er <quote>farlig dedikert</quote>.
-	<quote>ad1s3<emphasis>e</emphasis></quote> er den femte partisjonen
-	i den tredje delen av den andre IDE disken.</para>
-
-      <para>Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en
-	kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken
-	disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering.
-	Vanlige koder som du vil se er listet i
-	<xref linkend="basics-dev-codes">.</para>
-
-      <para>Når du refererer til en partisjon så krever &os; at du også
-	navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du referer
-	til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å
-	liste opp disknavnet <literal>s</literal>, delnummeret og så
-	partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i
-	<xref linkend="basics-disk-slice-part">.</para>
-
-      <para><xref linkend="basics-concept-disk-model"> viser en konseptuell
-	modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere.</para>
-
-      <para>For å kunne installere &os; må du først konfigurere disk-delene.
-	Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for &os;, og til
-	slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge
-	hvor filsystemet skal bli montert.</para>
-
-      <table frame="none" pgwide="1" id="basics-dev-codes">
-	<title>Vanlige Disk-koder</title>
-
-		<tgroup cols="2">
-		  <thead>
-		    <row>
-		      <entry>Kode</entry>
-
-		      <entry>Mening</entry>
-		    </row>
-		  </thead>
-
-		  <tbody>
-		    <row>
-		      <entry><devicename>ad</devicename></entry>
-
-		      <entry>ATAPI (IDE) disk</entry>
-		    </row>
-
-		    <row>
-		      <entry><devicename>da</devicename></entry>
-
-		      <entry>SCSI direct access disk</entry>
-		    </row>
-
-		    <row>
-		      <entry><devicename>acd</devicename></entry>
-
-		      <entry>ATAPI (IDE) CDROM</entry>
-		    </row>
-
-		    <row>
-		      <entry><devicename>cd</devicename></entry>
-
-		      <entry>SCSI CDROM</entry>
-		    </row>
-
-		    <row>
-		      <entry><devicename>fd</devicename></entry>
-
-		      <entry>Diskett</entry>
-		    </row>
-		  </tbody>
-		</tgroup>
-	      </table>
-
-      <example id="basics-disk-slice-part">
-		<title>Eksempel på Disk, Del, og Partisjonnavn</title>
-
-		<informaltable frame="none">
-		  <tgroup cols="2">
-		    <thead>
-		      <row>
-			<entry>Navn</entry>
-
-			<entry>Mening</entry>
-		      </row>
-		    </thead>
-
-		    <tbody>
-		      <row>
-			<entry><literal>ad0s1a</literal></entry>
-
-			<entry>Den første partisjonen (<literal>a</literal>) på den første
-			  delen (<literal>s1</literal>) på den første IDE disken
-			  (<literal>ad0</literal>).</entry>
-		      </row>
-
-		      <row>
-			<entry><literal>da1s2e</literal></entry>
-
-			<entry>Den femte partisjonen (<literal>e</literal>) på den
-			  andre delen (<literal>s2</literal>) på den andre SCSI disken
-			  (<literal>da1</literal>).</entry>
-		      </row>
-		    </tbody>
-		  </tgroup>
-		</informaltable>
-	      </example>
-
-      <example id="basics-concept-disk-model">
-	<title>Konseptuell Modell av en Disk</title>
-
-	<para>Dette diagrammet viser &os;'s syn på den første IDE-disken
-	  på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to
-	  2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk,
-	  <devicename>C:</devicename> og den andre delen inneholder en
-	  &os; installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av &os; har tre
-	  partisjoner og en swap-partisjon.</para>
-
-	<para>De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver.  Partisjon
-	  <literal>a</literal> vil bil bruk som rotfilsystem,
-	  <literal>e</literal> for <filename>/var</filename> katalog-
-	  hierarkiet, og <literal>f</literal> for
-	  <filename>/usr</filename> kataloghierakiet.</para>
-
-        <mediaobject>
-          <imageobject>
-            <imagedata fileref="install/disk-layout">
-          </imageobject>
-
-          <textobject>
-	    <literallayout class="monospaced">.-----------------.  --.
-|                 |    |
-|  DOS / Windows  |    |
-:                 :     >  Første del, ad0s1
-:                 :    |
-|                 |    |
-:=================:  ==:                               --.
-|                 |    |  Partisjon a, montert som /     |
-|                 |     > referert til som ad0s2a        |
-|                 |    |                                 |
-:-----------------:  ==:                                 |
-|                 |    |  Partisjon b, brukt som swap    |
-|                 |     > referert til som ad0s2b        |
-|                 |    |                                 |
-:-----------------:  ==:                                 |  Partisjon c, intet
-|                 |    |  Partisjon e, brukt som /var     > filsystem, hele
-|                 |     > referert til som ad0s2e        |  &os; delen,
-|                 |    |                                 |  ad0s2c
-:-----------------:  ==:                                 |
-|                 |    |                                 |
-:                 :    |  Partisjon f, brukt som /usr    |
-:                 :     > referert til som ad0s2f        |
-:                 :    |                                 |
-|                 |    |                                 |
-|                 |  --'                                 |
-`-----------------'                                    --'</literallayout>
-          </textobject>
-        </mediaobject>
-      </example>
-  </sect1>
-
-
-
-  <sect1 id="mount-unmount">
-    <title>Montering og Demontering av Filsystemer</title>
-
-	<para>Det er best å se for seg et filsystem som et tre
-      med sin rot <filename>/</filename>.
-      <filename>/dev</filename>, <filename>/usr</filename>, og de
-      andre katalogene i rotkatalogen er grener, som kan
-      ha sine egne grener, slik som
-      <filename>/usr/local</filename>, osv.</para>
-
-    <indexterm><primary>root file system</primary></indexterm>
-
-	<para>Det er forskjellige grunner til å ha disse katalogene på
-      forskjellige filsystemer.  <filename>/var</filename>
-      inneholder katalogene <filename>log/</filename>,
-      <filename>spool/</filename>,
-      og andre typer av temporære filer, og kan bli fulle.
-      Å fylle opp rotfilsystemet er en dårlig ide, så å splitte
-	  <filename>/var</filename> fra
-      <filename>/</filename> er som regel en mye bedre ide.</para>
-
-    <para>En annen vanlig grunn til at det er smart å ha en del katalogtrær
-    på andre filsystemer er om de skal legges på separate fysiske disker,
-    eller er sparate virtuelle disker slik som <link linkend="network-nfs">
-    Network File System</link> monteringer eller CDROM drev.</para>
-
-    <sect2 id="disks-fstab">
-      <title><filename>fstab</filename> Filen</title>
-      <indexterm>
-	<primary>file systems</primary>
-	<secondary>mounted with fstab</secondary>
-      </indexterm>
-
-	<para>I <link linkend="boot">oppstartsprosessen</link> blir
-	filsystemene listet i <filename>/etc/fstab</filename> automatisk
-	montert (så lenge de ikke er listet med
-	<option>noauto</option> opsjonen).</para>
-
-      <para><filename>/etc/fstab</filename> fila inneholder en liste
-	av linjer som ser slik ut:</para>
-
-      <programlisting><replaceable>device</replaceable>       <replaceable>/mount-point</replaceable> <replaceable>fstype</replaceable>     <replaceable>options</replaceable>      <replaceable>dumpfreq</replaceable>     <replaceable>passno</replaceable></programlisting>
-
-      <variablelist>
-	<varlistentry>
-	  <term><literal>device</literal></term>
-	  <listitem>
-	    <para>Et "device"-navn (som skal eksistere), blir forklart i
-	      <xref linkend="disks-naming">.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><literal>mount-point</literal></term>
-
-	  <listitem><para>En katalog (som skal eksistere), som
-	  	filsystemet monteres i.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><literal>fstype</literal></term>
-
-	  <listitem><para>Filsystemtype som
-		&man.mount.8; skal bruke.  Standard &os; filsystemnavn er
-	      <literal>ufs</literal>.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><literal>options</literal></term>
-
-	<listitem><para>Enten <option>rw</option> for les-skriv-
-	      filsystemer, eller <option>ro</option> for kun-les-
-	      filsystemer, fulgt av andre innstillinger som kanskje trengs.
-	      En vanlig innstilling er <option>noauto</option> for
-	      filsystemer som ikke blir automatisk montert ved oppstart.
-	      Andre innstillinger er listet i &man.mount.8; manualsiden.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><literal>dumpfreq</literal></term>
-
-         <listitem><para>Dette blir brukt av &man.dump.8; for å finne ut av
-	             hvilke filsystemer som trenger å dumpes. Om ikke feltet finnes,
-	             gåes det utifra en verdi av null.</para>
-	         </listitem>
-	       </varlistentry>
-
-       <varlistentry>
-         <term><literal>passno</literal></term>
-
-     <listitem>
-           <para>Denne innstillingen indikerer hvilken rekkefølge
-           filsystemer blir sjekket på. Filsystemer som ikke trenger
-           eller ikke skal bli sjekket må ha <literal>passno</literal> satt til
-           null. Rotfilsystemet (som må sjekkes før alt annet) må ha
-           <literal>passno</literal> satt til større enn 1. Hvis flere
-           enn ett filsystem har det samme <literal>passno</literal> så vil
-           &man.fsck.8; prøve å sjekke filsystemene paralellt om mulig.</para>
-         </listitem>
-	</varlistentry>
-      </variablelist>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="disks-mount">
-      <title>Kommandoen <command>mount</command></title>
-      <indexterm>
-	<primary>file systems</primary>
-	<secondary>mounting</secondary>
-      </indexterm>
-
-      <para>&man.mount.8; kommandoen brukes til å montere filsystemer.</para>
-
-	  <para>I sin basiske form, bruker du:</para>
-
-	<informalexample>
-	<screen>&prompt.root; <userinput>mount <replaceable>device</replaceable> <replaceable>mountpoint</replaceable></userinput></screen>
-      </informalexample>
-
-      <para>Det er mange innstillinger, som forklart i
-      &man.mount.8; manualsiden, men de mest vanlige er:</para>
-
-      <variablelist>
-	<title>Monteringsinnstillinger</title>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><option>-a</option></term>
-
-	<listitem>
-	    <para>Monter alle filsystemer listet i <filename>/etc/fstab</filename>,
-	    bortsett fra dem merket <quote>noauto</quote>, ekskludert av <option>
-	    -t</option> flagget, eller de som allerede er montert.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><option>-d</option></term>
-
-  <listitem>
-	    <para>Gjør alt bortsett fra det faktiske monter-systemkallet.
-	    Denne innstillingen er fin å ha når den brukes sammen med
-	    <option>-v</option> for å finne ut hva &man.mount.8; faktisk
-	    prøver å gjøre.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><option>-f</option></term>
-
-	<listitem>
-	    <para>Monter et urent filsystem uansett (kan være
-	    farlig), eller tar bort skrivetilgangen når man nedgraderer
-	    et filsystem's monteringsstatus fra les-skriv til kun-les.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-          <term><option>-r</option></term>
-
-	<listitem>
-	    <para>Monter et filsystem kun-les. Dette er det samme som
-	    å bruke <option>rdonly</option> argumentet til
-	    <option>-o</option> innstillingen.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><option>-t</option>
-	    <replaceable>fstype</replaceable></term>
-
-	<listitem>
-	    <para>Monter gitte filsystem som den gitte filsystemtypen
-	    eller monter bare filsystemer av gitte type, om
-	    <option>-a</option> innstillingen er tatt med.</para>
-
-	    <para><quote>ufs</quote> ufs er standard filsystemtype.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><option>-u</option></term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Oppdater monteringsinnstillinger på filsystemet.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><option>-v</option></term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Ekstra informasjon.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term><option>-w</option></term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Monter filsystemet skriv-les.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-      </variablelist>
-
-	<para><option>-o</option> innstillingen tar en kommaseparert liste
-	av innstillinger, inkludert følgende:</para>
-
-      <variablelist>
-	<varlistentry>
-	  <term>nodev</term>
-
-	<listitem>
-	    <para>Ikke aktiver spesielle "devices" på filsystemet.
-	    Dette er en god sikkerhetsinnstilling.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>noexec</term>
-
-	  <listitem>
-              <para>Ikke tillat eksekvering av binærfiler på dette
-              filsystemet. Dette er også en god sikkerhetsinnstilling.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>nosuid</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Ikke aktiver setuid eller setgid flagg på filsystemet.
-	    Dette er en god sikkerhetsinnstilling.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-	</variablelist>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="disks-umount">
-      <title><command>umount</command> Kommandoen</title>
-      <indexterm>
-	<primary>file systems</primary>
-	<secondary>unmounting</secondary>
-      </indexterm>
-
-      <para>&man.umount.8; kommandoen tar, som et parameter, ett av et
-	monteringspunkt, ett "device"-navn, eller <option>-a</option> eller
-	<option>-A</option> innstillingene.</para>
-
-      <para>Alle former tar <option>-f</option> for å tvinge demontering,
-        og <option>-v</option> for ekstra informasjon.  Vær klar over at
-        <option>-f</option> som regel ikke er noen god ide.  Å tvinge
-        demontering av filsystemer kan krasje datamaskinen eller
-        skade data på filsystemet.</para>
-
-	<para><option>-a</option> og <option>-A</option> brukes til å
-	demontere alle monterte filsystemer, men antakeligvis modifisert av
-	filsystemtypene listet etter <option>-t</option>.
-	<option>-A</option> prøver ikke å demontere rotfilsystemet.</para>
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="basics-processes">
-    <title>Prosesser</title>
-
-	<para>&os; er et multi-tasking operativsystem. Dette betyr at det kan se
-	ut som at mer enn ett program kjører samtidig. Hvert enkelt program som kjører
-	til enhver tid blir kalt en <firstterm>prosess</firstterm> og det er en god
-	del systemprosesser som kjører hele tiden og som har som oppgave å sørge for
-	at systemet er funksjonelt.</para>
-
-	<para>Hver prosess har et unikt nummer kalt <firstterm>prosess-ID</firstterm>,
-	eller <firstterm>PID</firstterm> og som filer har hver enkelt prosess
-	en eier og ei gruppe. Eier og gruppeinformasjon blir brukt til å finne ut
-	hva slags filer og devices prosessen kan åpne ved å bruke filrettigheter
-	som forklart tidligere. De fleste prosesser har en foreldreprosess.
-	Foreldreprosessen er prosessen som startet dem. For eksempel, hvis du
-	skriver kommandoer til shellet, er shellet en prosess og alle kommandoer
-	du kjører også prosesser. Hver enkelt prosess du kjører på denne måten vil
-	ha shellet som sin foreldreprosess. Unntaket til denne regelen er en spesiell
-	prosess kalt &man.init.8;. <command>init</command> er alltid den første
-	prosessen, så dens PID er alltid 1. <command>init</command> blir startet
-	automatisk av kjernen når &os; starter opp.</para>
-
-	<para>To kommandoer er svært hendige for å se prosessene på systemet, &man.ps.1;
-	og &man.top.1;. <command>ps</command> kommandoen blir brukt til å vise en
-	statisk liste over alle prosesser som kjører i det øyeblikket og kan vise deres PID,
-	hvor mye minne de bruker, kommandolinjen de ble startet med, osv. <command>top</command>
-	viser alle prosesser som kjører og oppdaterer skjermen etter et par sekunder så du
-	kan se hva datamaskinen din gjør hele tiden.</para>
-
-	<para>Ved å skrive <command>ps</command> viser deg kun kommandoene som kjører og
-	er eid av deg selv:</para>
-
-    <screen>&prompt.user; <userinput>ps</userinput>
-  PID  TT  STAT      TIME COMMAND
-  298  p0  Ss     0:01.10 tcsh
- 7078  p0  S      2:40.88 xemacs mdoc.xsl (xemacs-21.1.14)
-37393  p0  I      0:03.11 xemacs freebsd.dsl (xemacs-21.1.14)
-48630  p0  S      2:50.89 /usr/local/lib/netscape-linux/navigator-linux-4.77.bi
-48730  p0  IW     0:00.00 (dns helper) (navigator-linux-)
-72210  p0  R+     0:00.00 ps
-  390  p1  Is     0:01.14 tcsh
- 7059  p2  Is+    1:36.18 /usr/local/bin/mutt -y
- 6688  p3  IWs    0:00.00 tcsh
-10735  p4  IWs    0:00.00 tcsh
-20256  p5  IWs    0:00.00 tcsh
-  262  v0  IWs    0:00.00 -tcsh (tcsh)
-  270  v0  IW+    0:00.00 /bin/sh /usr/X11R6/bin/startx -- -bpp 16
-  280  v0  IW+    0:00.00 xinit /home/nik/.xinitrc -- -bpp 16
-  284  v0  IW     0:00.00 /bin/sh /home/nik/.xinitrc
-  285  v0  S      0:38.45 /usr/X11R6/bin/sawfish</screen>
-
-    <para>Som du kan se i dette eksempelet er output fra &man.ps.1; organisert
-    i flere kolonner. <literal>PID</literal> er prosess-ID'en forklart tidligere.
-    Alle PIDs starter fra 1, går opp til 99999 og går ned til begynnelsen når du
-    går tom. <literal>TT</literal> kolonnen viser hvilken tty programmet kjører på
-    og kan sees bortifra for øyeblikket. <literal>STAT</literal> viser programmets
-    status og kan også ignoreres. <literal>TIME</literal> er hvor lenge programmet
-    har kjørt på CPU&mdash;'en. Dette er som regel ikke helt korrekt siden de fleste
-    programmer bruker mye tid på å vente på at ting skal skje før de trenger å bruke tid
-    på CPU'en.Til sist har vi <literal>COMMAND</literal> som er den faktiske kommandolinjen
-    brukt til å kjøre programmet.</para>
-
-	<para>&man.ps.1; supporterer mange forskjellige innstillinger for å forandre
-      informasjonen som blir vist.  En av de aller mest brukbare er
-      <literal>auxww</literal>.  <option>a</option> viser informasjon
-      om alle kjørende prosesser, ikke bare dine egne.  <option>u</option>
-      viser brukernavnet til eieren av prosessen samt minnebruk.
-      <option>x</option> viser informasjon om daemon-prosesser og
-      <option>ww</option> gjør at &man.ps.1; viser den fulle kommandolinjen
-      istedetfor å kutte den om den blir for lang til å passe til skjermen.</para>
-
-    <para>Informasjon fra &man.top.1; er ganske lik. Det kan se noe slikt ut:</para>
-
-    <screen>&prompt.user; <userinput>top</userinput>
-last pid: 72257;  load averages:  0.13,  0.09,  0.03    up 0+13:38:33  22:39:10
-47 processes:  1 running, 46 sleeping
-CPU states: 12.6% user,  0.0% nice,  7.8% system,  0.0% interrupt, 79.7% idle
-Mem: 36M Active, 5256K Inact, 13M Wired, 6312K Cache, 15M Buf, 408K Free
-Swap: 256M Total, 38M Used, 217M Free, 15% Inuse
-
-  PID USERNAME PRI NICE  SIZE    RES STATE    TIME   WCPU    CPU COMMAND
-72257 nik       28   0  1960K  1044K RUN      0:00 14.86%  1.42% top
- 7078 nik        2   0 15280K 10960K select   2:54  0.88%  0.88% xemacs-21.1.14
-  281 nik        2   0 18636K  7112K select   5:36  0.73%  0.73% XF86_SVGA
-  296 nik        2   0  3240K  1644K select   0:12  0.05%  0.05% xterm
-48630 nik        2   0 29816K  9148K select   3:18  0.00%  0.00% navigator-linu
-  175 root       2   0   924K   252K select   1:41  0.00%  0.00% syslogd
- 7059 nik        2   0  7260K  4644K poll     1:38  0.00%  0.00% mutt
-...</screen>
-
-	<para>Informasjonen kommer i to seksjoner. De første fem linjene viser
-	PID fra siste prosess som kjørte, gjennomsnittet av systembelastning
-	(hvor opptatt systemet er), oppetiden til systemet (tid siden siste
-	restart) og hva klokka er akkurat nå. De andre tingene i de øverste linjene
-	referer til hvor mange prosesser som faktisk kjører (47 i dette eksempelet),
-	hvor mye minne og swap som er brukt og hvor mye tid systemet bruker i
-	forskjellige CPU-tilstander.</para>
-
-	<para>Under er en serie med kolonner som inneholder liknende informasjon
-	som du kan få fra &man.ps.1;. Som før kan du se PID, brukernavn, hvor mye
-	CPU tid brukt og kommandoen som ble kjørt. &man.top.1; viser deg også
-	hvor mye minne prosessen bruker. Dette er vist i to kolonner, en for total
-	plass og en for resident plass&mdash;total plass er hvor mye minne
-	applikasjonen har trengt og resident plass er hvor mye den faktisk bruker
-	i øyeblikket. I dette eksempelet kan du se at <application>&netscape;</application> har
-	spurt etter nesten 30&nbsp;MB RAM, men for øyeblikket bruker 9&nbsp;MB.</para>
-
-    <para>&man.top.1; oppdaterer skjermbildet hvert andre sekund;
-      dette kan bli forandret med <option>s</option> innstillingen.</para>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="basics-daemons">
-    <title>Daemons, Signaler, og Dreping av Prosesser</title>
-
-    <para>Når du starter en editor er det enkelt å kontrollere den, for eksempel
-    fortelle den at den skal åpne en fil osv. Du kan gjøre dette fordi editoren
-    gir deg en grunnlag å gjøre det på samt at den er koblet til en <firstterm>
-    terminal</firstterm>. Noen programmer er ikke designet til å kjøre med
-    kontinuerlig brukerinput så de kobler seg fra terminalen med en gang
-    de får sjangsen. For eksempel, en webserver responderer til webforespørsler
-    hele dagen og trenger normalt ingen hjelp fra deg. Programmer som transporterer
-    e-post fra sted til sted er et annet eksempel på en slik applikasjonsklasse.</para>
-
-    <para>Vi kaller disse programmene <firstterm>daemons</firstterm>. Daemons
-    var karakterer i gresk mytologi, de var ikke gode og ikke onde men var som
-    noen små hjelpere som gjorde ting for menneskeheten nå og da. Akkurat som
-    webservere og postservere nå til dags gjør det samme. Det er derfor
-    BSD-maskoten har vært en glad daemon med sneakers og høygaffel.</para>
-
-	<para>Det er en konvensjon for å gi navn til programmer som vanligvis kjører
-	som daemons med en <quote>d</quote> på slutten. <application>BIND</application> er
-	Berkeley Internet Name Daemon (mens det faktiske programmet som kjøres kalles
-	<command>named</command>), applikasjonen <application>Apache</application> er
-	webserverprogrammet og kalles <command>httpd</command>, linjeprinterspooling
-	daemon kalles <command>lpd</command> osv. Dette er en konvensjon, ikke en regel.
-	For eksempel, den vanlige mail daemon for <application>Sendmail</application>
-	applikasjonen kalles <command>sendmail</command> og ikke <command>maild</command>.</para>
-
-    <para>Noen ganger trenger du å kommunisere med en daemonprosess.
-    Disse måtene å kommunisere på kalles <firstterm>signaler</firstterm> og du kan
-    kommunisere med en daemon (eller med andre kjørende prosesser) ved å sende den
-    et signal. Det er mange forskjellige typer signaler du kan sende&mdash;noen av
-    dem har en spesifikk mening mens andre blir lest av applikasjonen og applikasjonens
-    dokumentasjon kan fortelle deg hvordan den applikasjonen leser signaler. Du kan bare
-    sende et signal til en prosess som du eier. Om du sender et signal til noen
-    andres prosess med &man.kill.1; eller &man.kill.2; vil du ikke ha rettigheter
-    til å gjøre det. Unntaket til dette er <username>root</username> brukeren som
-    kan sende signaler til hvem som helst sine prosesser.</para>
-
-    <para>&os; vil også sende signaler til applikasjoner i noen tilfeller. Hvis
-    en applikasjon er dårlig skrevet og prøver å få tilgang til minne den ikke får lov
-    til å ha vil &os; sende signalet <firstterm>Segmentation Violation</firstterm>
-    til applikasjonen (<literal>SIGSEGV</literal>). Om en applikasjon har brukt
-    &man.alarm.3; systemkallet for å bli påminnet etter en viss tid har gått vil
-    den sende et Alarmsignal (<literal>SIGALRM</literal>) osv.</para>
-
-	<para>To signaler kan brukes til å stoppe en prosess,
-      <literal>SIGTERM</literal> og <literal>SIGKILL</literal>.
-      <literal>SIGTERM</literal> er den høflige måten å drepe en prosess på;
-      processen kan <emphasis>få tak i</emphasis> signalet, finne ut at du ønsker
-      å stenge den, lukke eventualle loggfiler den kan ha åpent, og generelt
-      avslutte det den holder på med før den stenger ned.  I noen tilfeller
-      kan en prosess fullstendig ignorere et <literal>SIGTERM</literal> signal
-      om den er i midten av en ting som ikke kan bli stoppet.</para>
-
-    <para><literal>SIGKILL</literal>blir ikke ignorert av en prosess.
-    Dette er <quote>Jeg bryr meg ikke om hva du gjør, stopp med en gang</quote>
-    signalet. Hvis du sender <literal>SIGKILL</literal> til en prosess, vil
-      &os; stoppe prosessen der og da<footnote>
-	<para>Dette er ikke helt riktig&mdash;det er en del ting som ikke kan bli forstyrret.
-	For eksempel, om prosessen prøver å lese fra ei fil som er på en annen
-	maskin på nettverket og den andre maskinen ikke svarer (den har blitt skrudd
-	av eller nettverket har feil) så vil prosessen være <quote>uforstyrrbar</quote>.
-	Etterhvert vil prosessen gå tom for tid, som regel etter to minutter. Når dette
-	skjer vil prosessen bli drept.</para>
-      </footnote>.</para>
-
-    <para>Andre signaler du kan bruke inkluderer
-      <literal>SIGHUP</literal>, <literal>SIGUSR1</literal>, og
-      <literal>SIGUSR2</literal>.  Dette er generelle signaler og
-      forskjellige applikasjoner vil gjøre forskjellige ting om de mottar
-      disse signalene.</para>
-
-    <para>Si at du har forandret din webservers konfigurasjonsfil&mdash;du vil
-    at webserveren skal lese fila på nytt. Du kan stoppe og restarte <command>
-    httpd</command>, men dette vil resultere i en kort perdiode hvor webserveren
-    din vil være nede. Dette er kanskje ikke hva du vil. De fleste daemons er skrevet
-    slik at om de mottar et <literal>SIGHUP</literal> signal så vil de lese sin
-    konfigurasjonsfil på nytt. Så istedet for å drepe og restarte <command>httpd</command>
-    kan du sende den <literal>SIGHUP</literal> signalet. Fordi det ikke er noen standard
-    måte å respondere til disse signalene på kan forskjellige daemons oppføre
-    seg forskjellig, så les dokumentasjonen de kommer med så du er helt sikker.</para>
-
-    <para>Signals are sent using the &man.kill.1; command, as this example
-      shows.</para>
-
-    <procedure>
-      <title>Sende et Signal Til en Prosess</title>
-
-      <para>Dette eksempelet viser hvordan sende et signal til &man.inetd.8;.
-	  	 <command>inetd</command> konfigurasjonsfilen er
-	  	<filename>/etc/inetd.conf</filename>, og <command>inetd</command> vil lese
-	  	denne konfigurasjonsfilen på nytt når
-	  	<literal>SIGHUP</literal> blir sendt.</para>
-
-       <step>
-	<para>Finn prosessID'en til prosessen du ønsker å sende signalet til.
-	Gjør dette ved å bruke &man.ps.1; og &man.grep.1;. &man.grep.1;
-	kommandoen blir brukt til å søke gjennom output for en streng du
-	spesifiserer. Denne kommandoen blir kjørt som en vanlig bruker og
-	&man.inetd.8; er kjørt som <username>root</username>, så <option>ax</option>
-	innstillingen må bli gitt til &man.ps.1;.</para>
-
-	<screen>&prompt.user; <userinput>ps -ax | grep inetd</userinput>
-  198  ??  IWs    0:00.00 inetd -wW</screen>
-
-	<para>Så &man.inetd.8; PID er 198.  I noen tilfeller vil
-		  <literal>grep inetd</literal> kommandoen selv også dukke opp i
-		  output.  Dette er fordi hvordan &man.ps.1; må finne listen over
-		  prosessene som kjøres.</para>
-	      </step>
-
-      <step>
-	<para>Bruk &man.kill.1; for å sende signalet.  Fordi &man.inetd.8; er
-	  kjørt av <username>root</username> må du bruke &man.su.1; først for å
-	  bli <username>root</username>.</para>
-
-	<screen>&prompt.user; <userinput>su</userinput>
-<prompt>Password:</prompt>
-&prompt.root; <userinput>/bin/kill -s HUP 198</userinput></screen>
-
-	<para>Slik som det er vanlig med de fleste &unix; kommandoer, vil ikke
-	&man.kill.1; vise noen informasjon om den lykkes. Hvis du sender et signal til
-	en prosess som du ikke eier så vil du se <errorname>kill: <replaceable>PID</replaceable>
-	: Operation not permitted</errorname>. Om du skriver PID feil vil du enten
-	sende signalet til en gal prosess, noe som kan være ille, eller om du er heldig
-	har du sendt signalet til en PID som ikke er i bruk for øyeblikket. Om det skjer
-	vil du se <errorname>kill: <replaceable>PID</replaceable>: No such process</errorname>.</para>
-
-	<note>
-	  <title>Hvorfor Bruke <command>/bin/kill</command>?</title>
-
-	  <para>Mange shell har <command>kill</command> kommandoen bygd inn i seg.
-	  Shellet vil sende signalet direkte istedet for å kjøre <filename>/bin/kill</filename>.
-	  Dette kan være hendig men forskjellige shells har forskjellige syntakser
-	  for å spesifisere navnet på signalet som skal sendes. Istedet for å prøve
-	  å lære navnene på alle sammen, kan det være enklere å bare bruke
-	  <command>/bin/kill <replaceable>...</replaceable></command>
-	  kommandoen direkte.</para>
-	</note>
-      </step>
-    </procedure>
-
-    <para>Å sende andre signaler er stort sett det samme, bare bytt ut
-    <literal>TERM</literal> eller <literal>KILL</literal> på kommandolinjen
-    etter behov.</para>
-
-    <important>
-	      <para>Å drepe vilkårlige prosesser på systemet kan være en
-	      dårlig ide. For eksempel, &man.init.8; med prosess-ID 1
-	      er veldig spesiell. Å kjøre kommandoen
-	      <command>/bin/kill -s KILL 1</command> er en kjapp måte
-	      å stenge systemet ditt på. <emphasis>Alltid</emphasis>
-	      sjekk argumentene du kjører &man.kill.1; med
-	      <emphasis>før</emphasis> du trykker <keycap>Enter</keycap>.</para>
-    </important>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="shells">
-    <title>Shell</title>
-    <indexterm><primary>shells</primary></indexterm>
-    <indexterm><primary>command line</primary></indexterm>
-
-	<para>I &os; er mye av hverdagslig arbeid gjort på en kommandolinje
-	kalt et shell. Et shell's primære oppgave er å ta kommandoer
-	fra input-kanalen og eksekvere dem. Mange shells har innebygde
-	funksjoner for å hjelpe deg med typiske oppgaver som filbehandling,
-	kommandolinjeeditering, makroer, og miljøvariabler. &os; kommer
-	med flere forskjellige shells, slik som <command>sh</command>,
-	Bourne Shell, og <command>tcsh</command>, et bedre C-shell. Mange
-	andre shells er tilgjengelige fra &os; Portskolleksjonen slik som
-	<command>zsh</command> og <command>bash</command>.</para>
-
-    <para>Hvilket shell bruker du? Det er et spørsmål om smak og behag.
-    Om du er en C-programmerer er kanskje et C-shell slik som <command>tcsh</command>
-    det beste. Om du har kommet fra Linux eller har akkurat begynt å bli kjent
-    med &unix; sin kommandolinje er kanskje <command>bash</command> et godt valg.
-    Hvert enkelt shell har sine unike innstillinger, og noen av dem passer deg
-    kanskje bedre enn andre, så du har en mulighet til å velge hva slags shell
-    du ønsker å jobbe med.</para>
-
-    <para>En vanlig ting i et shell er å vise et filnavn automatisk. Ved å
-    skrive inn de første to-tre bokstavene i en kommando eller filnavn kan
-    shellet automatisk gjøre ferdig resten av kommandoen eller filnavnet
-    ved å trykke <keycap>Tab</keycap> på keyboardet. Her er et eksempel.
-    Si at du har to filer kalt <filename>foobar</filename> og
-    <filename>foo.bar</filename>. Du vil slette <filename>foo.bar</filename>.
-    Så hva du kan skrive på keyboardet er: <command>rm fo[<keycap>Tab</keycap>].[<keycap>Tab</keycap>]</command>.</para>
-
-    <para>Shellet vil printe <command>rm
-	      foo[BEEP].bar</command>.</para>
-
-    <para>[BEEP] er konsollbjellen. Det er shellets måte å fortelle meg
-    at det ikke klarte å fullføre hele filnavnet fordi det er mer enn en
-    match. Begge <filename>foobar</filename> og <filename>foo.bar</filename>
-    starter med <literal>fo</literal>, men shellet klarte å fullføre navnet
-    opp til <literal>foo</literal>. Hvis du skriver <literal>.</literal> og
-    så trykker <keycap>Tab</keycap> igjen vil shellet klare å fylle inn resten
-    av filnavnet for deg. </para>
-    <indexterm><primary>environment variables</primary></indexterm>
-
-    <para>En annen ting shells har er bruken av miljøvariabler.
-    Miljøvariabler er variabler som blir lagret i shellets miljøplass.
-    Denne plassen kan bli lest av hvilket som helst program som blir startet
-    av shellet og kan derfor inneholde mye programkonfigurasjon. Her
-    er en liste over vanlige miljøvariabler og hva de betyr:</para>
-    <indexterm><primary>environment variables</primary></indexterm>
-
-    <informaltable frame="none">
-      <tgroup cols="2">
-	<thead>
-	  <row>
-	    <entry>Variabel</entry>
-	    <entry>Forklaring</entry>
-	  </row>
-	</thead>
-
-	<tbody>
-	  <row>
-	    <entry><envar>USER</envar></entry>
-	    <entry>Innlogget bruker's navn.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>PATH</envar></entry>
-		<entry>Kolonseparert liste over kataloger som kan søkes for
-		binærfiler.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>DISPLAY</envar></entry>
-	    <entry>Nettverksnavn som skjermbildet fra X11 kan koble seg til
-	    , om det finnes.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>SHELL</envar></entry>
-	    <entry>Shellet som kjører for øyeblikket.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>TERM</envar></entry>
-	    <entry>Navnet på brukeren's terminal. Brukt til å finne ut
-	    hva terminalen kan gjøre.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>TERMCAP</envar></entry>
-	    <entry>Database over terminal escape koder for å gjøre
-	    forskjellige typer terminalfunksjoner.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>OSTYPE</envar></entry>
-	    <entry>Hva slags operativsystem, f.eks &os;.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>MACHTYPE</envar></entry>
-	    <entry>Hva slags arkitektur systemet kjører på.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>EDITOR</envar></entry>
-	    <entry>Hva slags editor brukeren vil ha.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>PAGER</envar></entry>
-	    <entry>Hva slags tekst-pager brukeren vil ha.</entry>
-	  </row>
-
-	  <row>
-	    <entry><envar>MANPATH</envar></entry>
-	    <entry>Kolonseparert liste over kataloger som kan søkes
-	    igjennom for manualsider.</entry>
-	  </row>
-	</tbody>
-      </tgroup>
-    </informaltable>
-
-    <indexterm><primary>Bourne shells</primary></indexterm>
-    <para>Å sette en miljøvariabel varierer fra shell til shell.
-	      For eksempel, i C-baserte shells slik som
-	      <command>tcsh</command> og <command>csh</command>, vil du bruke
-	      <command>setenv</command> for å sette miljøvariabler.
-	      I Bourne shells slik som <command>sh</command> og
-	      <command>bash</command> vil du bruke
-	      <command>export</command> for å sette dem.
-	      For eksempel, å sette eller modifisere
-	      <envar>EDITOR</envar> miljøvariabelen under <command>csh</command> eller
-	      <command>tcsh</command> til
-	      <filename>/usr/local/bin/emacs</filename> vil se slik ut:</para>
-
-    <screen>&prompt.user; <userinput>setenv EDITOR /usr/local/bin/emacs</userinput></screen>
-
-    <para>Under Bourne shells vil det se slik ut istedet:</para>
-
-    <screen>&prompt.user; <userinput>export EDITOR="/usr/local/bin/emacs"</userinput></screen>
-
-    <para>Du kan også få de fleste shells til å ekspandere en miljøvariabel ved
-    å sette en <literal>$</literal> foran variabelen på kommandolinjen. For eksempel,
-    <command>echo $TERM</command> vil printe ut hva <envar>$TERM</envar> inneholder
-    fordi shellet ekspanderer <envar>$TERM</envar> og gir den til <command>echo</command> kommandoen.</para>
-
-    <para>Shellet har mange spesielle tegn, kalt metategn som representerer
-    spesielle typer data. Den mest vanlige av disse tegnene er <literal>*</literal>
-    tegnet. Dette tegnet representerer hvilket som helst nummer av tegn i et
-    filnavn. For eksempel, å skrive <command>echo *</command> er nesten det samme
-    som å skrive <command>ls</command> fordi shellet tar alle filene som matcher
-    <literal>*</literal> og putter dem på kommandolinjen slik at <command>echo</command>
-    kan lese dem. </para>
-
-    <para>For å hindre at shellet skal behandle disse spesielle tegnene som
-    metategn kan man putte et backslash (<literal>\</literal>)-tegn foran.
-    <command>echo $TERM</command> printer hva terminalen din er satt til, mens
-    <command>echo \$TERM</command> printer <envar>$TERM</envar> akkurat som skrevet.</para>
-
-    <sect2 id="changing-shells">
-      <title>Å Forandre Shell</title>
-
-      <para>Den enkleste måten å forandre et shell på er å bruke kommandoen
-      <command>chsh</command>. Kjører du <command>chsh</command> vil den
-      plassere deg inne i editoren du har satt i <envar>EDITOR</envar>
-      miljøvariabelen. Om denne variabelen ikke er satt, vil du bli plassert
-      i <command>vi</command>. Her kan du forandre <quote>Shell:</quote>
-      linjen til hva du ønsker.</para>
-
-	<para>Du kan også gi <command>chsh</command> innstillingen
-	<option>-s</option>. Dette vil sette shellet for deg direkte, uten at
-	du trenger å gå inn i editoren. For eksempel, om du ønsker å sette shellet
-	ditt til <command>bash</command> bør følgende gjøre susen:</para>
-
-      <screen>&prompt.user; <userinput>chsh -s /usr/local/bin/bash</userinput></screen>
-
-      <para>Å kjøre <command>chsh</command> uten parametre og editere shellet derfra
-      fungerer like bra.</para>
-
-      <note>
-	<para>Shellet som du ønsker å bruke <emphasis>må</emphasis> befinne
-	seg i <filename>/etc/shells</filename> filen. Om du har installert
-	et shelkl fra <link linkend="ports">portskolleksjonen</link> bør
-	dette ha blitt gjort for deg allerede. Om du har installert et shell
-	for hånd, må du gjøre dette.</para>
-
-      <para>For eksempel, om du installerte <command>bash</command> for hånd
-	og plasserte det i <filename>/usr/local/bin</filename>, trenger du å gjøre
-	følgende:</para>
-
-      <screen>&prompt.root; <userinput>echo &quot;/usr/local/bin/bash&quot; &gt;&gt; /etc/shells</userinput></screen>
-
-       <para>Deretter kjøre <command>chsh</command> en gang.</para>
-     </note>
-   </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="editors">
-    <title>Teksteditorer</title>
-    <indexterm><primary>text editors</primary></indexterm>
-    <indexterm><primary>editors</primary></indexterm>
-
-    <para>Mye av konfigureringsarbeid i &os; blir gjort ved å editere
-    tekstfiler. På grunn av dette vil det være en god ide å sette seg inn
-    i hvordan en tekstedit fungerer. &os; kommer med et par som en del
-    av basissystemet og mange andre er tilgjengelige i portskolleksjonen.</para>
-
-    <indexterm>
-      <primary><command>ee</command></primary>
-    </indexterm>
-    <para>Den enkleste editoren du kan lære deg er en editor kalt <application>ee</application>
-    som står for easy editor. For å starte <application>ee</application>, skriv
-    <command>ee <replaceable>filnavn</replaceable></command> på kommandolinjen, og hvor
-    <replaceable>filnavn</replaceable> er navnet på filen du vil editere.
-    For eksempel, for å editere <filename>/etc/rc.conf</filename> skriver
-    du <command>ee /etc/rc.conf</command>. Når du så er inne i <command>ee</command>
-    er alle kommandoene for å manipulere editorens funksjoner listet på toppen
-    av skjermen. Tegnet <literal>^</literal> representerer <keycap>Ctrl</keycap> på
-    keyboardet, så <literal>^e</literal> ekspanderer til tastekombinasjonen
-    <keycombo action="simul"><keycap>Ctrl</keycap><keycap>e</keycap></keycombo>. For
-    å gå ut av <application>ee</application> trykker du <keycap>Esc</keycap>-tasten og velg
-    leave editor. Editoren vil spørre om du vil lagre endringer om filen har blitt
-    modifisert.</para>
-
-    <indexterm>
-      <primary><command>vi</command></primary>
-    </indexterm>
-    <indexterm>
-      <primary>editors</primary>
-      <secondary><command>vi</command></secondary>
-    </indexterm>
-    <indexterm>
-      <primary><command>emacs</command></primary>
-    </indexterm>
-    <indexterm>
-      <primary>editors</primary>
-      <secondary><command>emacs</command></secondary>
-    </indexterm>
-    <para>&os; kommer også med andre kraftigere teksteditorer slik som
-    <application>vi</application> som en del av basissystemet, mens andre editorer slik som
-    <application>Emacs</application> og <application>vim</application> er en del
-    av &os; portskolleksjonen (<filename role="package">editors/emacs</filename> og <filename role="package">editors/vim</filename>).
-    Disse editorene har mye mer funksjonalitet og er mye kraftigere, men kan ta lengre
-    tid å lære. Om du planlegger å gjøre mye tekstbehandling er det en god ide
-    å lære seg en kraftigere editor slik som <application>vim</application> eller
-    <application>Emacs</application>. Dette vil spare deg tid i det lange løp.</para>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="basics-devices">
-    <title>Komponenter og Komponentnoder</title>
-
-	<para>En komponent er en terminologi som blir brukt for det meste
-	om hardware-relaterte ting på systemet slik som disker, printere,
-	grafikkort og keyboards. Når &os; starter opp vil majoriteten
-	av hva &os; viser på skjermen være komponenter som blir funnet.
-	Du kan se gjennom oppstartsbeskjedene igjen ved å lese
-	<filename>/var/run/dmesg.boot</filename>.</para>
-
-	<para>For eksempel, <devicename>acd0</devicename> er det
-      første IDE CDROM drevet, mens <devicename>kbd0</devicename>
-      er keyboardet.</para>
-
-    <para>De fleste av disse komponentene i et &unix; operativsystem
-    kan bare bli brukt gjennom spesielle filer kalt komponentnoder. Disse
-    finnes i <filename>/dev</filename>-katalogen.</para>
-
-    <sect2>
-      <title>Opprettelse av Komponentnoder</title>
-      <para>Når du legger til en ny komponent i systemet ditt
-      eller kompilerer inn support for nye komponenter må du
-      kanskje lage en eller flere komponentnoder for de nye komponentene.</para>
-
-      <sect3>
-	<title>MAKEDEV-skriptet</title>
-	<para>På systemer uten <literal>DEVFS</literal> (alle versjoner av &os; før 5.0) blir komponentnoder
-	laget bed å bruke &man.MAKEDEV.8; skriptet, som vist under:</para>
-
-	<screen>&prompt.root; <userinput>cd /dev</userinput>
-&prompt.root; <userinput>sh MAKEDEV ad1</userinput>
-	</screen>
-
-	<para>Dette eksempelet vil lage komponentnoder for det andre
-	IDE-drevet.</para>
-      </sect3>
-
-      <sect3>
-	<title><literal>DEVFS</literal> (DEVice File System)</title>
-
-	<para>Komponentfilsystemet (device file system) eller <literal>DEVFS</literal> gjør
-	tilgjengelig kjernens komponentnavneplass i den globale filsystemnavneplassen.
-	Hva dette betyr er at istedet for å måtte lage og modifisere komponentnoder manuelt
-	vil <literal>DEVFS</literal> holde orden på dette filsystemet for deg.</para>
-
-	<para>Se &man.devfs.5; manualsiden for mer
-	  informasjon.</para>
-
-	<para><literal>DEVFS</literal> blir brukt som standard i &os;&nbsp;5.0 og oppover.</para>
-      </sect3>
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="binary-formats">
-    <title>Binære Formater</title>
-
-    <para>For å forstå hvorfor &os; bruker &man.elf.5; formatet må
-    du først vite litt om de tre eksekverbare formatene som dominerer
-    i &unix;:</para>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-        <para>&man.a.out.5;</para>
-
-        <para>Det eldste og mest <quote>klassiske</quote> &unix;
-        objektformatet. Det bruker en kort og kompakt "header" med et
-        magisk nummer på begynnelsen som ofte blir brukt til å
-        karakterisere formatet (se &man.a.out.5; for mer informasjon).
-        Det inneholder tre segmenter: .tekst, .data og .bss pluss
-        en symboltabell og en strengtabell.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-        <para><acronym>COFF</acronym></para>
-
-        <para>SVR3 objektformatet. "Headeren" består nå av en seksjonstabell,
-        så du kan ha mer enn bare .tekst, .data og .bss seksjoner.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-        <para>&man.elf.5;</para>
-
-        <para>Det som tok over for <acronym>COFF</acronym>.
-        &man.elf.5; har flere seksjoner og 32-bit eller 64-bit mulige
-        verdier. En stor ulempe: <acronym>ELF</acronym> var også designet
-        med det i minnet at det ville bare finnes en ABI per
-        systemarkitektur. Dette er ikke lenger korrekt og ikke en gang
-        i den kommersielle SYSV-verdenen (som har minst tre ABIs: SVR4,
-        Solaris, SCO) er dette sant lengre.</para>
-
-        <para>&os; prøver å jobbe seg rundt dette problemet ved
-        å inneholde et program for å definere en <acronym>ELF</acronym>
-        eksekverbar fil med informasjon om hvilken ABI den støtter, kalt
-        <emphasis>branding</emphasis>. Se manualsiden for
-        &man.brandelf.1; for mer informasjon.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-
-    <para>&os; kommer fra det <quote>klassiske</quote> depotet og brukte
-    &man.a.out.5; formatet, en teknologi som er velbrukt og testet gjennom
-    mange generasjoner av BSD, helt til begynnelsen av 3.X treet. Det var
-    likevel mulighet for å bygge og kjøre <acronym>ELF</acronym> binærfiler
-    (og kernels) på et &os;-system en god stund før det. I første omgang
-    var ikke &os; villige til å bytte til <acronym>ELF</acronym> som det
-    standard formatet. Hvorfor? Vel, når Linux omstilte seg til <acronym>ELF</acronym>
-    var det ikke så mye å komme seg vekk fra <filename>a.out</filename> formatet
-    men heller det at det var deres ufleksible tabellbaserte delte bibliotek-
-    mekanisme. Dette gjorde at konstruksjonen av delte biblioteker ble veldig
-    vanskelig for selskaper og programmerere. Siden <acronym>ELF</acronym>
-    verktøy hadde en løsning på delte bibliotekproblemer og ble generelt
-    sett på som <quote>veien videre</quote> ble migrasjonskostnadene
-    akseptert som nødvendig og migreringen var et faktum. &os; sin
-    delte bibliotekmekanisme er basert tettere på Sun's &sunos; type
-    delte bibliotekmekanisme og er derfor enkel å bruke.</para>
-
-    <para>Så, hvorfor er det så mange forskjellige formater?</para>
-
-    <para>I den mørke fortid var det simple komponenter. Disse simple
-    komponentene supporterte et simpelt lite system. <filename>a.out</filename>
-    var helt greit for jobben å representere binærfiler på dette simple
-    systemet (en PDP-11). Etterhvert som folk portet &unix; fra dette
-    simple systemet beholdt dem <filename>a.out</filename> formatet fordi
-    det var godt nok for tidlige ports av &unix; til arkitekturer som
-    f.eks Motorola 68k, VAXen, osv.</para>
-
-    <para>Men så kom en smart komponentingeniør på at hvis han kunne
-    tvinge software til å gjøre noen ekle triks, hadde han mulighet til
-    å barbere av litt design og derfor gi muligheten for CPU'en å kjøre
-    litt raskere. Selv om det ble lagd for å virke sammen med denne nye
-    typen komponenter (kjent i disse dager som <acronym>RISC</acronym>),
-    var <filename>a.out</filename> ikke egnet for denne typen komponenter
-    så mange formater ble laget for å få en bedre ytelse fra dem. Ting
-    som <acronym>COFF</acronym>, <acronym>ECOFF</acronym> og et par andre
-    mer obskure formater ble laget og deres limitasjoner ble utforsket
-    før man slo seg til ro med <acronym>ELF</acronym>.</para>
-
-    <para>I tillegg begynte programstørrelser å bli store og disker
-    (og fysisk minne) var fremdeles rimelig små så konseptet med et
-    delt bibliotek var født. VM systemet ble også mer komplisert
-    etterhvert. Selv om hvert av disse fremskrittene ble gjort ved
-    å bruke <filename>a.out</filename> formatet, var dets brukbarhet
-    strukket mer og mer hver gang en ny funksjon ble lagt til. I
-    tillegg ønsket folk å kunne dynamisk laste inn ting når
-    et program ble kjørt eller å kutte av deler av programmet
-    etter at init-koden hadde kjørt for å spare minne og swap-plass.
-    Språk ble mer sofistikerte og folk ville ha kode som ble kalt
-    før primærkode automatisk. Masse såkalte "hacks" ble lagt til
-    <filename>a.out</filename> formatet for å tillate alle disse
-    tingene å fungere og de virket også en stund. Men det viste
-    seg snart at <filename>a.out</filename> ikke var godt nok for
-    å håndtere jobben, det kunne ikke ta seg av alle disse problemene uten at
-    det ble mer komplisert og mer overhead. Selv om <acronym>ELF</acronym>
-    løste mange problemer ville det bli vanskelig å gå vekk fra et
-    system som generelt fungerte. Så <acronym>ELF</acronym> måtte vente
-    til det var enda værre å ha <filename>a.out</filename> enn å måtte
-    migrere til <acronym>ELF</acronym>.</para>
-
-    <para>Etterhvert som tiden gikk begynte byggingsverktøyene som
-    &os; arvet deres byggingsverktøy fra (spesielt assembler
-    og loader) å utvikle seg i to paralelle retninger.
-    &os;-treet la til delte biblioteker og fikset en del bugs.
-    GNU-folka som originalt skrev disse programmene skrev dem om
-    og la til enklere support for bygging av kompilatorer som kan
-    gå på tvers av formater osv. Mange folk ville bygge disse
-    typer kompilatorer for &os;, men støtte på en hindring
-    siden de gamle kildene som &os; hadde for <application>as</application>
-    og <application>ld</application> ikke klarte å håndtere noe slikt.
-    De nye GNU-verktøyene (<application>binutils</application>) supporterer
-    slike typer kompilatorer, <acronym>ELF</acronym>, delte biblioteker,
-    C++ kompilering, osv. I tillegg slipper mange selskaper
-    <acronym>ELF</acronym> binærfiler så det er en god ting at
-    &os; kan kjøre dem.</para>
-
-    <para><acronym>ELF</acronym> er mer ekspressivt enn <filename>a.out</filename> og
-    gjør at basesystemet kan utvides lettere. <acronym>ELF</acronym> verktøyene
-    er bedre opprettholdt og fornyet, tverskompilatorer er supportert, noe
-    som er viktig for mange folk. <acronym>ELF</acronym> er muligens litt
-    tregere enn <filename>a.out</filename>, men å teste det
-    kan være vanskelig. Det er mange detaljer som er forskjellig
-    mellom de to iht hvordan de håndterer initkode, mapper sider, osv.
-    Ingen av disse er veldig viktige men forskjellene er der. Over tid vil
-    support for <filename>a.out</filename> bli flyttet ut av
-    <filename>GENERIC</filename> kjernen og til slutt bli fjernet helt.</para>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="basics-more-information">
-    <title>For Mer Informasjon</title>
-
-    <sect2 id="basics-man">
-      <title>Manualsider</title>
-      <indexterm><primary>manual pages</primary></indexterm>
-
-      <para>Den mest komplette dokumentasjonen av &os; finnes i manualsidene.
-      Nesten alle programmer på systemet kommer med en liten referansemanual
-      som forteller deg hva programmet gjør og hvilke innstillinger du kan gi det.
-      Disse manualene kan bli lest med kommandoen <command>man</command>.
-      Bruken av <command>man</command> er enkelt:</para>
-
-      <screen>&prompt.user; <userinput>man <replaceable>kommando</replaceable></userinput></screen>
-
-      <para><literal>kommando</literal> er navnet på kommandoen
-      du ønsker å lære noe som. For eksempel, å lære mer om
-      <command>ls</command> kommandoen, skriv:</para>
-
-      <screen>&prompt.user; <userinput>man ls</userinput></screen>
-
-      <para>Onlinemanualen er delt opp i nummererte seksjoner:</para>
-
-	  <orderedlist>
-	<listitem>
-	  <para>Brukerkommandoer.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Systemkall og feilnumre.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Funksjoner i C-bibliotekene.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Komponentdrivere.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Filformater.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Spill.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Forskjellige typer informasjon.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Systemopprettholdelse og operasjonelle kommandoer.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Kernelutviklere.</para>
-	</listitem>
-      </orderedlist>
-
-    <para>I noen tilfeller kan det samme subjektet dukke opp i mer enn
-    en seksjon av manualen. For eksempel, det er en <command>chmod</command>
-    brukerkommando og et <function>chmod()</function> systemkall.
-    I dette tilfellet kan du fortelle <command>man</command> kommandoen
-    hvilken av disse du vil ha ved å spesifisere seksjonen:</para>
-
-      <screen>&prompt.user; <userinput>man 1 chmod</userinput></screen>
-
-      <para>Dette vil vise manualsiden for brukerkommandoen
-      <command>chmod</command>. Referanser til en spesiell seksjon
-      av manualen er tradisjonelt plassert i parantes i dokumentasjonen,
-      så &man.chmod.1; refererer til <command>chmod</command> brukerkommandoen
-      og &man.chmod.2; refererer til systemkallet.</para>
-
-	<para>Dette er greit nok hvis du vet navnet på kommandoen og vil bare
-	vite hvordan du kan bruke den. Men hva om du ikke husker kommandonavnet?
-	Du kan bruke <command>man</command> for a søke for stikkord i kommandooversikten
-	ved å bruke <option>-k</option> innstillingen:</para>
-
-      <screen>&prompt.user; <userinput>man -k mail</userinput></screen>
-
-      <para>Med denne kommandoen vil du bli presentert med en liste
-      av kommandoer som har stikkordet <quote>mail</quote> i deres
-      forklaringer. Dette er akkurat det samme som å bruke
-      <command>apropos</command> kommandoen.</para>
-
-      <para>Så du kikker på alle disse fancy kommandoene i
-      <filename>/usr/bin</filename> men har ingen anelse hva
-      mesteparten av dem gjør? Prøv:</para>
-
-	<screen>&prompt.user; <userinput>cd /usr/bin</userinput>
-&prompt.user; <userinput>man -f *</userinput></screen>
-
-	<para>eller</para>
-
-	<screen>&prompt.user; <userinput>cd /usr/bin</userinput>
-&prompt.user; <userinput>whatis *</userinput></screen>
-
-	<para>som gjør den samme tingen.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="basics-info">
-      <title>GNU Infofiler</title>
-      <indexterm><primary>Free Software Foundation</primary></indexterm>
-
-      <para>&os; inneholder mange applikasjoner og programmer
-      produsert av Free Software Foundation (FSF). I tillegg til
-      manualsider kommer disse programmene med mer ekstensive hypertekstdokumenter
-      kalt <literal>info</literal> filer som kan leses med
-      <command>info</command> kommandoen eller om du installerte
-      <application>emacs</application>, infomodusen til
-      nevnte applikasjon.</para>
-
-      <para>For å bruke &man.info.1; kommandoen, skriv følgende:</para>
-
-      <screen>&prompt.user; <userinput>info</userinput></screen>
-
-      <para>For en liten introduksjon, skriv <literal>h</literal>.
-      For en rask kommandoreferanse, skriv <literal>?</literal>.</para>
-     </sect2>
-  </sect1>
-</chapter>
diff --git a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/bibliography/chapter.xml b/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/bibliography/chapter.xml
deleted file mode 100644
index f9cc93e36d..0000000000
--- a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/bibliography/chapter.xml
+++ /dev/null
@@ -1,505 +0,0 @@
-<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
-<!--
-     The Norwegian FreeBSD Documentation Project
-
-     $FreeBSD$
-     Original Revision: 1.40
--->
-
-<appendix id="bibliography">
-  <title>Bibliografi</title>
-
-  <para>Selv om manualsidene er en definitiv referanse for individuelle
-    deler av FreeBSD operativsystemet, er de notoriske for å ikke
-    illustrere hvordan delene skal puttes sammen slik at hele
-    operativsystemet kjører stabilt og sikkert. For å få dette til, kommer
-    man ikke utenom en god bok om Unix systemadministrasjon og en god
-    manual for brukere.</para>
-
-  <sect1 id="bibliography-freebsd">
-    <title>Bøker &amp; Magasiner Spesifikke For FreeBSD</title>
-
-    <para><emphasis>Internasjonale bøker &amp;
-	Magasiner:</emphasis></para>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para><ulink
-	    url="http://jdli.tw.FreeBSD.org/publication/book/freebsd2/index.htm">Using FreeBSD</ulink> (på Kinesisk).</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>FreeBSD for PC 98'ere (på Japansk), publisert av SHUWA System
-	  Co, LTD.  ISBN 4-87966-468-5 C3055 P2900E.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>FreeBSD (på Japansk), publisert av CUTT.  ISBN 4-906391-22-2
-	  C3055 P2400E.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink
-	    url="http://www.shoeisha.com/book/Detail.asp?bid=650">Complete Introduction To FreeBSD</ulink> (på Japansk), publisert av <ulink url="http://www.shoeisha.co.jp/">Shoeisha Co., Ltd</ulink>.  ISBN 4-88135-473-6 P3600E.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink
-	    url="http://www.ascii.co.jp/pb/book1/shinkan/detail/1322785.html">Personal UNIX Starter Kit FreeBSD</ulink> (på Japansk), publisert av <ulink url="http://www.ascii.co.jp/">ASCII</ulink>.  ISBN 4-7561-1733-3 P3000E.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>FreeBSD Handbook (Japansk Oversettelse), publisert av <ulink
-	    url="http://www.ascii.co.jp/">ASCII</ulink>.  ISBN 4-7561-1580-2
-	  P3800E.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>FreeBSD mit Methode (in German), publisert av Computer und
-	  Literatur Verlag/Vertrieb Hanser, 1998.  ISBN 3-932311-31-0.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink
-	    url="http://www.pc.mycom.co.jp/FreeBSD/install-manual.html">FreeBSD Install and Utilization Manual</ulink> (på Japansk), publisert av <ulink url="http://www.pc.mycom.co.jp/">Mainichi Communications Inc.</ulink>.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-        <para>Onno W Purbo, Dodi Maryanto, Syahrial Hubbany, Widjil Widodo
-	<emphasis><ulink url="http://maxwell.itb.ac.id/">
-	Building Internet Server with
-	FreeBSD</ulink></emphasis> (På Indonesisk), publisert
-	av <ulink url="http://www.elexmedia.co.id/">Elex Media Komputindo</ulink>.</para>
-      </listitem>
-
-    </itemizedlist>
-
-    <para><emphasis>Engelske bøker &amp; Magasiner:</emphasis></para>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para><ulink
-	    url="http://www.freebsdmall.com/cgi-bin/fm/bsdcomp">
-	    The Complete FreeBSD</ulink>, publisert av <ulink
-	    url="http://www.bsdi.com/">BSDi</ulink>.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink url="http://www.freebsd-corp-net-guide.com/">The
-	  FreeBSD Corporate Networker's Guide</ulink>, publisert av
-	  <ulink url="http://www.awl.com/aw/">Addison-Wesley</ulink>.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-userguides">
-    <title>Brukerguides</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Computer Systems Research Group, UC Berkeley.  <emphasis>4.4BSD
-	    User's Reference Manual</emphasis>.  O'Reilly &amp; Associates,
-	  Inc., 1994. ISBN 1-56592-075-9</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Computer Systems Research Group, UC Berkeley.  <emphasis>4.4BSD
-	    User's Supplementary Documents</emphasis>. O'Reilly &amp;
-	  Associates, Inc., 1994. ISBN 1-56592-076-7</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><emphasis>UNIX in a Nutshell</emphasis>.  O'Reilly &amp;
-	  Associates, Inc., 1990. ISBN 093717520X</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Mui, Linda.  <emphasis>What You Need To Know When You Can't Find
-	    Your UNIX System Administrator</emphasis>.  O'Reilly &amp;
-	  Associates, Inc., 1995. ISBN 1-56592-104-6</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink url="http://www-wks.acs.ohio-state.edu/">Ohio State
-	    University</ulink> har skrevet en <ulink
-	    url="http://www-wks.acs.ohio-state.edu/unix_course/unix.html">UNIX
-	    Introductory Course</ulink> som er tilgjengelig online i HTML og
-	  PostScript format.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink url="http://www.jp.FreeBSD.org/">Jpman Project, Japan
-	    FreeBSD Users Group</ulink>.  <ulink
-	    url="http://www.pc.mycom.co.jp/FreeBSD/urm.html">FreeBSD User's
-	    Reference Manual</ulink> (Japansk oversettelse). <ulink
-	    url="http://www.pc.mycom.co.jp/">Mainichi Communications
-	    Inc.</ulink>, 1998.  ISBN4-8399-0088-4 P3800E.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink url="http://www.ed.ac.uk/">Edinburgh
-	  University</ulink> har skrevet en <ulink
-	  url="http://unixhelp.ed.ac.uk/">Online Guide</ulink> for
-	  Unix nybegynnere.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-adminguides">
-    <title>Administratorguides</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Albitz, Paul and Liu, Cricket.  <emphasis>DNS and
-	    BIND</emphasis>, 4th Ed. O'Reilly &amp; Associates, Inc., 2001.
-	  ISBN 1-59600-158-4</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Computer Systems Research Group, UC Berkeley.  <emphasis>4.4BSD
-	    System Manager's Manual</emphasis>.  O'Reilly &amp; Associates,
-	  Inc., 1994.  ISBN 1-56592-080-5</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Costales, Brian, et al.  <emphasis>Sendmail</emphasis>, 2nd Ed.
-	  O'Reilly &amp; Associates, Inc., 1997. ISBN 1-56592-222-0</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Frisch, Æleen.  <emphasis>Essential System
-	    Administration</emphasis>, 2nd Ed. O'Reilly &amp; Associates,
-	  Inc., 1995.  ISBN 1-56592-127-5</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Hunt, Craig.  <emphasis>TCP/IP Network
-	    Administration</emphasis>, 2nd Ed. O'Reilly &amp; Associates, Inc., 1997.
-	  ISBN 1-56592-322-7</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Nemeth, Evi.  <emphasis>UNIX System Administration
-	    Handbook</emphasis>.  3rd Ed. Prentice Hall, 2000.  ISBN
-          0-13-020601-6</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Stern, Hal <emphasis>Managing NFS and NIS</emphasis> O'Reilly
-	  &amp; Associates, Inc., 1991.  ISBN 0-937175-75-7</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><ulink url="http://www.jp.FreeBSD.org/">Jpman Project, Japan
-	    FreeBSD Users Group</ulink>.  <ulink
-	    url="http://www.pc.mycom.co.jp/FreeBSD/sam.html">FreeBSD System
-	    Administrator's Manual</ulink> (Japansk oversettelse). <ulink
-	    url="http://www.pc.mycom.co.jp/">Mainichi Communications
-	    Inc.</ulink>, 1998.  ISBN4-8399-0109-0 P3300E.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-programmers">
-    <title>Programmereren's guides</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Asente, Paul, Converse, Diana, and Swick, Ralph.
-	  <emphasis>X Window System Toolkit</emphasis>.  Digital Press,
-	  1998.  ISBN 1-55558-178-1</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Computer Systems Research Group, UC Berkeley.  <emphasis>4.4BSD
-	    Programmer's Reference Manual</emphasis>. O'Reilly &amp;
-	  Associates, Inc., 1994.  ISBN 1-56592-078-3</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Computer Systems Research Group, UC Berkeley.  <emphasis>4.4BSD
-	    Programmer's Supplementary Documents</emphasis>.  O'Reilly &amp;
-	  Associates, Inc., 1994.  ISBN 1-56592-079-1</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Harbison, Samuel P. and Steele, Guy L. Jr.  <emphasis>C: A
-	    Reference Manual</emphasis>.  4rd ed. Prentice Hall, 1995.
-	  ISBN 0-13-326224-3</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Kernighan, Brian and Dennis M. Ritchie.  <emphasis>The C
-	    Programming Language.</emphasis>.  PTR Prentice Hall, 1988.
-	  ISBN 0-13-110362-9</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Lehey, Greg.  <emphasis>Porting UNIX Software</emphasis>.
-	  O'Reilly &amp; Associates, Inc., 1995.  ISBN 1-56592-126-7</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Plauger, P. J. <emphasis>The Standard C Library</emphasis>.
-	  Prentice Hall, 1992.  ISBN 0-13-131509-9</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Stevens, W. Richard.  <emphasis>Advanced Programming in the UNIX
-	    Environment</emphasis>.  Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1992
-	  ISBN 0-201-56317-7</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Stevens, W. Richard.  <emphasis>UNIX Network
-	    Programming</emphasis>.  2nd Ed, PTR Prentice Hall, 1998.  ISBN
-	  0-13-490012-X</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Wells, Bill.  <quote>Writing Serial Drivers for UNIX</quote>.
-	  <emphasis>Dr. Dobb's Journal</emphasis>. 19(15), Desember 1994.
-	  pp68-71, 97-99.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-osinternals">
-    <title>Internt i Operativsystemet</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Andleigh, Prabhat K.  <emphasis>UNIX System
-	    Architecture</emphasis>.  Prentice-Hall, Inc., 1990.  ISBN
-          0-13-949843-5</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Jolitz, William.  <quote>Porting UNIX to the 386</quote>.
-	  <emphasis>Dr. Dobb's Journal</emphasis>.  January 1991-July
-	  1992.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Leffler, Samuel J., Marshall Kirk McKusick, Michael J Karels and
-	  John Quarterman <emphasis>The Design and Implementation of the
-	    4.3BSD UNIX Operating System</emphasis>.  Reading, Mass. :
-	  Addison-Wesley, 1989.  ISBN 0-201-06196-1</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Leffler, Samuel J., Marshall Kirk McKusick, <emphasis>The Design
-	    and Implementation of the 4.3BSD UNIX Operating System: Answer
-	    Book</emphasis>.  Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1991.  ISBN
-          0-201-54629-9</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>McKusick, Marshall Kirk, Keith Bostic, Michael J Karels, and
-	  John Quarterman.  <emphasis>The Design and Implementation of the
-	    4.4BSD Operating System</emphasis>.  Reading, Mass. :
-	  Addison-Wesley, 1996.  ISBN 0-201-54979-4</para>
-
-	<para>(Kapittel 2 av denne boken er tilgjengelig<ulink
-	  URL="../design-44bsd/book.html">online</ulink> som en del av
-	  FreeBSD Dokumentasjonsprosjektet, og kapittel 9 <ulink
-	  URL="http://www.netapp.com/tech_library/nfsbook.print">
-	  her</ulink>.)</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Stevens, W. Richard.  <emphasis>TCP/IP Illustrated, Volume 1:
-	    The Protocols</emphasis>.  Reading, Mass. : Addison-Wesley,
-	  1996.  ISBN 0-201-63346-9</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Schimmel, Curt.  <emphasis>Unix Systems for Modern
-	    Architectures</emphasis>.  Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1994.
-	  ISBN 0-201-63338-8</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Stevens, W. Richard.  <emphasis>TCP/IP Illustrated, Volume 3:
-	    TCP for Transactions, HTTP, NNTP and the UNIX Domain
-	    Protocols</emphasis>.  Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1996.
-	  ISBN 0-201-63495-3</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Vahalia, Uresh.  <emphasis>UNIX Internals -- The New
-	    Frontiers</emphasis>.  Prentice Hall, 1996.  ISBN
-          0-13-101908-2</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Wright, Gary R. and W. Richard Stevens.  <emphasis>TCP/IP
-	    Illustrated, Volume 2: The Implementation</emphasis>. Reading,
-	  Mass. : Addison-Wesley, 1995.  ISBN 0-201-63354-X</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-security">
-    <title>Sikkerhetsreferanser</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Cheswick, William R. and Steven M. Bellovin. <emphasis>Firewalls
-	    and Internet Security: Repelling the Wily Hacker</emphasis>.
-	  Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1995.  ISBN
-	  0-201-63357-4</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Garfinkel, Simson and Gene Spafford.
-	  <emphasis>Practical UNIX &amp; Internet Security</emphasis>.
-	  2nd Ed. O'Reilly &amp; Associates, Inc., 1996.  ISBN
-	  1-56592-148-8</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Garfinkel, Simson.  <emphasis>PGP Pretty Good
-	    Privacy</emphasis> O'Reilly &amp; Associates, Inc., 1995.  ISBN
-          1-56592-098-8</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-hardware">
-    <title>Hardwarereferanser</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Anderson, Don and Tom Shanley.  <emphasis>Pentium Processor
-	    System Architecture</emphasis>.  2nd Ed. Reading, Mass. :
-	  Addison-Wesley, 1995.  ISBN 0-201-40992-5</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Ferraro, Richard F.  <emphasis>Programmer's Guide to the EGA,
-	    VGA, and Super VGA Cards</emphasis>.  3rd ed. Reading, Mass. :
-	  Addison-Wesley, 1995.  ISBN 0-201-62490-7</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Intel Corporation publiserer dokumentasjon om deres CPU'er,
-	  chipsets og standarder på deres <ulink
-	    url="http://developer.intel.com/">developer web site</ulink>,
-	  vanvligvis som PDF filer.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Shanley, Tom.  <emphasis>80486 System Architecture</emphasis>.
-	  3rd ed. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1995.  ISBN
-	  0-201-40994-1</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Shanley, Tom.  <emphasis>ISA System Architecture</emphasis>.
-	  3rd ed. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1995.  ISBN
-	  0-201-40996-8</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Shanley, Tom.  <emphasis>PCI System Architecture</emphasis>.
-	  4th ed. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1999.  ISBN
-	  0-201-30974-2</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Van Gilluwe, Frank.  <emphasis>The Undocumented PC</emphasis>, 2nd Ed.
-	  Reading, Mass: Addison-Wesley Pub. Co., 1996.  ISBN
-	  0-201-47950-8</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Messmer, Hans-Peter.  <emphasis>The Indispensable PC Hardware Book</emphasis>, 4th Ed.
-	  Reading, Mass: Addison-Wesley Pub. Co., 2002.  ISBN
-	  0-201-59616-4</para>
-      </listitem>
-
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-history">
-    <title>Unix Historie</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Lion, John <emphasis>Lion's Commentary on UNIX, 6th Ed. With
-	    Source Code</emphasis>.  ITP Media Group, 1996.  ISBN
-	  1573980137</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Raymond, Eric S.  <emphasis>The New Hacker's Dictionary, 3rd
-	    edition</emphasis>.  MIT Press, 1996.  ISBN
-	  0-262-68092-0.  Også kjent som <ulink
-	    url="http://www.ccil.org/jargon/jargon.html">Jargon
-	    File</ulink></para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Salus, Peter H.  <emphasis>A quarter century of UNIX</emphasis>.
-	  Addison-Wesley Publishing Company, Inc., 1994.  ISBN
-	  0-201-54777-5</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Simon Garfinkel, Daniel Weise, Steven Strassmann. <emphasis>The
-	    UNIX-HATERS Handbook</emphasis>.  IDG Books Worldwide, Inc.,
-	  1994.  ISBN 1-56884-203-1</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Don Libes, Sandy Ressler <emphasis>Life with UNIX</emphasis>
-	  &mdash; special edition.  Prentice-Hall, Inc., 1989.  ISBN
-          0-13-536657-7</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><emphasis>BSD familietreet</emphasis>.  1997.  <ulink
-	    url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/FreeBSD-current/src/share/misc/bsd-family-tree">ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/FreeBSD-current/src/share/misc/bsd-family-tree</ulink> eller <ulink url="file://localhost/usr/share/misc/bsd-family-tree">lokalt</ulink> på en FreeBSD-current maskin.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><emphasis>The BSD Release Announcements collection</emphasis>.
-	  1997.  <ulink
-	    url="http://www.de.FreeBSD.org/de/ftp/releases/">http://www.de.FreeBSD.org/de/ftp/releases/</ulink></para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><emphasis>Networked Computer Science Technical Reports
-	    Library</emphasis>.  <ulink
-	    url="http://www.ncstrl.org/">http://www.ncstrl.org/</ulink></para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><emphasis>Gamle BSD releases fra Computer Systems Research
-	    group (CSRG)</emphasis>.  <ulink
-	    url="http://www.mckusick.com/csrg/">http://www.mckusick.com/csrg/</ulink>:
-	  4CD settet dekker alle BSD versjoner fra 1BSD til 4.4BSD og
-	  4.4BSD-Lite2 (men ikke 2.11BSD, dessverre).  Den siste
-	  disken inneholder de siste sources pluss SCCS filene.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="bibliography-journals">
-    <title>Magasiner og Journaler</title>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para><emphasis>The C/C++ Users Journal</emphasis>.  R&amp;D
-	  Publications Inc.  ISSN 1075-2838</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para><emphasis>Sys Admin &mdash; The Journal for UNIX System
-	    Administrators</emphasis> Miller Freeman, Inc., ISSN
-	  1061-2688</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-  </sect1>
-</appendix>
diff --git a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.xml b/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.xml
deleted file mode 100644
index 1526c41475..0000000000
--- a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.xml
+++ /dev/null
@@ -1,5452 +0,0 @@
-<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
-<!--
-     The Norwegian FreeBSD Documentation Project
-
-     $FreeBSD$
-     Original revision: 1.195
--->
-
-<chapter id="install">
-  <chapterinfo>
-    <authorgroup>
-      <author>
-        <firstname>Jim</firstname>
-	<surname>Mock</surname>
-	<contrib>Restructured, reorganized, and parts
-	  rewritten by </contrib>
-      </author>
-    </authorgroup>
-
-    <authorgroup>
-      <author>
-	<firstname>Randy</firstname>
-	<surname>Pratt</surname>
-	<contrib>The sysinstall walkthrough, screenshots, and general
-	  copy by </contrib>
-      </author>
-    </authorgroup>
-	<authorgroup>
-		<author>
-	<firstname>Aasmund</firstname>
-	<surname>Eikli</surname>
-	<contrib>Translation to Norwegian by </contrib>
-		</author>
-	</authorgroup>
-    <!-- January 2000 -->
-  </chapterinfo>
-
-  <title>Installere FreeBSD</title>
-
-  <sect1>
-    <title>Overblikk</title>
-
-    <indexterm><primary>installasjon</primary></indexterm>
-
-    <para>FreeBSD kommer med et enkelt tekst-basert installasjonsprogram kalt <application>Sysinstall</application>.
-Dette er det standard installasjonsprogrammet for FreeBSD, men distributører kan lage sitt eget installasjonsprogram
-om så skulle være ønskelig. Dette kapittelet forklarer hvordan man bruker <application>Sysinstall</application> til å
-installere FreeBSD.</para>
-
-    <para>Etter du har lest dette kapittelet, vil du vite følgende:</para>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Hvordan lage FreeBSD installasjonsdisketter.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Hvordan FreeBSD refererer til og deler opp dine harddisker.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Hvordan starte <application>Sysinstall</application>.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Spørsmålene <application>Sysinstall</application> vil spørre deg,
-	hva de betyr og hvordan man svarer på dem.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-
-    <para>Før du leser dette kapittelet bør du:</para>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Lese den supporterte hardware-listen som shippet med den versjonen av FreeBSD
-	  du installerer og sjekk at hva du har av hardware er supportert.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-
-    <note>
-	<para>Generelt sett er disse installasjonsinstruksene skrevet for i386 (<quote>PC kombatibel</quote>)
-	  arkitekturen. Hvis andre instruksjoner er spesifikke for andre platformer (for eksempel Alpha) vil de
-	  bli listet.
-    </note>
-
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-pre">
-    <title>Før du installerer</title>
-
-    <sect2 id="install-inventory">
-      <title>Lag liste over komponenter</title>
-
-      <para>Før du installerer FreeBSD burde du prøve å lage en liste over hva
-	slags komponenter du har i din maskin. FreeBSD's installasjonsrutiner vil vise
-	deg komponentene (harddisker, nettverkskort, CDROM'er osv) med modellnumre og
-	produsent. FreeBSD vil også prøve å sette opp rett konfigurasjon for disse, noe
-	som inkluderer informasjon om IRQ og IO portbruk. Denne prosessen vil ikke alltid
-	fungere tilfresstillende på grunn av hvordan PC hardware er, og det er mulig
-	du må selv rette på hva FreeBSD har konfigurert.</para>
-
-      <para>Hvis du allerede har et annet operativsystem installert, slik som
-	Windows eller Linux er det en god ide å bruke disse som en referanse for
-	hvordan din hardware er konfigurert. Hvis du ikke er sikker på hva slags
-	porter eller IRQ'er et kort bruker, kan det være printet på selve kortet.
-	Populære IRQ numre er 3, 5 og 7, og IO port-adresser er normalt skrevet som
-	hexadesimalske numre som 0x330.</para>
-
-      <para>Vi anbefaler at du skriver ned eller printer denne informasjonen før
-	du installerer FreeBSD. Det kan hjelpe å bruke en tabell slik som denne:</para>
-
-      <table pgwide="1" frame="none">
-	<title>Eksempel på komponenter</title>
-
-	<tgroup cols="4">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Komponentnavn</entry>
-
-	      <entry>IRQ</entry>
-
-	      <entry>IO port(er)</entry>
-
-	      <entry>Notater</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	  <tbody>
-	    <row>
-	      <entry>Første harddisk</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>4GB, laget av Seagate, første IDE master</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>CDROM</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>Første IDE slave</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>Andre harddisk</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>2GB, laget av IBM, andre IDE master</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>Første IDE kontroller</entry>
-
-	      <entry>14</entry>
-
-	      <entry>0x1f0</entry>
-
-	      <entry></entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>Nettverkskort</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>Intel 10/100</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>Modem</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>3Com 56K faxmodem, på COM1</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>&hellip;</entry>
-	    </row>
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </table>
-    </sect2>
-
-    <sect2>
-      <title>Ta Backup</title>
-
-      <para>Hvis maskinen du installerer FreeBSD på inneholder viktige data så
-	vær sikker på at du har tatt backup av det, samt testet at backupen virker
-	før du installerer FreeBSD. FreeBSD installasjonsrutinen vil spørre deg
-	flere ganger før den skriver data til disk, men når den prosessen har startet
-	er det ingen vei tilbake.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="install-where">
-      <title>Hvor å Installere FreeBSD</title>
-
-      <para>Hvis du vil at FreeBSD skal bruke all diskplass, trenger du ikke lese
-	videre, men fortsette til neste seksjon. </para>
-
-      <para>Hvis du derimot vil at FreeBSD skal installeres på en maskin hvor
-	et annet operativsystem allerede er installert, trenger du en forståelse om
-	hvordan data er lagt ut på disken og hvordan dette vil affektere deg.</para>
-
-      <sect3 id="install-where-i386">
-	<title>Diskoversikt for i386</title>
-
-      <para>En PC disk kan deles opp i flere deler. Disse delene kalles
-	<firstterm>partisjoner</firstterm>. PC støtter opp til fire partisjoner
-	per disk. Disse partisjonene kalles <firstterm>primære partisjoner</firstterm>.
-	For å komme rundt dette problemet ble en ny partisjonstype laget kalt
-	<firstterm>utvidete partisjoner</firstterm>. En disk kan inneholde kun en
-	utvidet partisjon. Spesielle partisjoner, kalt <firstterm>logiske partisjoner</firstterm>
-	kan lages inni denne utvidete partisjonen.</para>
-
-      <para>Hver partisjon har en <firstterm>partisjonsid</firstterm> som er
-	et nummer for å identifisere datatypen på partisjonen. FreeBSD partisjoner
-	har <literal>165</literal> som sin partisjonsid.</para>
-
-      <para>Generelt har hvert enkelt operativsystem du vil bruke sine
-	egne måter å identifisere partisjoner på. For eksempel DOS og dens
-	etterkommere, som Windows, legger til en <firstterm>bokstav</firstterm> på
-	hver primære og logiske partisjon. <devicename>C:</devicename> er utgangspunktet.</para>
-
-      <para>FreeBSD må installeres på en primær partisjon. FreeBSD holder all
-	data, inkludert filer du lager, på denne ene partisjonen. Men hvis du
-	har flere disker så kan du lage en FreeBSD partisjon på alle, eller noen
-	av dem. Når du installerer FreeBSD må du ha en partisjon ledig. Dette kan
-	være en blank partisjon som du har laget på forhånd eller det kan være en
-	eksisterende partisjon som holder data du ikke lengre bryr deg noe om.</para>
-
-      <para>Hvis du har en ekstra partisjon kan du bruke den. Du trenger kanskje å
-	minske en eller flere av dine eksisterende partisjoner først.</para>
-
-      <para>En minimal installasjon av FreeBSD tar så lite som 100MB diskplass.
-	Men vi må få presisere at det er en <emphasis>veldig</emphasis> minimal
-	installasjon og du har nesten ingen plass for dine egne filer. Et mer
-	realistisk minimum er 250MB uten et grafisk miljø (GUI) og 350MB eller
-	mer om du vil ha et grafisk miljø. Hvis du tenker på å installere mye
-	programvare, trenger du mer plass.</para>
-
-      <para>Du kan bruke et kommersielt program slik som <application>Partition
-	Magic</application> til å utvide eller innskrenke dine partisjoner for å
-	lage plass for FreeBSD. <filename>Programkatalogen</filename> på CDROM'en
-	inneholder to gratis programmer som kan gjøre denne oppgaven, <application>
-	FIPS</application> og <application>PResizer</application>. Dokumentasjon for
-	begge disse er i den samme katalogen.</para>
-
-      <warning>
-	<para>Ukorrekt bruk av disse programmene kan slette data på disken din.
-	Husk på å ha nye backuper som er testet før du bruker dem.</para>
-      </warning>
-
-      <example>
-	<title>Bruk av en eksisterende partisjon som er uforandret</title>
-
-	<para>Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede har
-	en versjon av Windows installert og du har splittet opp disken i to
-	bokstaver, <devicename>C:</devicename> og <devicename>D:</devicename>, og
-	0.5GB med data er på <devicename>D:</devicename>.</para>
-
-	<para>Dette betyr at disken din har to partisjoner, en per bokstav.
-	Du kan kopiere all eksisterende data fra <devicename>D:</devicename>
-	til <devicename>C:</devicename>, noe som vil frigjøre den andre partisjonen.
-	Den er da klar for FreeBSD.</para>
-      </example>
-
-      <example>
-	<title>Minke en eksisterende partisjon</title>
-
-	<para>Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede
-	har en versjon av Windows installert. Da du installerte Windows laget
-	du en stor partisjon som gav deg en <devicename>C:</devicename> partisjon
-	som er 4GB stor. Du bruker for øyeblikket 1.5GB og vil at FreeBSD skal ha
-	2GB.</para>
-
-	<para>For å installere FreeBSD trenger du enten å</para>
-
-	<orderedlist>
-	  <listitem>
-		<para>Ta backup av Windows og så reinstallere Windows på en
-		  2GB partisjon.
-	  </listitem>
-
-	  <listitem>
-		<para>Bruke en av programmene slik som <application>
-		  Partition Magic</application>, beskrevet over, til å innskrenke
-		  din Windowspartisjon.</para>
-	  </listitem>
-	</orderedlist>
-      </example>
-
-      </sect3>
-
-      <sect3>
-	<title>Diskoversikt for Alpha</title>
-
-	<indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
-
-	<para>Du trenger en dedikert disk for FreeBSD på Alpha. Det er
-	  ikke mulig å dele en disk med et annet operativsystem for øyeblikket.
-	  Denne disken kan enten være en SCSI disk eller en IDE disk men dette
-	  kommer helt an på hva slags maskin du har og at maskinen kan
-	  starte fra disken.</para>
-
-	<para>Slik som i Digital / Compaq manualene er all SRM input vist i
-	  store bokstaver. SRM skiller mellom små og store bokstaver.</para>
-
-	<para>For å finne navnene og typene av disker i maskinen din, bruk
-	  <literal>SHOW DEVICE</literal> kommandoen fra SRM konsollprompten:</para>
-
-	<screen>&gt;&gt;&gt;<userinput>show device</userinput>
-dka0.0.0.4.0               DKA0           TOSHIBA CD-ROM XM-57  3476
-dkc0.0.0.1009.0            DKC0                       RZ1BB-BS  0658
-dkc100.1.0.1009.0          DKC100             SEAGATE ST34501W  0015
-dva0.0.0.0.1               DVA0
-ewa0.0.0.3.0               EWA0              00-00-F8-75-6D-01
-pkc0.7.0.1009.0            PKC0                  SCSI Bus ID 7  5.27
-pqa0.0.0.4.0               PQA0                       PCI EIDE
-pqb0.0.1.4.0               PQB0                       PCI EIDE</screen>
-
-	<para>Dette eksempelet er fra en Digital Personal Workstation 433au og
-	  viser tre disker montert i maskinen. Den første er en CDROM kalt
-	  <devicename>DKA0</devicename> og de andre to er disker kalt
-	  <devicename>DKC0</devicename> og <devicename>DKC100</devicename>.</para>
-
-	<para>Disker med navn <devicename>DKx</devicename> er SCSI disker. For eksempel
-	  så refererer <devicename>DKA100</devicename> til en SCSI med SCSI ID 1 på den
-	  første SCSI bus'en (A), mens <devicename>DKC300</devicename> refererer til en
-	  SCSI disk med SCSI ID 3 på den tredje SCSI bus'en (C). <devicename>PKx</devicename>
-	  refererer til selve SCSI kortet. CDROM'er blir sett på som hvilken som helst
-	  SCSI harddisk, som sett i <literal>SHOW DEVICE</literal> output'en.</para>
-
-	<para>IDE disker har navn som <devicename>DQx</devicename>, mens <devicename>
-	  PQx</devicename> er IDE kontrolleren.</para>
-
-      </sect3>
-    </sect2>
-
-    <sect2>
-      <title>Din nettverkskonfigurasjon</title>
-
-      <para>Hvis du har planer om å koble deg til et nettverk som en del
-	av FreeBSD-installasjonen, for eksempel hvis du installerer via en FTP
-	server eller en NFS server, trenger du å vite din nettverkskonfigurasjon.
-	Du vil bli spurt om denne informasjonen i løpet av installasjonen slik at
-	FreeBSD kan koble seg til nettverket for å gjøre ferdig installasjonen. </para>
-
-      <sect3>
-	<title>Koble til et Ethernet Nettverk eller Kabel/DSL Modem</title>
-
-	<para>Hvis du kobler til et Ethernet nettverk eller du har en Internet-
-	  oppkobling via kabel eller DSL trenger du følgende informasjon:</para>
-
-	<orderedlist>
-	  <listitem>
-	    <para>IP adresse.</para>
-	  </listitem>
-
-	  <listitem>
-	    <para>IP adressen til din standard gateway.</para>
-	  </listitem>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Hostnavn.</para>
-	  </listitem>
-
-	  <listitem>
-	    <para>DNS server IP adresser.</para>
-	  </listitem>
-	</orderedlist>
-
-	<para>Hvis du ikke har denne informasjonen så spør din administrator
-	  eller ISP. De vil kanskje si at denne informasjonen blir tildelt
-	  automatisk via <firstterm>DHCP</firstterm>. Hvis dette er tilfellet,
-	  ta et notat av dette.</para>
-      </sect3>
-
-      <sect3>
-	<title>Koble til via Modem</title>
-
-	<para>Hvis du ringer opp en ISP via et vanlig modem kan du fremdeles
-	  installere FreeBSD fra Internet. Dette vil bare ta veldig lang tid.</para>
-
-	<para>Du trenger å vite følgende:</para>
-
-	<orderedlist>
-	  <listitem>
-	    <para>Telefonnummeret til din ISP.</para>
-	  </listitem>
-
-	  <listitem>
-	    <para>COM-porten modemet ditt er koblet til.</para>
-	  </listitem>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Ditt brukernavn og passord for din ISP konto.</para>
-	  </listitem>
-	</orderedlist>
-      </sect3>
-    </sect2>
-
-    <sect2>
-      <title>Sjekk for FreeBSD Errata</title>
-
-      <para>Selv om FreeBSD-prosjektet prøver som best vi kan å få til at hver
-	release av FreeBSD er så stabil som mulig, kan det fremdeles være bugs
-	i prosessen. I veldig sjeldne omstendigheter kan disse feilene affektere
-	installasjonsprosessen. Når disse problemene blir oppdaget og fikset vil de
-	automatisk bli notert i FreeBSD Errata, som ligger på FreeBSD web-stedet.
-	Du burde sjekke Errata'en før installasjonen for å være sikker på at det
-	ikke er noen nye problemer du burde være klar over.</para>
-
-      <para>Informasjon om alle releases samt Errata for hver enkelt release,
-	finnes på følgende sted:
-	<ulink
-	url="../../../../releases/index.html">release
-	informasjon</ulink> seksjonen på
-	<ulink
-	  url="../../../../index.html">FreeBSD webstedet</ulink>.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="install-floppies">
-      <title>Bootdisketter</title>
-
-      <para>FreeBSD kan installeres fra mange forskjellige media; CDROM, DVD,
-	FTP (både anonym og ikke), NFS, tape eller en eksisterende MS-DOS-
-	partisjon.</para>
-
-      <tip>
-	<para>Hvis du har FreeBSD på CDROM eller DVD og datamaskinen din kan boote
-	  fra CDROM eller DVD (en typisk BIOS-opsjon kalt <quote>Boot Order</quote>
-	  eller liknende), trenger du ikke lese denne seksjonen. FreeBSD CDROM og DVD
-	  images er bootbare og kan brukes til å installere FreeBSD uten noen andre
-	  spesielle forhåndsregler.</para>
-      </tip>
-
-      <para>FreeBSD-installasjonsprosessen blir startet ved at du booter FreeBSD-
-	installasjonsprogrammet&mdash;det er ikke et program du kan kjøre fra et
-	annet operativsystem. For å gjøre dette trenger du å lage noen floppydisker
-	som er bootbare, og så boote fra disse.</para>
-
-      <para>Hvis du <emphasis>ikke</emphasis> installerer direkte fra CDROM, DVD eller FTP
-	driver du antakeligvis å lager ditt eget installasjonsmedia (f.eks en MS-DOS
-	partisjon) som må klargjøres før du kan installere FreeBSD. Dette er en smule mer avansert
-	aktivitet og er dokumentert i <xref linkend="install-diff-media">. Dette dokumentet inkluderer
-	instruksjoner for hvordan lage din egen FTP site på ditt eget nettverk slik at
-	andre maskiner kan bruke din site som en FreeBSD installasjonssite.
-
-      <para>For å lage bootfloppydisker, følg disse punktene:</para>
-      <procedure>
-	<step>
-	  <title>Få tak i floppy images</title>
-
-	  <para>Bootdiskene ligger på ditt installasjonsmedium i floppies-katalogen
-	    og kan også bli hentet fra <ulink
-	    url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/">
-	      floppies directory</ulink>.</para>
-
-	  <para>Floppy images har et <filename>.flp</filename> tilnavn.
-	    <filename>floppies/</filename> katalogen inneholder flere forskjellige
-	    images og de som du skal ha kommer an på hvilken versjon av FreeBSD du
-	    installerer og i noen tilfeller hvilken hardware du installerer på.
-	    I de fleste tilfeller trenger du to filer, <filename>kern.flp</filename> og
-	    <filename>mfsroot.flp</filename> men sjekk <filename>README.TXT</filename>
-	    i den samme katalogen for å være sikker.</para>
-
-	  <important>
-	    <para>Ditt FTP program må bruke <emphasis>binary mode</emphasis> for å hente
-	      disk images. Noen weblesere har vært kjent for å bruke <emphasis>tekst</emphasis>
-	      (eller <emphasis>ASCII</emphasis> mode, noe som vil være klart for deg om diskene
-	      ikke kan boote.</para>
-	  </important>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <title>Gjøre klar Floppydisker</title>
-
-	  <para>Du må klargjøre en floppydisk per image.
-	    Det er <emphasis>viktig</emphasis> at disse diskettene er fri for feil.
-	    Den enkleste måten å teste dette på er å formatere diskettene selv.
-	    Stol aldri på førformaterte disker.</para>
-
-	  <important>
-	    <para>Hvis du prøver å installere FreeBSD og installasjonsprogrammet
-	      krasjer, fryser eller oppfører seg rart på andre måter, er det som regel
-	      floppydiskene som først kan mistenkes. Prøv å skriv images til noen andre
-	      disketter og prøv på nytt.</para>
-	  </important>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <title>Skriv Images til Floppydisk</title>
-
-	  <para><filename>.flp</filename> filene er <emphasis>ikke</emphasis>
-	    regulære filer som du bare kan kopiere til disken. De er images for det
-	    fullstendige innholdet på disken. Dette betyr at du <emphasis>ikke</emphasis>
-	    kan bruke kommandoer som DOS' <command>copy</command> for å skrive filene til disketten.
-	    Istedenfor må du bruke spesifikke programmer for å skrive images direkte.
-	    </para>
-
-	  <indexterm><primary>DOS</primary></indexterm>
-	  <para>Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører DOS/Windows
-	    trenger du et program som heter <command>fdimage</command> for å gjøre dette.</para>
-
-	  <para>Hvis du bruker images fra CDROM'en og din CDROM er <devicename>E:</devicename>,
-	    så eksekverer du følgende:</para>
-	  <screen><prompt>E:\&gt;</prompt> <userinput>tools\fdimage floppies\kern.flp A:</userinput></screen>
-
-	  <para>Gjenta denne kommandoen for hver <filename>.flp</filename> fil. Husk å
-	    bytt disk mellom hver gang og gi diskene navn som korresponderer med hva som er
-	    på dem. Modifiser kommandoen hvis du trenger for å peke på hvor du har
-	    plassert <filename>.flp</filename> filene. Hvis du ikke har CDROM'en så kan
-	    <command>fdimage</command> hentes fra <ulink
-	    url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/tools/"><filename>tools</filename>
-	    katalogen</ulink> på FreeBSD FTP siten.</para>
-
-	  <para>Hvis du skriver floppydiskene på et Unix-system (som f.eks et annet
-	    FreeBSD system) kan du bruke kommandoen &man.dd.1; til å skrive images
-	    direkte til disketten. På FreeBSD blir det:</para>
-	  <screen>&prompt.root; <userinput>dd if=kern.flp of=/dev/fd0</userinput></screen>
-
-	  <para>På FreeBSD refererer <filename>/dev/fd0</filename> til den første
-	    floppydisken (I MS-DOS ville dette vært <devicename>A:</devicename>).
-	    <filename>/dev/fd1</filename> ville vært <devicename>B:</devicename> og så
-	    videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk
-	    relevant dokumentasjon. </para>
-	</step>
-      </procedure>
-
-      <para>Du er nå klar for å installere FreeBSD.</para>
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-start">
-    <title>Starte Installasjonen</title>
-
-    <important>
-      <para>Installasjonsprogrammet vil <emphasis>ikke</emphasis> gjøre noen forandringer
-	til harddiskene dine før du ser følgende melding:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced">Last Chance: Are you SURE you want continue the installation?
-
-If you're running this on a disk with data you wish to save then WE
-STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding!
-
-We can take no responsibility for lost disk contents!</literallayout>
-
-      <para>Installasjonen kan stoppes når som helst før den siste advarselen uten at det
-	gjøres noen forandringer på harddisken. Hvis du ikke er sikker på om alt er
-	riktig konfigurert, kan du bare skru av maskinen din før du ser denne siste
-	advarselen og ingen skade vil bli gjort.</para>
-    </important>
-
-    <sect2 id="install-starting">
-      <title>Boote</title>
-
-      <sect3 id="install-starting-i386">
-        <title>Boot for i386</title>
-
-      <procedure>
-	<step>
-	  <para>Start med maskinen din avskrudd.</para>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Skru på datamaskinen. Når den starter skal den vise en opsjon
-	    for å gå inn i systemprogrammet, eller BIOS. De vanligste tastetrykkene
-	    for dette er <keycap>F2</keycap>, <keycap>F10</keycap>,
-	    <keycap>Del, </keycap>eller
-	    <keycombo action="simul">
-	      <keycap>Alt</keycap>
-	      <keycap>S</keycap>
-	    </keycombo>.  Bruk den tastekombinasjonen som blir vist på skjermen. I noen
-	    tilfeller vil datamaskinen vise et bilde mens den starter. Vanligvis kan du
-	    trykke på <keycap>Esc</keycap> for å se de relevante beskjedene.</para>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Find opsjonen som kontrollerer hvilke komponenter systemet booter fra.
-	    Dette er vanligvis vist som en liste over komponenter slik som:
-	    <literal>Floppy</literal>, <literal>CDROM</literal>,
-	    <literal>First Hard Disk</literal>, osv.</para>
-
-	  <para>Hvis du trengte å gjøre klar bootfloppies så sørg for at floppy
-	    er din første bootbare komponent. Hvis du booter fra CDROM så sørg for
-	    at denne er din første bootbare komponent. Hvis du er i tvil bør du sjekke
-	    manualen som fulgte med datamaskinen din og/eller hovedkortmanualen.</para>
-
-	  <para>Gjør de nødvendige forandringer, lagre og gå ut av BIOS. Datamaskinen
-	    bør nå restarte.</para>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Hvis du trengte å klargjøre bootfloppies, som beskrevet i
-	    <xref linkend="install-floppies"> så vil en av dem være den første
-	    bootdisken, antakeligvis den som inneholder <filename>kern.flp</filename>.
-	    Putt denne disketten i din floppystasjon.</para>
-
-	  <para>Hvis du starter fra CDROM så vil du først trenge å skru på datamaskinen
-	    og sette inn CDROM'en ved første sjanse.</para>
-
-	  <para>Hvis datamaskinen din starter opp som normalt og laster ditt
-	    eksisterende operativsystem, så vil enten:</para>
-
-	  <orderedlist>
-	    <listitem>
-	      <para>Diskene ble ikke satt i tidlig nok i oppstartsprosessen. La dem være
-		i og restart datamaskinen.</para>
-	    </listitem>
-
-	    <listitem>
-	      <para>BIOS-forandringene du gjorde tidligere fungerte ikke. Prøv å
-		gjøre det på nytt til du får den riktige komponenten til å starte først.</para>
-	    </listitem>
-	</orderedlist>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>FreeBSD vil gå gjennom sin oppstartsprosess. Hvis du starter fra CDROM vil du se noe
-	    som likner dette:</para>
-
-	  <screen>Verifying DMI Pool Data ........
-Boot from ATAPI CD-ROM :
- 1. FD 2.88MB  System Type-(00)
-Uncompressing ... done
-
-BTX loader 1.00 BTX version is 1.01
-Console: internal video/keyboard
-BIOS drive A: is disk0
-BIOS drive B: is disk1
-BIOS drive C: is disk2
-BIOS drive C: is disk3
-BIOS 639kB/261120kB available memory
-
-FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8
-(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002)
-/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 |
-
-|
-Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt.
-Booting [kernel] in 9 seconds... _</screen>
-
-	  <para>Hvis du booter fra floppydisk, vil du se noe som likner
-	    på dette:</para>
-
-	  <screen>Verifying DMI Pool Data ........
-
-BTX loader 1.00  BTX version is 1.01
-Console: internal video/keyboard
-BIOS drive A: is disk0
-BIOS drive C: is disk1
-BIOS 639kB/261120kB available memory
-
-FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8
-(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002)
-/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 |
-
-Please insert MFS root floppy and press enter:</screen>
-
-	  <para>Følg disse instruksjonene ved å ta ut
-	    <filename>kern.flp</filename> disken, sett inn
-	    <filename>mfsroot.flp</filename> disken og trykk
-	    <keycap>Enter</keycap>.</para>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Uansett hvilket bootmedium du startet fra vil oppstartsprosessen komme til
-	    dette punktet:</para>
-
-	  <screen>Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt.
-Booting [kernel] in 9 seconds... _</screen>
-
-	  <para>Enten vent ti sekunder eller trykk <keycap>Enter</keycap>. Dette vil
-	    starte kernelkonfigurasjonsmenyen.</para>
-	</step>
-      </procedure>
-
-      </sect3>
-      <sect3>
-        <title>Oppstart for Alpha</title>
-
-	<indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
-
-      <procedure>
-	<step>
-	  <para>Start med maskinen skrudd av.</para>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Skru på maskinen og vent på en boot prompt.</para>
-        </step>
-
-	<step>
-	  <para>Hvis du trengte å klargjøre floppydisketter, som beskrevet i
-	    <xref linkend="install-floppies">, så vil en av dem være den første
-	    bootdisken, antakeligvis den som inneholder <filename>kern.flp</filename>.
-	    Putt denne disken i din floppystasjon og skriv følgende kommando for å
-	    starte disketten (bytt ut navnet på din floppystasjon om nødvendig):</para>
-
-	  <screen>&gt;&gt;&gt;<userinput>BOOT DVA0 -FLAGS '' -FILE ''</userinput></screen>
-
-	  <para>Hvis du starter fra CDROM, sett inn CDROM'en i stasjonen og skriv
-	    følgende kommando for å starte installasjonen (bytt ut navnet på din CDROM-
-	    stasjon om nødvendig):</para>
-
-          <screen>&gt;&gt;&gt;<userinput>BOOT DKA0 -FLAGS '' -FILE ''</userinput></screen>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>FreeBSD vil starte oppstartsprosedyren. Hvis du starter fra en floppydisk
-	    vil du se denne beskjeden etterhvert:</para>
-
-	  <screen>Please insert MFS root floppy and press enter:</screen>
-
-	  <para>Følg disse instruksjonene ved å ta ut
-	    <filename>kern.flp</filename> disken, sett inn
-	    <filename>mfsroot.flp</filename> disken, og trykk
-	    <keycap>Enter</keycap>.</para>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Uansett hvilket bootmedium du startet fra vil oppstartsprosessen komme til
-	    dette punktet:</para>
-
-	  <screen>Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt.
-Booting [kernel] in 9 seconds... _</screen>
-
-	  <para>Enten vent ti sekunder eller trykk <keycap>Enter</keycap>. Dette vil
-	    starte kernelkonfigurasjonsmenyen.</para>
-	</step>
-      </procedure>
-
-      </sect3>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="start-userconfig">
-      <title>Kernelkonfigurering</title>
-
-      <para><firstterm>Kernelen</firstterm> er selve kjernen i operativsystemet.
-	Den har ansvaret for en lang rekke ting slik som adgang til alle komponenter
-	du har på ditt system, for eksempel harddisker, nettverkskort, lydkort og
-	så videre. Hver komponent av hardwaren supportert av FreeBSD-kernelen har en driver
-	assosiert med komponenten. Hver driver har et to eller trebokstavers navn, slik som
-	<devicename>sa</devicename> for SCSI sequential aksess-driver eller
-	<devicename>sio</devicename> for Serial I/O driveren (som tar seg av COM-porter).</para>
-
-      <para>Når kernelen starter sjekker hver enkelt driver systemet for å se om
-	den komponenten den supporterer eksisterer på ditt system. Hvis det viser seg
-	at det er tilfellet, vil driveren konfigurere komponenten og gjøre den tilgjengelig
-	for resten av kernelen.</para>
-
-      <para>Denne måten å sjekke på er vanvligvis referert til som <firstterm>komponentsøking
-	</firstterm>. Uheldigvis er det ikke alltid mulig å gjøre dette på en sikker måte.
-	Noen komponentdrivere fungerer ikke bra sammen og søking for en type komponenter kan noen
-	ganger gjøre at en annen type ikke fungerer. Dette er en designbegrensning for PC.</para>
-
-      <para>Mange eldre komponenter kalles ISA-komponenter&mdash;istedet for
-	PCI-komponenter. ISA-spesifikasjonen krever at hver komponent har noe
-	informasjon hardkodet i seg. Vanlige eksempler på dette er Interrupt
-	Request Line number (IRQ) og IO portadressen som driveren bruker. Denne
-	informasjonen er vanligvis satt ved å bruke fysiske <firstterm>jumpere</firstterm>
-	på selve kortet eller ved å bruke et DOS-basert program.</para>
-
-      <para>Dette var ofte et problem fordi det ikke var mulig å la to komponenter
-	dele samme IRQ eller portadresse.</para>
-
-      <para>Nyere komponenter følger PCI-spesifikasjonen som ikke krever dette,
-	siden komponentene skal kunne fungere med BIOS'en og bli fortalt hvilken
-	IRQ og IO portadresse komponenten kan bruke.</para>
-
-      <para>Hvis du har noen ISA-komponenter i din datamaskin,  så må FreeBSD's
-	driver for komponenten bli konfigurert med den IRQ og portadressen
-	du har satt på kortet. Det er derfor det kan være en god ide å lage en
-	komponentliste (se <xref linkend="install-inventory">).</para>
-
-      <para>Uheldigvis kan standard IRQ og minneporter som noen drivere bruker
-	kollidere med hverandre. Dette er fordi noen ISA-komponenter er sluppet med
-	IRQ eller minneporter som kolliderer. Standarden i FreeBSD's drivere er med
-	vilje satt til å speile produsenten's standard slik at så mange komponenter
-	som mulig vil fungere med en gang.</para>
-
-      <para>Dette er nesten aldri et problem ved normal FreeBSD-operasjon.
-	Din datamaskin vil normalt ikke inneholde to typer komponenter
-	som kolliderer fordi en av dem vil ikke fungere (uansett operativsystem).</para>
-
-      <para>Det vil bli et eventuelt problem når du installerer FreeBSD for første
-	gang fordi kernelen som brukes ved installering må inneholde så mange drivere
-	som mulig slik at så mange som mulig forskjellige komponentkonfigurasjoner
-	kan støttes. Dette betyr at noen av disse driverne vil ha konfigurasjoner som
-	er i konflikt med hverandre. Komponentene søkes etter i en spesiell orden og hvis
-	du har en komponent som blir søkt etter sent i søkingen og som viser seg å være i
-	konflikt med en tidligere funnet komponent, så vil kanskje ikke din hardware fungere
-	eller bli riktig søkt etter når du installerer FreeBSD.</para>
-
-      <para>På grunn av dette vil den første tingen du kan gjøre når du installerer
-	FreeBSD er å kikke på listen over drivere som er konfigurert i kernelen og enten
-	fjerne noen av dem (hvis du ikke har den komponenten) eller bekrefte (og forandre)
-	driverens konfigurasjon (hvis du har den komponenten) selv om standard konfigurasjon
-	er feil.</para>
-
-      <para>Dette høres antakeligvis mye mer komplisert ut enn det faktisk er.</para>
-
-      <para><xref linkend="kernel-config"> viser den første
-	kernelkonfigurasjonsmenyen. Vi anbefaler at du velger
-	<guimenuitem>Start kernel configuration in full-screen visual
-	  mode</guimenuitem> opsjonen siden den presenterer den enkleste menyen for
-	 nye brukere.</para>
-
-      <figure id="kernel-config">
-	<title>Kernel Configuration Menu</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/userconfig">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Kernelkonfigurasjonsbildet (<xref linkend="fig-userconfig">)
-	er delt opp i fire seksjoner.</para>
-
-      <orderedlist>
-	<listitem>
-	  <para>En kollapset liste over alle drivere som er markert som <quote>aktive</quote>
-	   som igjen er inndelt i grupper slik som <literal>Storage</literal> og <literal>
-	   Network</literal>. Hver driver har i sin forklaring et to eller trebokstavers
-	   drivernavn, samt IRQ og minneport som er i bruk av driveren. I tillegg står <literal>
-	   CONF</literal> ved siden av drivernavnet om den driveren er i konflikt med en annen
-	   aktiv driver. Denne seksjonen viser også det totale nummeret av aktive drivere som er i
-	   konflikt med hverandre.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Drivere som er markert inaktive. De er fremdeles i kernelen, men
-	    de vil ikke søke etter deres komponenter når kernelen starter. Disse
-	    er inndelt i grupper på den samme måten som den aktive driverlisten.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Flere detaljer om driveren som er valgt. Dette inkluderer IRQ
-	    og minneportadresse.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Informasjon om taster som kan brukes.</para>
-	</listitem>
-      </orderedlist>
-
-      <figure id="fig-userconfig">
-	<title>The Kernel Device Configuration Visual Interface</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/userconfig2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Her vil det alltid bli listet opp eventuelle konflikter. Ikke bekymre deg
-	for dette, det er veldig vanlig. Alle driverne er aktivert og, som det allerede
-	har blitt forklart, noen av dem vil være i konflikt med hverandre.</para>
-
-      <para>Du vil nå måtte jobbe deg gjennom lista over drivere som er i konflikt.</para>
-
-      <procedure>
-	<title>Hvordan løse driverkonflikter</title>
-
-	<step>
-	  <para>Trykk <keycap>X</keycap>. Dette vil ekspandere listen over drivere
-	    slik at du kan se alle sammen. Bruk piltastene for å bevege deg ned eller
-	    opp i den aktive driverlisten.</para>
-
-	  <para><xref linkend="hardware-conflicts"> viser resultatene når du trykker
-	    <keycap>X</keycap>.  </para>
-
-	  <figure id="hardware-conflicts">
-	    <title>Ekspandert Driverliste</title>
-
-	    <mediaobject>
-	      <imageobject>
-		<imagedata fileref="install/hdwrconf">
-	      </imageobject>
-	    </mediaobject>
-	  </figure>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Deaktiver alle driverne for komponenter du vet du ikke har.
-	    For å deaktivere en driver, flytt markøren med piltastene og press
-	    <keycap>Del</keycap>.  Driveren vil bli flyttet til
-	    <literal>Inaktive Drivere</literal> listen.</para>
-
-	  <para>Hvis du ved en feil dekativerer en komponent du trenger så press
-	    <keycap>Tab</keycap> for å gå til <literal>Inaktive Drivere</literal>
-	    listen, velg driveren du deaktiverte og trykk <keycap>Enter</keycap> for å
-	    flytte den tilbake til den aktive listen.</para>
-
-	  <important>
-	    <para>Ikke deaktiver <devicename>sc0</devicename>. Denne kontrollerer
-	      skjermen og du trenger denne hvis du ikke installerer via en seriellkabel.</para>
-	  </important>
-
-	  <important>
-	    <para>Bare deaktiver <devicename>atkbd0</devicename> hvis du bruker et
-	      USB keyboard.  Hvis du har et normalt keyboard må du beholde
-	      <devicename>atkbd0</devicename>.</para>
-	  </important>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Hvis det ikke er noen listede konflikter, kan du hoppe over
-	    denne delen. Ellers må du jobbe med de konfliktene som finnes.
-	    Hvis noen ikke indikerer en <quote>lovlig konflikt</quote>, må
-	    enten IRQ-adressen for komponentsøket forandres <emphasis>eller
-	    </emphasis> IRQ-adressen på selve komponenten forandres.</para>
-
-	  <para>For å forandre driverens konfigurasjon for IRQ eller IO portadresse
-	    må du velge komponenten og trykke <keycap>Enter</keycap>. Markøren
-	    vil flytte til den tredje seksjonen av skjermen og du kan forandre
-	    verdiene. Du bør skrive inn verdiene for IRQ og portadresse som du
-	    oppdaget da du lagde hardwarelisten. Trykk <keycap>Q</keycap> når
-	    du er ferdig å editere verdiene for komponenten og returnere til den
-	    aktive driverlisten.</para>
-
-	  <para>Hvis du ikke er sikker på hva disse verdiene skal være kan du
-	    prøve å bruke <literal>-1</literal>. Noen FreeBSD drivere kan
-	    søke på hardwaren for å oppdage hva de korrekte verdiene skal være
-	    og en verdi av <literal>-1</literal> forteller søket at det skal gjøre
-	    dette.</para>
-
-	  <para>Prosedyren for å forandre adresser på komponenter varierer fra
-	    komponent til komponent. På noen komponenter trenger du kanskje
-	    å fysisk ta ut kortet fra maskinen og forandre jumpers eller DIP
-	    switches manuelt. Andre kort kan ha kommet med en DOS-floppy som
-	    inneholder de programmene som skal brukes for å konfigurere kortet.
-	    Uansett situasjon, referer til dokumentasjonen som fulgte med kortet.
-	    Dette krever åpenbart at du restarter datamaskinen din, så du må
-	    starte FreeBSD-installasjonen igjen når du er ferdig.</para>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Når alle konflikter er løst vil skjermen se ut som noe som dette:
-	  <xref linkend="userconfig-done">.</para>
-
-	  <figure id="userconfig-done">
-	    <title>Driverkonfigurasjon uten konflikter</title>
-
-	    <mediaobject>
-	      <imageobject>
-		<imagedata fileref="install/probstart">
-	      </imageobject>
-	    </mediaobject>
-	  </figure>
-
-	  <para>Som du kan se så er den aktive driverlisten mye mindre.
-	    Den inneholder bare drivere for den hardwaren som faktisk eksisterer
-	    på ditt system.</para>
-
-	  <para>Du kan nå lagre disse forandringene og gå til neste del av
-	    installasjonen. Trykk <keycap>Q</keycap> for å gå videre.
-	    Du vil se denne beskjeden:</para>
-
-	  <screen>Save these parameters before exiting? ([Y]es/[N]o/[C]ancel)</screen>
-
-	  <para>Svar <keycap>Y</keycap> for å lagre innstillingene og søket vil
-	    begynne. Etter at søkresultatene er kommet opp i hvit og svart tekst, vil
-	    <application>Sysinstall</application> starte og vise hovedmenyen.
-	    (<xref linkend="sysinstall-main">).</para>
-
-	  <figure id="sysinstall-main">
-	    <title>Sysinstall's hovedmeny</title>
-
-	    <mediaobject>
-	      <imageobject>
-		<imagedata fileref="install/main1">
-	      </imageobject>
-	    </mediaobject>
-	  </figure>
-	</step>
-      </procedure>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="view-probe">
-      <title>Se over søkeresultatene</title>
-
-      <para>De siste hundre linjene eller så som har gått over skjermen er lagret
-	og du bør ta en titt på dem.</para>
-
-      <para>For å kikke på bufferen, trykk <keycap>Scroll Lock</keycap>. Dette
-	gjør at du kan gå opp og ned i den lagrede teksten. For å gjøre dette bruker
-	du piltastene eller <keycap>PageUp</keycap> og <keycap>PageDown</keycap> for å
-	se resultatene. Når du er ferdig, trykk <keycap>Scroll Lock</keycap> igjen.</para>
-
-      <para>Gjør dette nå og gå igjennom teksten mens søket pågikk. Du vil se tekst
-	som likner på <xref linkend="install-dev-probe">, selv om den eksakte teksten
-	vil være forskjellig. Det kommer helt an på hva slags komponenter du har i din
-	datamaskin.</para>
-
-      <figure id="install-dev-probe">
-	<title>Typiske Komponentsøkresultater</title>
-
-	<screen>avail memory = 253050880 (247120K bytes)
-Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0817000.
-Preloaded mfs_root "/mfsroot" at 0xc0817084.
-md0: Preloaded image &lt;/mfsroot&gt; 4423680 bytes at 0xc03ddcd4
-
-md1: Malloc disk
-Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60
-npx0: &lt;math processor&gt; on motherboard
-npx0: INT 16 interface
-pcib0: &lt;Host to PCI bridge&gt; on motherboard
-pci0: &lt;PCI bus&gt; on pcib0
-pcib1:&lt;VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge&gt; at device 1.0 on pci0
-pci1: &lt;PCI bus&gt; on pcib1
-pci1: &lt;Matrox MGA G200 AGP graphics accelereator&gt; at 0.0 irq 11
-isab0: &lt;VIA 82C586 PCI-ISA bridge&gt; at device 7.0 on pci0
-isa0: &lt;iSA bus&gt; on isab0
-atapci0: &lt;VIA 82C586 ATA33 controller&gt; port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0
-ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0
-ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0
-uhci0 &lt;VIA 83C572 USB controller&gt; port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci
-0
-usb0: &lt;VIA 83572 USB controller&gt; on uhci0
-usb0: USB revision 1.0
-uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr1
-uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered
-pci0: &lt;unknown card&gt; (vendor=0x1106, dev=0x3040) at 7.3
-dc0: &lt;ADMtek AN985 10/100BaseTX&gt; port 0xe800-0xe8ff mem 0xdb000000-0xeb0003ff ir
-q 11 at device 8.0 on pci0
-dc0: Ethernet address: 00:04:5a:74:6b:b5
-miibus0: &lt;MII bus&gt; on dc0
-ukph70: &lt;Generic IEEE 802.3u media interface&gt; on miibus0
-ukphy0: 10baseT, 10baseT-FDX, 100baseTX, 100baseTX-FDX, auto
-ed0: &lt;NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)&gt; port 0xec00-0xec1f irq 9 at device 10.
-0 on pci0
-ed0 address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit)
-isa0: too many dependant configs (8)
-isa0: unexpected small tag 14
-orm0: &lt;Option ROM&gt; at iomem 0xc0000-0xc7fff on isa0
-fdc0: &lt;NEC 72065B or clone&gt; at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq2 on isa0
-fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold
-fd0: &lt;1440-KB 3.5" drive&gt; on fdc0 drive 0
-atkbdc0: &lt;Keyboard controller (i8042)&gt; at port 0x60,0x64 on isa0
-atkbd0: &lt;AT Keyboard&gt; flags 0x1 irq1 on atkbdc0
-kbd0 at atkbd0
-psm0: &lt;PS/2 Mouse&gt; irq 12 on atkbdc0
-psm0: model Generic PS/@ mouse, device ID 0
-vga0: &lt;Generic ISA VGA&gt; at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0
-sc0: &lt;System console&gt; at flags 0x100 on isa0
-sc0: VGA &lt;16 virtual consoles, flags=0x300&gt;
-sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0
-sio0: type 16550A
-sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0
-sio1: type 16550A
-ppc0: &lt;Parallel port&gt; at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0
-pppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode
-ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold
-plip0: &lt;PLIP network interfce&gt; on ppbus0
-ad0: 8063MB &lt;IBM-DHEA-38451&gt; [16383/16/63] at ata0-master UDMA33
-acd0: CD-RW &lt;LITE-ON LTR-1210B&gt; at ata1-slave PIO4
-Mounting root from ufs:/dev/md0c
-/stand/sysinstall running as init on vty0</screen>
-      </figure>
-
-      <para>Sjekk søkeresultatet for å være sikker på at FreeBSD fant alle
-	komponentene dine. Hvis en komponent ikke ble funnet, er den heller
-	ikke listet. Hvis komponentens driver trengte manuell konfigurering så
-	sjekk at du konfigurerte den riktig.</para>
-
-      <para>Hvis du trenger å forandre noe i komponentsøket er det lett å
-	gå ut av <application>Sysinstall</application> og starte på nytt.
-	Det er også en god måte å få kjennskap til prosessen på.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-exit">
-	<title>Stenge sysinstall</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/sysinstall-exit">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Bruk piltastene for å velge
-	<guimenuitem>Exit Install</guimenuitem> fra hovedmenyen.
-	Du vil få følgende beskjed:</para>
-
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-         Are you sure you wish to exit? The system will reboot
-           (be sure to remove any floppies from the drives).
-
-                            [ Yes ]    No</screen>
-
-      <para>Installasjonsprogrammet vil starte igjen om CD'en står i
-	og at <guibutton>[Yes]</guibutton> er valgt.</para>
-
-      <para>Hvis du starter fra floppydisk, så ta ut <filename>mfsroot.flp</filename>
-	floppydisken og sett inn <filename>kern.flp</filename> før du starter på nytt.</para>
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="using-sysinstall">
-    <title>Introdusering av Sysinstall</title>
-
-    <para><application>Sysinstall</application> er installasjons-
-      applikasjonen som følger med FreeBSD. Den er konsollbasert og er delt opp
-      i flere menyer og bilder som du kan bruke til å konfigurere og kontrollere
-      installasjonsprosessen.</para>
-
-    <para><application>Sysinstall</application>-systemet kontrolleres av
-      piltastene, <keycap>Enter</keycap>, <keycap>Mellomromstasten</keycap> og
-      andre taster. En detaljert forklaring av disse tastene og hva de gjør finnes
-      i <application>Sysinstall's</application> brukerhjelp.</para>
-
-    <para>For å se brukerhjelpen, sørg for at
-      <guimenuitem>Usage</guimenuitem>-valget er valgt og at
-      <guibutton>[Select]</guibutton>-knappen er valgt, som vist i <xref
-      linkend="sysinstall-main3">, trykk så <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-    <para>Brukerhjelpen for hvordan bruke menyer vil så bli vist. Etter å ha
-      gått igjennom dem, trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake
-      til hovedmenyen.</para>
-
-    <figure id="sysinstall-main3">
-      <title>Hvordan velge Usage fra Sysinstall's hovedmeny</title>
-
-      <mediaobject>
-	<imageobject>
-	  <imagedata fileref="install/main1">
-	</imageobject>
-      </mediaobject>
-    </figure>
-
-    <sect2 id="select-doc">
-      <title>Dokumentasjonsmenyen</title>
-
-      <para>Fra hovedmenyen, velg <guimenuitem>Doc</guimenuitem> med
-	piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="main-doc">
-	<title>Dokumentasjonsmenyen</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/main-doc">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Dette vil vise dokumentasjonsmenyen.</para>
-
-      <figure id="docmenu1">
-	<title>Dokumentasjonsmenyen</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/docmenu1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Det er viktig å lese dokumentene som er her.</para>
-
-      <para>For å se et dokument, velg hvilket dokument du ønsker å se
-	ved hjelp av piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>. Når du
-	er ferdig å lese et dokument, trykk <keycap>Enter</keycap> igjen,
-	og du vil gå tilbake til dokumentasjonsmenyen.</para>
-
-      <para>For å gå tilbake til hovedmenyen, velg
-	<guimenuitem>Exit</guimenuitem> med piltastene
-	og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="keymap">
-      <title>Hvordan velge keyboardmapping</title>
-
-      <para>For å forandre keyboardmapping (språk), velg
-	<guimenuitem>Keymap</guimenuitem> fra menyen og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-keymap">
-	<title>Sysinstall hovedmeny</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/main-keymap">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>En annen keymapping velges ved å velge et menyvalg fra menyen. Bruk
-	opp/ned-pilene og trykk <keycap>mellomromstasten</keycap>. Ved å trykke
-	<keycap>mellomromstasten</keycap> igjen, tar du vekk ditt valg. Når du
-	er ferdig, velg &gui.ok; ved å bruke piltastene. Deretter trykker du
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <para>Bare en delvis liste er vist i dette bildet. Ved å velge
-	&gui.cancel; så vil standard keymapping brukes samt at
-	programmet går tilbake til Hovedinstallasjonsmenyen.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-keymap-menu">
-	<title>Sysinstall keymap menu</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/keymap">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="viewsetoptions">
-      <title>Installasjonsopsjoner</title>
-
-    <para>Velg <guimenuitem>Options</guimenuitem> og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-    <figure id="sysinstall-options">
-      <title>Sysinstall main menu</title>
-
-      <mediaobject>
-        <imageobject>
-	  <imagedata fileref="install/main-options">
-	</imageobject>
-      </mediaobject>
-    </figure>
-
-      <figure id="options">
-	<title>Sysinstall options</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/options">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Standardinstillingene er vanligvis greie for de fleste brukere
-	og trenger ikke å forandres.</para>
-
-      <para>Forklaringen på den valgte opsjonen kommer opp i bunnen av skjermen
-	i blått. Merk deg at en av disse opsjonene er <guimenuitem>Use Defaults</guimenuitem>.
-	Dette valget setter alle verdier tilbake til standardverdier.</para>
-
-      <para>Trykk <keycap>F1</keycap> for å lese hjelp om de forskjellige
-	opsjonene.</para>
-
-      <para>Ved å trykke <keycap>Q</keycap> vil du gå tilbake til
-	Installasjonsmenyen.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="start-install">
-      <title>Begynne en standard installasjon</title>
-
-        <para><guimenuitem>Standard</guimenuitem>installasjon er den
-	opsjonen som vi anbefaler for de som ikke har noen Unix eller FreeBSD-
-	erfaring. Bruk piltastene for å velge <guimenuitem>Standard</guimenuitem>
-	og trykk <keycap>Enter</keycap> for å starte installasjonen.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-standard">
-	<title>Begynne standardinstallasjon</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/main-std">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-steps">
-    <title>Klargjøre diskplass</title>
-
-    <para>Din første oppgave er å klargjøre diskplass for FreeBSD og gi den plassen
-      et navn slik at <application>Sysinstall</application> kan klargjøre den.
-      For å gjøre dette trenger du å vite hvordan FreeBSD forventer å finne
-      informasjon på harddisken.</para>
-
-    <sect2 id="install-drive-bios-numbering">
-      <title>BIOS-nummerering</title>
-
-      <para>Før du installerer og konfigurerer FreeBSD på ditt system er det
-	en viktig ting du bør være klar over. Spesielt hvis du har flere enn
-	en harddisk.</para>
-
-      <indexterm><primary>DOS</primary></indexterm>
-      <indexterm><primary>Microsoft Windows</primary></indexterm>
-      <para>For en PC som kjører et BIOS-avhengig operativsystem slik som
-	MS-DOS eller Microsoft Windows vil BIOS'en sette opp en ordnet liste over
-	harddisker. Operativsystemet vil bare kaste seg over denne listen og gjøre
-	som BIOS'en har sagt. Dette betyr at brukeren kan starte fra en harddisk som
-	ikke står som såkalt <quote>primary master</quote>. Dette er spesielt greit for
-	noen brukere som har funnet ut at den enkleste og billigste måten å ta systembackup på er å
-	kjøpe en identisk harddisk som settes på f.eks <quote>secondary master</quote>. De kan
-	da rutinemessig ta kopier av den første disken ved å bruke <application>Ghost</application>
-	eller <application>XCOPY</application> for å overføre data. Hvis den første disken feiler,
-	blir angrepet av virus eller på andre måter blir skadet, kan brukeren enkelt bytte
-	harddiskene rundt ved å fortelle BIOS'en at den skal bytte dem rundt. Det er akkurat som
-	å bytte kablene på diskene uten å åpne kassen.</para>
-
-      <indexterm><primary>SCSI</primary></indexterm>
-      <indexterm><primary>BIOS</primary></indexterm>
-      <para>På dyrere systemer med SCSI-kontrollere inkluderer systemet ofte
-	BIOS-utbygginger som kan brukes til å bytte rundt på SCSIdiskene på samme måte.</para>
-
-      <para>En bruker som er vant til å bruke slike fordeler vil bli overrasket
-	når resultatene i FreeBSD ikke blir som forventet. FreeBSD bruker ikke BIOS'en
-	og vet ikke om den <quote>logiske BIOS-disklisten</quote>. Dette kan føre til
-	høyst interessante situasjoner, spesielt når diskene er fysisk like i geometrisk
-	forstand, samt også klonet.</para>
-
-      <para>Når man bruker FreeBSD må man alltid sette BIOS'en tilbake til
-	den vanlige disknummereringen før man installerer. Deretter må det
-	få stå i fred. Hvis du trenger å bytte diskene rundt, må du fysisk inn i
-	kassen og bytte kabler/jumpere.</para>
-
-      <sidebar>
-	<title>En illustrasjon fra Bill og Fred's utrolige eventyr:</title>
-
-	<para>Bill bygger om en gammel Wintel boks for å lage en ny FreeBSD boks
-	  til Fred. Bill installerer en singel SCSIdisk som SCSIdisk null og
-	  installerer FreeBSD på den.</para>
-
-	<para>Fred begynner å bruke systemet men etter et par dager ser han at
-	  den gamle SCSIdisken rapporterer en god del små feil og nevner dette til
-	  Bill. </para>
-
-	<para>Etter enda et par dager bestemmer Bill seg for å kikke nærmere på
-	  denne situasjonen, så han finner en identisk SCSIdisk fra bakrommet.
-	  En kvikk skanning av disken viser at det ikke er noe galt med den, så
-	  Bill installerer denne disken som SCSIdisk fire og lager en imagekopi
-	  fra disk en til disk fire. Nå som den nye disken er installert og ser
-	  ut til å fungere fint, bestemmer Bill seg for at det er en god ide
-	  å begynne å bruke den, så han bruker opsjoner i SCSI-BIOS'en til å
-	  forandre på disklisten slik at systemet booter fra SCSIdisk fire isteden.
-	  FreeBSD starter og alt er fryd og gammen.</para>
-
-	<para>Fred fortsetter arbeidet sitt i et par dager til og snart bestemmer
-	  Bill og Fred at det er på tide med et nytt eventyr. Det er på tide å oppgradere
-	  til en nyere versjon av FreeBSD. Bill tar ut SCSIdisk null fordi den
-	  ikke var helt god og setter inn en annen identisk disk fra bakrommet.
-	  Bill installerer så den nye versjonen av FreeBSD på den nye SCSIdisk null
-	  ved å bruke Fred's magiske Internet FTP floppydisker. Installasjonen
-	  går bra.</para>
-
-	<para>Fred bruker den nye versjonen av FreeBSD i et par dager og bestemmer
-	  at den er god nok for bruk i ingeniøravdelingen. Det er på tide å
-	  kopiere alt arbeidet hans fra den gamle versjonen. Så Fred mounter
-	  SCSIdisk fire (den siste kopien av den eldre versjonen av FreeBSD).
-	  Fred, til sin store forsrekkelse, finner ut at alt arbeidet hans som
-	  lå på SCSIdisk fire er borte.</para>
-
-	<para>Hvor ble det av all dataen?</para>
-
-	<para>Da Bill lagde en imagekopi av den originale SCSIdisk null på SCSIdisk
-	  fire ble disk fire den <quote>nye klonen</quote>. Da Bill gjorde om på
-	  disklisten til SCSI-BIOS'en slik at han kunne boote på disk fire, lurte
-	  han bare seg selv. FreeBSD kjørte fremdeles fra disk null. En slik
-	  BIOS-forandring gjør at noe eller all Boot og Loaderkode hentes fra
-	  den valgte BIOS-disken, men når FreeBSD-kernelen tar over vil BIOS disk-
-	  listen bli ignorert, og FreeBSD vil gå tilbake til normal disknummerering.
-	  I denne illustrasjonen fortsatte systemet å operere på den originale SCSIdisk
-	  null og all Fred's data var der, ikke på SCSIdisk fire. Det at systemet
-	  så ut som at det kjørte på disk fire var bare den vanlige menneskelige
-	  forventningen.</para>
-
-	<para>Vi kan derimot gladlig fortelle at ingen bytes ble drept eller skadet
-	  på noen måte av vår oppdagelse av dette fenomenet. Den eldre SCSIdisk null
-	  ble hentet fra bakrommet og alt arbeidet Fred hadde gjort var fremdeles der.
-	  Og Bill vet nå at han kan telle så høyt som til null.</para>
-
-	<para>Selv om SCSIdisker ble brukt i denne illustrasjonen så er konseptet
-	  det samme ved bruk av IDE-disker.</para>
-
-      </sidebar>
-    </sect2>
-
-    <sect2>
-      <title>Diskorganisering</title>
-
-      <para>Den minste organiseringen som FreeBSD bruker for å finne filer
-	er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe
-	som betyr at <filename>readme.txt</filename> og <filename>README.TXT
-	</filename> er to forskjellige filer. FreeBSD bruker ikke etternavnet
-	(<filename>.txt</filename> på en fil for å finne ut om filen er et
-	program, et dokument eller noen annen form for data.</para>
-
-      <para>Filer er lagret i kataloger. En katalog kan inneholde null filer
-	eller mange hundre av dem. En katalog kan også inneholde andre kataloger,
-	noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre.
-	Dette gjør det mye lettere å organisere data.</para>
-
-      <para>Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen
-	et navn, fulgt av en slash, <literal>/</literal>,
-	som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har
-	katalog <filename>foo</filename>, som inneholder katalog
-	<filename>bar</filename>, som igjen inneholder filen
-	<filename>readme.txt</filename>, så blir det fulle navnet, eller
-	<firstterm>stien</firstterm> til filen:
-	<filename>foo/bar/readme.txt</filename>.</para>
-
-      <para>Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem
-	inneholder en katalog øverst i treet som kalles en <firstterm>
-	rotkatalog</firstterm> for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan
-	så inneholde andre kataloger.</para>
-
-      <para>Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har
-	brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker
-	<literal>\</literal> for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS
-	bruker <literal>:</literal>.</para>
-
-      <para>FreeBSD bruker ikke bokstaver for å angi <firstterm>drev</firstterm>
-	eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive
-	<filename>c:/foo/bar/readme.txt</filename> på FreeBSD.</para>
-
-      <para>Istedenfor er ett filsystem markert som <firstterm>rotfilsystem</firstterm>.
-	Rotfilsystemet's rootkatalog er referert til som <literal>/</literal>.
-	Hvilket som helst annet filsystem er så <firstterm>montert (mountet)</firstterm>
-	under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt FreeBSD
-	system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk.</para>
-
-      <para>Si at du har tre filsystemer kalt <literal>A</literal>,
-	<literal>B</literal>, og <literal>C</literal>.  Hvert filsystem har
-	en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt
-	<literal>A1</literal>, <literal>A2</literal> (og det samme for de andre:
-	<literal>B1</literal>, <literal>B2</literal> og
-	<literal>C1</literal>, <literal>C2</literal>).</para>
-
-      <para>Kall <literal>A</literal> for rotfilsystemet.  Hvis du brukte kommandoen
-	<command>ls</command> for å se på innholdet til denne katalogen
-	ville du se to underkataloger, <literal>A1</literal> og
-	<literal>A2</literal>.  <firstterm>Katalogtreet</firstterm>
-	ser ut som dette:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |
- `--- A2</literallayout>
-
-      <para>Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem.
-	Så si nå at du monterer filsystemet <literal>B</literal> på katalogen
-	<literal>A1</literal>.  Rotkatalogen til <literal>B</literal> erstatter
-	<literal>A1</literal>, og katalogene i <literal>B</literal> kommer opp
-	som følger:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |     |
- |     +--- B1
- |     |
- |     `--- B2
- |
- `--- A2</literallayout>
-
-      <para>Filer som er i katalogene <literal>B1</literal> eller
-	<literal>B2</literal> kan nås ved å følge stien
-	<filename>/A1/B1</filename> eller <filename>/A1/B2</filename>
-	Filer som var i <filename>/A1</filename> har blitt gjemt.
-	De vil dukke opp hvis <literal>B</literal> er
-	<firstterm>demontert (unmounted)</firstterm> fra A.</para>
-
-      <para>Hvis <literal>B</literal> hadde blitt montert på <literal>A2</literal>
-	ville diagrammet sett slik ut:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |
- `--- A2
-       |
-       +--- B1
-       |
-       `--- B2</literallayout>
-
-      <para>og stiene ville blitt <filename>/A2/B1</filename> og
-	<filename>/A2/B2</filename>.</para>
-
-      <para>Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi
-	fortsetter med det forrige eksempelet: <literal>C</literal>
-	filsystemet kunne bli montert på toppen av <literal>B1</literal>
-	katalogen i <literal>B</literal> filsystemet.
-	Diagrammet ser da slik ut:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |
- `--- A2
-       |
-       +--- B1
-       |     |
-       |     +--- C1
-       |     |
-       |     `--- C2
-       |
-       `--- B2</literallayout>
-
-      <para>Eller <literal>C</literal> kunne bli montert direkte på
-	<literal>A</literal> filsystemet, under <literal>A1</literal>
-	katalogen:</para>
-
-      <literallayout class="monospaced"> /
- |
- +--- A1
- |     |
- |     +--- C1
- |     |
- |     `--- C2
- |
- `--- A2
-       |
-       +--- B1
-       |
-       `--- B2</literallayout>
-
-      <para>Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk
-	til, kommandoen <command>join</command>.</para>
-
-      <para>Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om.
-	Når du installerer FreeBSD lager du filsystemer og bestemmer hvor du
-	skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til
-	en ny disk.</para>
-
-      <para>Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre.
-	Det er noen ulemper ved dette og en fordel.</para>
-
-      <itemizedlist>
-	<title>Fordelene ved flere filsystemer</title>
-
-	<listitem>
-	  <para>Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige <firstterm>
-	  monteringsopsjoner</firstterm>. For eksempel, hvis du planlegger nøye så
-	  kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse
-	  sletter eller editerer en kritisk fil.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>FreeBSD optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold
-	  til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder
-	  mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem
-	  som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil
-	  denne optimaliseringen ikke fungere.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>FreeBSD's filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle
-	  miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen
-	  på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer
-	  sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data
-	  fra backup om nødvendig.</para>
-	</listitem>
-      </itemizedlist>
-
-      <itemizedlist>
-	<title>Fordelen med et enkelt filsystem</title>
-
-	<listitem>
-	  <para>Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et
-	  filsystem når du installerer FreeBSD og gir det en størrelse
-	  kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen.
-	  Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet
-	  til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen.</para>
-
-	<listitem>
-	  <para></para>
-
-	  <important>
-	    <para>FreeBSD 4.4 og oppover har en spesiell kommando,
-	    &man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å
-	    utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup.
-	    Problemet er derfor borte.</para>
-	  </important>
-	</listitem>
-      </itemizedlist>
-
-      <para>Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen
-	som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av
-	FreeBSD's Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav,
-	<literal>a</literal> til <literal>h</literal>. Hver partisjon kan bare
-	inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir
-	beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller
-	bokstaven på partisjonen de finnes i.</para>
-
-      <para>FreeBSD bruker også diskplass for <firstterm>swap</firstterm>. Swap
-	er FreeBSD's versjon av <firstterm>virtuelt minne</firstterm>. Dette gjør
-	at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk
-	har. Når FreeBSD går tom for minne, flytter den en del av data'en som
-	i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake
-	(og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det.</para>
-
-      <para>Noen partisjoner har spesielle assosierte navn.</para>
-
-      <informaltable frame="none">
-	<tgroup cols="2">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Partisjon</entry>
-
-	      <entry>Navn</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	  <tbody>
-	    <row>
-	      <entry><literal>a</literal></entry>
-
-	      <entry>Inneholder vanligvis rotfilsystemet</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>b</literal></entry>
-
-	      <entry>Inneholder vanligvis swap</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>c</literal></entry>
-
-	      <entry>Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør
-	        at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en
-	        bad block skanner) kan jobbe på <literal>c</literal> partisjonen.
-	        Du vil ikke vanligvis lage et filsystem på denne partisjonen.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>d</literal></entry>
-
-	      <entry>Partisjon <literal>d</literal> pleide å ha en spesiell
-		mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen
-	        programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe
-		på partisjon <literal>d</literal>, så <application>Sysinstall</application>
-		vil vanligvis ikke lage partisjon <literal>d</literal>.</entry>
-	    </row>
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </informaltable>
-
-      <para>Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva FreeBSD
-	kaller en <firstterm>slice</firstterm> (del). En del er hva FreeBSD
-	kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av FreeBSD's Unixbakgrunn.
-	Deler er nummerert fra 1 til 4.</para>
-
-	<indexterm><primary>slices</primary></indexterm>
-	<indexterm><primary>partisjoner</primary></indexterm>
-	<indexterm><primary>farlig dedikering</primary></indexterm>
-
-      <para>Delnumre følger komponentnavnet, putter en <literal>
-	s</literal> foran og starter med 1. Så <quote>da0<emphasis>
-	s1</emphasis></quote> er den første delen på den første
-	SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk
-	men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt
-	type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så
-	<quote>ad0<emphasis>s5</emphasis></quote> er den første
-	utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av
-	filsystemer som forventer å okkupere en del.</para>
-
-      <para>Deler som er <quote>farlig dedikerte</quote> fysiske
-	drev og andre drev inneholder
-	<firstterm>partisjoner</firstterm>, som er representert som
-	bokstaver fra <literal>a</literal> til <literal>h</literal>.
-	Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så
-	<quote>da0<emphasis>a</emphasis></quote> er a-partisjonen på det
-	første da drevet, noe som er <quote>farlig dedikert</quote>.
-	<quote>ad1s3<emphasis>e</emphasis></quote> er den femte partisjonen
-	i den tredje delen av den andre IDE disken.</para>
-
-      <para>Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en
-	kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken
-	disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering.
-	Vanlige koder som du vil se er listet i
-	<xref linkend="install-dev-codes">.</para>
-
-      <para>Når du refererer til en partisjon så krever FreeBSD at du også
-	navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du referer
-	til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å
-	liste opp disknavnet <literal>s</literal>, delnummeret og så
-	partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i
-	<xref linkend="install-disk-slice-part">.</para>
-
-      <para><xref linkend="install-concept-disk-model"> viser en konseptuell
-	modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere.</para>
-
-      <para>For å kunne installere FreeBSD må du først konfigurere disk-delene.
-	Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for FreeBSD, og til
-	slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge
-	hvor filsystemet skal bli montert.</para>
-
-      <table frame="none" id="install-dev-codes">
-	<title>Vanlige disk-koder</title>
-
-	<tgroup cols="2">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Kode</entry>
-
-	      <entry>Mening</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	  <tbody>
-	    <row>
-	      <entry><devicename>ad</devicename></entry>
-
-	      <entry>ATAPI (IDE) disk</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><devicename>da</devicename></entry>
-
-	      <entry>SCSI direct access disk</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><devicename>acd</devicename></entry>
-
-	      <entry>ATAPI (IDE) CDROM</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><devicename>cd</devicename></entry>
-
-	      <entry>SCSI CDROM</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><devicename>fd</devicename></entry>
-
-	      <entry>Floppydisk</entry>
-	    </row>
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </table>
-
-      <example id="install-disk-slice-part">
-	<title>Eksempel på Disk, Del, og Partisjonnavn</title>
-
-	<informaltable frame="none">
-	  <tgroup cols="2">
-	    <thead>
-	      <row>
-		<entry>Navn</entry>
-
-		<entry>Mening</entry>
-	      </row>
-	    </thead>
-
-	    <tbody>
-	      <row>
-		<entry><literal>ad0s1a</literal></entry>
-
-		<entry>Den første partisjonen (<literal>a</literal>) på den første
-		  delen (<literal>s1</literal>) på den første IDE disken
-		  (<literal>ad0</literal>).</entry>
-	      </row>
-
-	      <row>
-		<entry><literal>da1s2e</literal></entry>
-
-		<entry>Den femte partisjonen (<literal>e</literal>) på den
-		  andre delen (<literal>s2</literal>) på den andre SCSI disken
-		  (<literal>da1</literal>).</entry>
-	      </row>
-	    </tbody>
-	  </tgroup>
-	</informaltable>
-      </example>
-
-      <example id="install-concept-disk-model">
-	<title>Konseptuell Modell av en Disk</title>
-
-	<para>Dette diagrammet viser FreeBSD's syn på den første IDE-disken
-	  på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to
-	  2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk,
-	  <devicename>C:</devicename> og den andre delen inneholder en
-	  FreeBSD-installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av FreeBSD har tre
-	  partisjoner og en swap-partisjon.</para>
-
-	<para>De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver.  Partisjon
-	  <literal>a</literal> vil bli brukt som rotfilsystem,
-	  <literal>e</literal> for <filename>/var</filename> katalog-
-	  hierarkiet, og <literal>f</literal> for
-	  <filename>/usr</filename> kataloghierakiet.</para>
-
-        <mediaobject>
-          <imageobject>
-            <imagedata fileref="install/disk-layout">
-          </imageobject>
-
-          <textobject>
-	    <literallayout class="monospaced">.-----------------.  --.
-|                 |    |
-|  DOS / Windows  |    |
-:                 :     >  Første del, ad0s1
-:                 :    |
-|                 |    |
-:=================:  ==:                               --.
-|                 |    |  Partisjon a, montert som /     |
-|                 |     > referert til som ad0s2a        |
-|                 |    |                                 |
-:-----------------:  ==:                                 |
-|                 |    |  Partisjon b, brukt som swap    |
-|                 |     > referert til som ad0s2b        |
-|                 |    |                                 |
-:-----------------:  ==:                                 |  Partisjon c, intet
-|                 |    |  Partisjon e, brukt som /var     > filsystem, hele
-|                 |     > referert til som ad0s2e        |  FreeBSD delen,
-|                 |    |                                 |  ad0s2c
-:-----------------:  ==:                                 |
-|                 |    |                                 |
-:                 :    |  Partisjon f, brukt som /usr    |
-:                 :     > referert til som ad0s2f        |
-:                 :    |                                 |
-|                 |    |                                 |
-|                 |  --'                                 |
-`-----------------'                                    --'</literallayout>
-          </textobject>
-        </mediaobject>
-      </example>
-    </sect2>
-
-
-    <sect2 id="main-fdisk">
-      <title>Bruke FDisk til å lage deler</title>
-
-      <note>
-	<para>Ingen forandringer du lager vil foreløpig bli skrevet til
-	disk. Hvis du tror du har gjort en feil og vil starte igjen, kan du
-	bruke menyene for å gå ut av <application>Sysinstall</application> og
-	prøve igjen. Å skru av og på datamaskinen fungerer like bra også.</para>
-      </note>
-
-      <para>Etter du har valgt å begynne en standard installasjon i
-	<application>Sysinstall</application> vil denne beskjeden bli
-	vist:</para>
-
-
-      <screen>                                 Message
- In the next menu, you will need to set up a DOS-style ("fdisk")
- partitioning scheme for your hard disk. If you simply wish to devote
- all disk space to FreeBSD (overwriting anything else that might be on
- the disk(s) selected) then use the (A)ll command to select the default
- partitioning scheme followed by a (Q)uit. If you wish to allocate only
- free space to FreeBSD, move to a partition marked "unused" and use the
- (C)reate command.
-                                [  OK  ]
-
-                      [ Press enter or space ]</screen>
-
-      <para>Trykk <keycap>Enter</keycap> som instruert. Du vil da bli vist
-	en liste over alle harddiskene som kernelen fant da den utførte
-	komponentsøket.
-	<xref linkend="sysinstall-fdisk-drive1"> viser et eksempel fra et
-	system med to IDE disker. De har blitt kalt
-	<devicename>ad0</devicename> og <devicename>ad2</devicename>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-fdisk-drive1">
-	<title>Velg Disk for FDisk</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/fdisk-drive1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Du lurer kanskje på hvorfor <devicename>ad1</devicename> ikke er
-	listet her.  Hvorfor er den ikke der?</para>
-
-      <para>Tenk på hva som hadde skjedd hvis du hadde to IDE harddisker.
-	En som master på den første IDE-kontrolleren og en som master på
-	den andre IDE-kontrolleren. Hvis FreeBSD nummererte disse som den
-	fant dem, dvs som <devicename>ad0</devicename> og
-	<devicename>ad1</devicename> så ville alt fungere.</para>
-
-      <para>Men hvis du la til en tredje disk som slave på den første
-	IDE-kontrolleren, ville den nå ha vært <devicename>ad1</devicename>,
-	og den tidligere <devicename>ad1</devicename> ville blitt
-	<devicename>ad2</devicename>.  Fordi komponentnavn (slik som
-	<devicename>ad1s1a</devicename>) blir brukt til å finne filsystemer,
-	ville du plutselig ha funnet ut at noen av dine filsystemer ikke lengre
-	ville se riktige ut. På grunn av dette måtte du ha forandret din
-	FreeBSD-konfigurasjon.</para>
-
-      <para>For å komme rundt dette kan kernelen bli konfigurert til å navngi
-	IDE-disker basert på hvor de er og ikke i den rekkefølgen de ble funnet.
-	Med dette i minnet vil masterdisken på den andre IDE-kontrolleren
-	<emphasis>alltid</emphasis> bli
-	<devicename>ad2</devicename>, selv om det ikke er noen
-	<devicename>ad0</devicename> eller <devicename>ad1</devicename>
-	komponenter.</para>
-
-      <para>Denne konfigurasjonen er standard for FreeBSD-kernelen. Derfor
-	vises <devicename>ad0</devicename> og <devicename>ad2</devicename>.
-	Maskinen som dette bildet ble tatt fra hadde IDE-disker på begge
-	masterkanalene på IDE-kontrollerne og ingen disker på slave-
-	kanalene.</para>
-
-      <para>Velg den disken du vil installere FreeBSD på og trykk &gui.ok;.
-	<application>FDisk</application> starter med et bilde likt det som
-	er vist i <xref linkend="sysinstall-fdisk1">.</para>
-
-      <para><application>FDisk</application>-bildet er delt opp i tre deler.</para>
-
-      <para>Den første seksjonen dekker de to første linjene av bildet og viser
-	detaljer om valgt disk. Dette inkluderer også dens FreeBSD-navn,
-	diskgeometrien og total diskplass.</para>
-
-      <para>Den andre seksjonen av bildet viser delene som er på disken, hvor de starter og
-	slutter, hvor store de er, navnet FreeBSD har gitt dem, deres
-	forklaring og undertype. Dette eksempelet viser to små ubrukte deler,
-	det viser en stor FAT-del som nesten garantert er <devicename>C:
-	</devicename> i DOS / Windows, og en utvidet del som kan inneholde
-	andre drev-bokstaver for DOS / Windows.</para>
-
-      <para>Den tredje seksjonen av bildet viser kommandoene du har til
-	rådighet i <application>FDisk</application>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-fdisk1">
-	<title>Typiske Fdisk-partisjoner før editering</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/fdisk-edit1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Hva du gjør nå vil basere seg på hvordan du vil dele opp
-	disken din.</para>
-
-      <para>Hvis du vil bruke FreeBSD for hele disken (noe som vil slette all
-	annen data på disken når du bekrefter at du vil at <application>Sysinstall
-	</application> skal fortsette senere i installasjonsprosessen) så kan
-	du trykke <keycap>A</keycap> som korresponderer til <guimenuitem>
-	Use Entire Disk</guimenuitem> opsjonen. Alle eksisterende deler vil
-	tas bort og erstattes med en liten del markert med <literal>unused</literal>
-	(ubrukt), (igjen er dette en gammel PC layoutgreie), samt en svær del
-	for FreeBSD. Hvis du gjør dette så burde du velge den nye FreeBSD-delen
-	ved å bruke piltastene og trykke <keycap>S</keycap> for å markere delen
-	som startbar. Skjermen vil så se omtrent ut som <xref linkend="sysinstall-fdisk2">.
-	Merk deg <literal>a</literal>'en i <literal>Flags</literal> kolonnen.
-	Dette indikerer at denne delen er <emphasis>aktiv</emphasis> og vil bli
-	startet fra.</para>
-
-      <para>Hvis du skal slette en eksisterende del for å gjøre plass for
-	FreeBSD så burde du velge delen ved hjelp av piltastene og så trykke
-	<keycap>D</keycap>. Deretter kan du trykke <keycap>C</keycap>. Da vil du bli
-	spurt om størrelsen på delen du vil lage. Skriv tallet du vil ha og
-	trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <para>Hvis du allerede har lagt plass for FreeBSD (kanskje ved å bruke
-	et program slik som <application>Partition Magic</application>) så kan
-	du trykke <keycap>C</keycap> for å lage en ny del. Igjen vil du bli
-	spurt om størrelsen på delen du vil lage.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-fdisk2">
-	<title>Fdisk-partisjonering ved bruk av hele disken</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/fdisk-edit2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Når du er ferdig, trykk <keycap>Q</keycap>. Forandringene dine
-	vil bli lagret i <application>Sysinstall</application>, men ikke
-	skrevet til disken enda.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="bootmgr">
-      <title>Boot manager</title>
-
-      <para>Du har nå valget om å installere en boot manager. Generelt
-	burde du velge å installere FreeBSD's boot manager hvis:</para>
-
-     <itemizedlist>
-	<listitem>
-	  <para>Du har mer enn en disk og har installert FreeBSD på en annen
-	   disk enn den første.</para>
-	</listitem>
-
-	<listitem>
-	  <para>Du har installert FreeBSD ved siden av et annet operativsystem
-	  på den samme disken og du vil kunne velge om du vil starte FreeBSD
-	  eller det andre operativsystemet når du starter datamaskinen.</para>
-	</listitem>
-      </itemizedlist>
-
-      <para>Gjør ditt valg og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-bootmgr">
-	<title>Sysinstall boot manager meny</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/boot-mgr">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Hjelp, som du kan finne ved å trykke <keycap>F1</keycap>,
-	diskuterer problemene som du kan komme over når du prøver å dele
-	en harddisken mellom to operativsystemer.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2>
-      <title>Lage deler på en annen disk</title>
-
-      <para>Hvis det finnes mer enn en disk vil den gå tilbake til
-	Select Drives bildet etter du har valgt boot manager. Hvis du ønsker
-	å installere FreeBSD på mer enn en disk så kan du velge en annen
-	disk her og gjøre delingsprosessen på nytt ved hjelp av
-	<application>FDisk</application>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-fdisk-drive2">
-	<title>Exit Select Drive</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/fdisk-drive2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para><keycap>Tab</keycap>-tasten svitsjer mellom siste valgte
-	disk, &gui.ok;, og
-	&gui.cancel;.</para>
-
-      <para>Trykk <keycap>Tab</keycap> en gang for
-	&gui.ok;, så
-	trykk <keycap>Enter</keycap>
-	for å fortsette installasjonen.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="disklabeleditor">
-      <title>Lage partisjoner ved hjelp av
-	<application>Disklabel</application></title>
-
-      <para>Du må nå lage noen partisjoner inni hver del som du akkurat
-	har laget. Husk på at hver partisjon er bokstavgitt, fra
-	<literal>a</literal> til <literal>h</literal>, og at
-	partisjonene <literal>b</literal>, <literal>c</literal>, og
-	<literal>d</literal> har konvensjonelle meninger som du burde følge.</para>
-
-      <para>Visse applikasjoner kan dra fordel av noen spesifikke partisjons-
-	skjemaer. Dette gjelder spesielt hvis du har partisjoner som går over flere
-	enn en disk. Likevel, hvis dette er din første FreeBSD-installasjon, trenger
-	du ikke å tenke for mye på hvordan du partisjonerer disken. Det er
-	viktigere at du installerer FreeBSD og lærer deg hvordan du skal bruke det.
-	Du kan alltid reinstallere FreeBSD for å forandre din partisjonsinformasjon
-	når du har gjort deg kjent med operativsystemet.</para>
-
-      <para>Dette skjemaet har fire partisjoner&mdash; en for swap og tre for
-	filsystemer.</para>
-
-      <table frame="none">
-	<title>Partisjonering for Første Disk</title>
-
-	<tgroup cols="4">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Partisjon</entry>
-
-	      <entry>Filsystem</entry>
-
-	      <entry>Størrelse</entry>
-
-	      <entry>Forklaring</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	  <tbody>
-	    <row>
-	      <entry><literal>a</literal></entry>
-
-	      <entry><filename>/</filename></entry>
-
-	      <entry>100MB</entry>
-
-	      <entry>Dette er rotfilsystemet. Alle andre filsystemer
-		vil bli montert under dette et eller annet sted.
-		100MB er en grei størrelse for dette filsystemet. Du
-		vil ikke lagre for mye data på det siden en vanlig
-		FreeBSD-installasjon vil putte ca 40MB data her.
-		Den gjenstående plassen er for midlertidig data pluss at
-		du har nok plass for fremtidige versjoner av FreeBSD som
-		kanskje trenger mer plass i <filename>/</filename>.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>b</literal></entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>2-3 x RAM</entry>
-
-	      <entry><para>Denne partisjonen inneholder swap. Å velge
-		riktig plass for swap er en kunst. En god tommelregel er at
-		swap-plassen bør være to eller tre ganger så mye minne du har.
-		Du bør også ha minimum 64MB swap, så hvis du har mindre enn
-		32M minne i datamaskinen så sett swap til 64MB.</para><para>
-
-		  Hvis du har mer enn en disk så kan du putte swap på
-		  hver disk. FreeBSD vil så bruke hver disk for swap, noe
-		  som effektivt øker effektiviteten ved swapping. I denne
-		  saken, kalkuler den totale plass for swap du trenger
-		  (f.eks 128MB) og så divider dette med hvor mange disker du
-		  har (f.eks to disker) for å få hvor mye swap du bør putte
-		  på hver disk. I dette eksempelet blir det 64MB per
-		  disk.</para></entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>e</literal></entry>
-
-	      <entry><filename>/var</filename></entry>
-
-	      <entry>50MB</entry>
-
-	      <entry><filename>/var</filename> katalogen inneholder filer av
-		varierende karakter. For det meste loggfiler og andre administrative filer.
-		Mange av disse filene er lest fra eller skrevet til mye ved
-		daglig kjøring av FreeBSD. Å putte disse filene på et annet
-		filsystem gjør at FreeBSD kan optimalisere aksesstid for disse
-		filene uten å affektere andre filer i andre kataloger som ikke
-		har samme belastning.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>f</literal></entry>
-
-	      <entry><filename>/usr</filename></entry>
-
-	      <entry>Resten av disken</entry>
-
-	      <entry>Alle dine andre filer vil vanligvis bli lagret i
-		<filename>/usr</filename>, og dens underkataloger.</entry>
-	    </row>
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </table>
-
-      <para>Hvis du installerer FreeBSD på flere enn en disk så må du også
-	lage partisjoner i de andre delene som du konfigurerte. Den enkleste
-	måten å gjøre dette på er å lage to partisjoner på hver disk, en
-	for swap og en for et filsystem.</para>
-
-      <table frame="none">
-	<title>Partisjonering for andre disker</title>
-
-	<tgroup cols="4">
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry>Partisjon</entry>
-
-	      <entry>Filsystem</entry>
-
-	      <entry>Størrelse</entry>
-
-	      <entry>Forklaring</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	  <tbody>
-	    <row>
-	      <entry><literal>b</literal></entry>
-
-	      <entry>N/A</entry>
-
-	      <entry>Se forklaring</entry>
-
-	      <entry>Som allerede forklart så kan du splitte swap over
-		hver disk. Selv om <literal>a</literal> partisjonen er
-		ledig, så sier konvensjonen at swap skal være på
-		<literal>b</literal> partisjonen.</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry><literal>e</literal></entry>
-
-	      <entry>/disk<replaceable>n</replaceable></entry>
-
-	      <entry>Resten av disken</entry>
-
-	      <entry>Resten av disken er en eneste stor partisjon. Denne kan enkelt
-		bli satt på <literal>a</literal> partisjonen istedenfor
-		<literal>e</literal> partisjonen. Likevel så sier konvensjonen
-		at <literal>a</literal> partisjonen på en del er reservert for
-		filsystemet som skal være rotfilsystem (<filename>/</filename>).
-		Du trenger ikke følge denne konvensjonen, men
-		<application>Sysinstall</application> gjør, så å følge den selv
-		gjør installasjonen litt renere. Du kan velge hvor du vil
-		montere filsystemet; dette eksempelet anbefaler at du monterer dem
-		som katalogene <filename>/disk<replaceable>n</replaceable></filename>,
-		hvor <replaceable>n</replaceable> er et nummer som forandrer seg for hver
-		disk.  Men du kan bruke andre navnmetoder om du ønsker.</entry>
-	    </row>
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </table>
-
-      <para>Siden du har satt opp partisjonene dine kan du nå lage dem
-	ved å bruke <application>Sysinstall</application>.  Du vil se denne
-	beskjeden:</para>
-
-      <screen>                                 Message
- Now, you need to create BSD partitions inside of the fdisk
- partition(s) just created. If you have a reasonable amount of disk
- space (200MB or more) and don't have any special requirements, simply
- use the (A)uto command to allocate space automatically. If you have
- more specific needs or just don't care for the layout chosen by
- (A)uto, press F1 for more information on manual layout.
-
-                                [  OK  ]
-                          [ Press enter or space ]</screen>
-
-      <para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å starte FreeBSD partisjons-
-	editoren, kalt <application>Disklabel</application>.</para>
-
-      <para><xref linkend="sysinstall-label"> viser displayet når du først
-	starter <application>Disklabel</application>.  Det er delt opp i
-	tre seksjoner.</para>
-
-      <para>De første linjene viser navnet til disken du jobber på og
-	delen som inneholder den partisjonen du lager (akkurat nå
-	kaller <application>Disklabel</application> dette
-	<literal>Partition name</literal> og ikke del-navn).
-	Dette bildet viser også hvor mye ledig plass det er i delen; dvs,
-	plass som ble satt til side i delen men som enda ikke har blitt
-	tildelt til en partisjon.</para>
-
-      <para>Den midterste delen av bildet viser partisjonene som har blitt
-	laget, navnet på filsystemet som hver partisjon inneholder, deres
-	størrelse og noen opsjoner assosiert med opprettingen av filsystemet.</para>
-
-      <para>Den tredje og nederste delen av skjermen viser tastetrykkene som
-	er mulig i <application>Disklabel</application>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-label">
-	<title>Sysinstall Disklabel Editor</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/disklabel-ed1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para><application>Disklabel</application> kan automatisk lage
-	partisjoner for deg og gi dem standardstørrelser.  Prøv dette nå ved å
-	trykke <keycap>A</keycap>.  Du vil se en skjerm som likner på det som
-	er vist i <xref linkend="sysinstall-label2">. Standardene vil enten
-	være greie eller ikke. Dette kommer helt an på størrelsen på
-	disken du har. Hvis det er tilfellet, trenger du ikke å akseptere
-	standarden.</para>
-
-	<note>
-	  <para>Standard partisjonering fra FreeBSD 4.5 og utover gir
-	    <filename>/tmp</filename> katalogen en egen partisjon istedet for
-	    å være en del av <filename>/</filename> partisjonen. Dette
-	    gjøres for å holde <filename>/</filename> partisjonen ren for
-	    temporære filer.</para>
-	</note>
-
-      <figure id="sysinstall-label2">
-	<title>Sysinstall disklabel editor med automatiske standarder</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/disklabel-auto">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>For å slette partisjonene og erstatte dem med dine egne, bruk
-	piltastene for å velge den første partisjonen og trykk
-	<keycap>D</keycap> for å slette den. Gjenta dette for å slette alle
-	de andre partisjonene.</para>
-
-      <para>For å lage den første partisjonen (<literal>a</literal>, montert som
-	<filename>/</filename>), vær sikker på at diskinformasjonen på toppen
-	av skjermen er valgt og trykk <keycap>C</keycap>.  En dialogboks
-	vil åpnes. Den vil spørre deg om størrelsen på den nye partisjonen (som vist
-	i <xref linkend="sysinstall-label-add">).  Du kan skrive inn størrelsen i
-	et nummer (dvs, hvor mange disk blocks du vil bruke), eller som et nummer med
-	<literal>M</literal> for megabytes, <literal>G</literal> for gigabytes, eller
-	<literal>C</literal> for sylindere bak.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-label-add">
-	<title>Ledig plass for rotpartisjonen</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/disklabel-root1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Standardstørrelsen som er vist vil lage en partisjon som tar
-	opp resten av delen. Hvis du bruker partisjonsstørrelsene forklart
-	tidligere, så slett det eksisterende nummer ved hjelp av
-	<keycap>Mellomromstasten</keycap> og skriv inn
-	<userinput>64M</userinput>, som vist i
-	<xref linkend="sysinstall-label-add2">. Trykk så
-	&gui.ok;.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-label-add2">
-	<title>Editere rotpartisjonsstørrelse</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/disklabel-root2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Når du har valgt partisjonens størrelse så vil du bli spurt om
-	denne partisjonen vil inneholde et filsystem eller swap. Dialogboksen
-	er vist i <xref linkend="sysinstall-label-type">. Denne første
-	partisjonen vil inneholde et filsystem, så sjekk at
-	<guimenuitem>FS</guimenuitem> er valgt og trykk så
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-label-type">
-	<title>Velg rotpartisjonstype</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/disklabel-fs">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Fordi du lager et filsystem, må du til slutt fortelle
-	<application>Disklabel</application> hvor filsystemet skal monteres.
-	Dialogboksen er vist i <xref linkend="sysinstall-label-mount">.
-	Rotfilsystemet's monteringspunkt er <filename>/</filename>, så skriv
-	<userinput>/</userinput>, og trykk så <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-label-mount">
-	<title>Velg rotmonteringspunkt</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/disklabel-root3">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Skjermen vil så bli oppdatert for å vise deg den nylagede
-	partisjonen. Du bør gjenta denne prosedyren for de andre
-	partisjonene. Når du lager swap-partisjonen vil du ikke bli spurt
-	om filsystemets monteringspunkt fordi swap-partisjoner er aldri montert.
-	Når du lager den siste partisjonen, <filename>/usr</filename>, kan
-	du bruke resten av delen, som foreslått.</para>
-
-      <para>Ditt siste FreeBSD DiskLabel Editor bilde vil likne
-	<xref linkend="sysinstall-label4">, selv om dine verdier kan
-	være annerledes. Trykk <keycap>Q</keycap> for å bli ferdig.</para>
-
-      <figure id="sysinstall-label4">
-	<title>Sysinstall Disklabel editor</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/disklabel-ed2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1>
-    <title>Velge hva som skal installeres</title>
-
-    <sect2 id="distset">
-      <title>Velg distribusjonssett</title>
-
-      <para>Å avgjøre hvilke distribusjonssett som skal installeres
-	er avhengig av hva maskinen skal brukes til samt hvor mye
-	diskplass som er tilgjengelig. De forhåndsvalgte opsjonene
-	strekker seg fra å installere minst mulig til alt sammen.
-	De som har lite til ingen Unix eller FreeBSD-erfaring bør velge
-	en av disse opsjonene. Å forandre på distribusjonssett er typisk
-	for en mer avansert bruker.</para>
-
-      <para>Trykk <keycap>F1</keycap> for mer informasjon om
-	distribusjonssettene og hva de inneholder. Når du er
-	ferdig med å lese hjelpen kan du trykke <keycap>Enter</keycap>
-	for å gå tilbake til Select Distributions menyen.</para>
-
-      <para>Hvis et grafisk brukermiljø er ønskelig så kan et
-	distribusjonssett som har en <literal>X</literal> foran seg
-	i navnet velges. Konfigurasjonen til XFree86 og valget av en
-	standard desktop er en del av etterinstallasjonen.</para>
-
-      <para>Standard XFree86-versjon installert er fra 4.x grenen. Du bør
-	sjekke om ditt grafikkort er støttet på
-	<ulink url="http://www.xfree86.org/">XFree86</ulink> websiden.
-	Hvis det er kun støttet under 3.x grenen så velg en distribusjon
-	uten X for installering. Etter installering kan du installere og
-	konfigurere Xfree86 3.x ved hjelp av portskolleksjonen.</para>
-
-      <para>FreeBSD har nå gått over til Xorg's distribusjon istedet for
-      	XFree86, men er enda ikke ferdig implementert og en total
-      	konversasjon skjer først i 5-STABLE.
-
-      <para>Hvis du har tenkt å kompilere en brukerdefinert kernel så
-	velg en opsjon som inkluderer kildekoden. For mer informasjon om
-	hvorfor er brukerdefinert kernel burde bli bygget eller hvordan
-	bygge en brukerdefinert kernel.
-
-      <para>Det mest omfattende systemet er selvfølgelig det som inkluderer
-	alt. Hvis det er nok diskplass, velg <guimenuitem>All</guimenuitem>
-	som vist i <xref linkend="distribution-set1"> ved å bruke piltastene og
-	trykke <keycap>Enter</keycap>. Hvis det er bekymring for diskplass,
-	velg en opsjon som er mer riktig for din situasjon. Andre
-	distribusjoner kan legges til etter installasjonen.</para>
-
-      <figure id="distribution-set1">
-	<title>Velge distribusjoner</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/dist-set">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="portscol">
-      <title>Installere ports</title>
-
-      <para>Etter du har valgt den ønskede distribusjon så presenterer
-	det seg en mulighet for å installere FreeBSD ports.
-	Portskolleksjonen er en enkel og grei måte å installere
-	software på. Den inneholder ingen kildekode som
-	er påkrevd for å kompilere software. Det er en kolleksjon av
-	filer som automatiserer henting, kompilering og installasjon.
-	</para>
-
-      <para>Installasjonsprogrammet sjekker ikke om du har nok plass for
-	installasjon. Velg denne opsjonen bare hvis du vet at du god nok plass.</para>
-
-<screen>                         User Confirmation Requested
- Would you like to install the FreeBSD ports collection?
-
- This will give you ready access to over &os.numports; ported software packages,
- at a cost of around 165MB of disk space when "clean" and possibly much
- more than that if a lot of the distribution tarballs are loaded
- (unless you have the extra CDs from a FreeBSD CD/DVD distribution
- available and can mount it on /cdrom, in which case this is far less
- of a problem).
-
- The ports collection is a very valuable resource and well worth having
- on your /usr partition, so it is advisable to say Yes to this option.
-
- For more information on the ports collection & the latest ports,
- visit:
-     http://www.FreeBSD.org/ports
-
-                              [ Yes ]     No</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> med piltastene for å
-	installere ports eller <guibutton>[ No ]</guibutton> for
-	å hoppe over.  Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette.
-	Choose Distribution menyen vil komme opp igjen.</para>
-
-      <figure id="distribution-set2">
-	<title>Bekreft distribusjoner</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/dist-set2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Hvis du er fornøyd med valgene, så
-	<guimenuitem>Exit</guimenuitem> ved hjelp av piltastene.
-	Vær sikker på at &gui.ok; er valgt, og trykk
-	<keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
-
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-media">
-    <title>Velge ditt installasjonsmedium</title>
-
-    <para>Hvis du installerer fra CDROM, bruk piltastene for å velge
-      <guimenuitem>Install from a FreeBSD CD/DVD</guimenuitem>.  Sørg
-      for at &gui.ok; er valgt, og trykk
-      <keycap>Enter</keycap> for å fortsette med installasjonen.</para>
-
-    <para>For andre installasjonsmetoder, velg riktig opsjon og
-      følg instruksjonene.</para>
-
-    <para>Trykk <keycap>F1</keycap> for å se hjelpen for
-      installasjonsmediumet.  Trykk <keycap>Enter</keycap>
-      for å gå tilbake til media selection menyen.</para>
-
-    <figure id="choose-media">
-      <title>Velg installasjonsmedium</title>
-
-      <mediaobject>
-	<imageobject>
-	  <imagedata fileref="install/media">
-	</imageobject>
-      </mediaobject>
-    </figure>
-
-    <note>
-      <title>FTP installasjonsmodus</title>
-
-      <indexterm>
-	<primary>installasjon</primary>
-	<secondary>nettverk</secondary>
-	<tertiary>FTP</tertiary>
-      </indexterm>
-
-      <para>Det er tre mulige FTP installasjonsmoduser du kan velge:
-	aktiv FTP, passiv FTP eller via en HTTP proxy.</para>
-
-      <variablelist>
-	<varlistentry>
-	  <term>FTP Aktiv, <guimenuitem>Installasjon fra en FTP
-	      server</guimenuitem></term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Denne opsjonen vil gjøre at alle FTP-overføringer
-	      bruker <quote>Aktiv</quote> modus. Dette vil ikke
-	      fungere gjennom brannmurer, men vil ofte fungere med
-	      eldre FTP servere som ikke støtter passiv modus. Hvis
-	      oppkoblingen din henter med passiv modus (standard),
-	      prøv aktiv!</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>FTP Passiv, <guimenuitem>Installasjon fra en FTP server
-	      gjennom en brannmur</guimenuitem></term>
-
-	  <listitem>
-	    <indexterm>
-	      <primary>FTP</primary>
-	      <secondary>Passiv modus</secondary>
-	    </indexterm>
-
-	    <para>Denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke
-	      <quote>passiv</quote> modus for alle FTP operasjoner.
-	      Dette muliggjør å passere gjennom en brannmur som ikke
-	      aksepterer innkommende koblinger på vilkårlige port-
-	      adresser.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>FTP via en HTTP proxy, <guimenuitem>Installasjon fra en FTP server
-	      gjennom en HTTP proxy</guimenuitem></term>
-
-	  <listitem>
-	    <indexterm>
-	      <primary>FTP</primary>
-	      <secondary>via en HTTP proxy</secondary>
-	    </indexterm>
-
-	    <para>Denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke
-	      HTTP-protokollen (som en webleser) for å koble seg opp
-	      til en proxy for alle FTP operasjoner. Proxy'en vil
-	      oversette alt og sende det til FTP serveren.
-	      Dette lar brukere å passere gjennom brannmurer som
-	      ikke støtter FTP i det hele tatt, men støtter en
-	      HTTP proxy. Du er nødt til å spesifisere proxy'en
-	      i tillegg til FTP serveren.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-      </variablelist>
-
-      <para>For en proxy FTP server bør du vanligvis gi det samme navnet
-	på serveren du vil ha som en del av brukernavnet etter et
-	<quote>@</quote> tegn.  Proxy serveren deretter <quote>opptrer</quote>
-	som den ekte serveren.  For eksempel, hvis du vil installere fra
-	<hostid role="fqdn">ftp.FreeBSD.org</hostid>, ved hjelp av proxy FTP
-	server <hostid role="fqdn">foo.eksempel.no</hostid>, som hører på port
-	1024.</para>
-
-      <para>I denne situasjonen går du til opsjonsmenyen og setter FTP brukernavn
-	til <literal>ftp@ftp.FreeBSD.org</literal>, og passordet til din
-	emailadresse. Som installasjonsmedium spesifiserer du FTP (eller
-	passiv FTP hvis proxy'en støtter det) og URL'en
-	<literal>ftp://foo.eksempel.no:1234/pub/FreeBSD</literal>.</para>
-
-      <para>Siden <filename>/pub/FreeBSD</filename> fra
-	<hostid role="fqdn">ftp.FreeBSD.org</hostid> er proxied under
-	<hostid role="fqdn">foo.eksempel.no</hostid>, kan du installere
-	fra <emphasis>den</emphasis> maskinen (som vil hente filene
-	fra <hostid role="fqdn">ftp.FreeBSD.org</hostid> etterhvert som
-	installasjonen trenger dem).</para>
-    </note>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-final-warning">
-    <title>Bekrefte installasjon</title>
-
-    <para>Installasjonen kan nå fortsette. Dette er også
-      siste sjanse for å avbryte for å forhindre forandringer på
-      harddisken.</para>
-
-    <screen>                       User Confirmation Requested
- Last Chance! Are you SURE you want to continue the installation?
-
- If you're running this on a disk with data you wish to save then WE
- STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding!
-
- We can take no responsibility for lost disk contents!
-
-                             [ Yes ]    No</screen>
-
-    <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
-      <keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
-
-    <para>Installasjonstiden vil variere. Det kommer an på distribusjonen
-      som er valgt, installasjonsmedium og hvor rask maskinen er.
-      Det vil bli en serie av beskjeder som indikerer status.</para>
-
-    <para>Installasjonen er ferdig når følgende beskjed blir
-      vist:</para>
-
-    <screen>                               Message
-
-Congratulations! You now have FreeBSD installed on your system.
-
-We will now move on to the final configuration questions.
-For any option you do not wish to configure, simply select No.
-
-If you wish to re-enter this utility after the system is up, you may
-do so by typing: /stand/sysinstall .
-
-                                 [ OK ]
-
-                      [  Press enter to continue  ]</screen>
-
-    <para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette med etterinstallasjons-
-      konfigurering.</para>
-
-    <para>Hvis du velger <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykker
-      <keycap>Enter</keycap> så vil installasjonen avbrytes
-      og ingen forandringer vil bli gjort på ditt system. Følgende
-      beskjed blir da vist:</para>
-
-    <screen>                                Message
-Installation complete with some errors.  You may wish to scroll
-through the debugging messages on VTY1 with the scroll-lock feature.
-You can also choose "No" at the next prompt and go back into the
-installation menus to try and retry whichever operations have failed.
-
-                                 [ OK ]</screen>
-
-    <para>Denne beskjeden blir generert fordi ingenting ble
-      installert. Trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til
-      Hovedinstallasjonsmenyen.</para>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-post">
-    <title>Etterinstallation</title>
-
-    <para>Konfigurasjon av forskjellige opsjoner venter etter
-      endt installasjon såfremt ingen feil oppstod. En opsjon kan
-      bli konfigurert ved å gå inn i konfigurasjonsopsjonene før
-      start av det nye FreeBSD-systemet eller etter installasjon
-      ved å bruke <command>/stand/sysinstall</command> og velge
-      <guimenuitem>Configure</guimenuitem>.</para>
-
-    <sect2 id="inst-network-dev">
-      <title>Nettverkskonfigurering</title>
-
-      <para>Hvis du konfigurerte PPP for en FTP installasjon før, vil ikke
-	dette bildet bli vist, men kan konfigureres senere som forklart over.</para>
-
-      <para>For detaljert informasjon om Local Area Networks og
-	konfigurasjon av FreeBSD som en gateway/ruter, se forklaringen
-	<ulink url="../ppp-primer/index.html">
-	PPP - Pedantic PPP Primer</ulink>.</para>
-
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-   Would you like to configure any Ethernet or SLIP/PPP network devices?
-
-                             [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>For å konfigurere en nettverkskomponent, velg
-	<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
-      Ellers, velg <guibutton>[ No ]</guibutton> for å fortsette.</para>
-
-      <figure id="ed-config1">
-	<title>Velge en ethernet komponent</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/ed0-conf">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Velg komponenten som skal konfigureres med piltastene og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-       Do you want to try IPv6 configuration of the interface?
-
-                              Yes   [ No ]</screen>
-
-      <para>I private local area network var Internetprotokollen (IPv4)
-	ok, <guibutton>[ No ]</guibutton> ble valgt med piltastene og
-	<keycap>Enter</keycap> ble trykket.</para>
-
-      <para>Hvis du vil prøve den nye Internetprotokollen (IPv6), velg
-	<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
-	Det vil ta et par sekunder å skanne for RA servere.</para>
-
-      <screen>                             User Confirmation Requested
-        Do you want to try DHCP configuration of the interface?
-
-                              Yes   [ No ]</screen>
-
-      <para>Hvis DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) ikke er nødvendig,
-	velg <guibutton>[ No ]</guibutton> med piltastene og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <para>Velger du <guibutton>[ Yes ]</guibutton> vil
-	<application>dhclient</application> kjøres,  og hvis det fungerte, vil den
-	fylle inn konfigurasjonsinformasjon automatisk.
-
-      <para>Følgende nettverkskonfigurasjonsbilde viser konfigurasjonen
-	av Ethernetkomponenten for et system som vil fungere som en
-	gatway for et lokalt nettverk (Local Area Network).</para>
-
-      <figure id="ed-config2">
-	<title>Sette nettverkskonfigurasjon dor ed0</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/ed0-conf2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Bruk <keycap>Tab</keycap> for å velge informasjonsfeltene og
-	fyll inn korrekt informasjon:</para>
-
-      <variablelist>
-	<varlistentry>
-	  <term>Host</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Det kvalifiserte hostnavnet, dvs, k6-2.eksempel.no i
-	      dette tilfellet.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Domene</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Navnet på domenet som maskinen din er i,
-	      dvs eksempel.no i dette tilfellet.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>IPv4 Gateway</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>IP-adressen til hosten som dytter pakker til
-	      andre destinasjoner. Fyll dette ut kun om maskinen
-	      er en node på nettverket. <emphasis>La dette feltet være
-	      blankt</emphasis> hvis maskinen er gateway til Internet
-	      for nettverket.
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Navnetjener</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Ip-adressen til din lokale navnetjener (DNS). Det er
-	      ikke en lokal navnetjener på dette private nettverket så
-	      IP-adressen for ISP'ens navnetjener (208.163.10.2) ble
-	      brukt isteden.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>IPv4-adresse</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>IP-adressen som ble brukt for denne komponenten var
-	      192.168.0.1</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Nettmaske</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Adresseblokken som ble brukt for dette lokale nettverket
-	      er en Klasse C blokk (192.168.0.0 -
-	      192.168.255.255).  Standard nettmaske for et Klasse C
-	      nettverk. (255.255.255.0).</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Ekstra opsjoner til ifconfig</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Noen komponentspesifikke opsjoner til <command>ifconfig</command>
-	      du vil ha med. Det var ingen i dette tilfellet.</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-      </variablelist>
-
-      <para>Bruk <keycap>Tab</keycap> for å velge &gui.ok;
-	når du er ferdig og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-        Would you like to Bring Up the ed0 interface right now?
-
-                             [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> of trykke
-	<keycap>Enter</keycap> vil bringe maskinen opp på nettverket
-	og være klar for bruk etter at installasjon er ferdig.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="gateway">
-      <title>Konfigurering av gateway</title>
-
-      <screen>                       User Confirmation Requested
-       Do you want this machine to function as a network gateway?
-
-                              [ Yes ]    No</screen>
-
-      <para>Hvis maskinen vil være en gateway for et lokalt nettverk
-	samt å dytte pakker mellom andre maskiner, velg
-	<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
-	Hvis maskinen er en node på nettverket,
-	velg <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykk
-	<keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="inetd-services">
-      <title>Konfigurere internet-tjenester</title>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-Do you want to configure inetd and simple network services?
-
-                               Yes   [ No ]</screen>
-
-      <para>Disse tjenestene kan aktiveres etter installasjon ved å editere
-	<filename>/etc/inetd.conf</filename>.
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> hvis du ønsker
-	å konfigurere disse tjenestene ved installasjon. En tilleggs-
-	bekreftelse vil vises:</para>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-The Internet Super Server (inetd) allows a number of simple Internet
-services to be enabled, including finger, ftp and telnetd.  Enabling
-these services may increase risk of security problems by increasing
-the exposure of your system.
-
-With this in mind, do you wish to enable inetd?
-
-                             [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> for å fortsette.</para>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-inetd(8) relies on its configuration file, /etc/inetd.conf, to determine
-which of its Internet services will be available.  The default FreeBSD
-inetd.conf(5) leaves all services disabled by default, so they must be
-specifically enabled in the configuration file before they will
-function, even once inetd(8) is enabled.  Note that services for
-IPv6 must be seperately enabled from IPv4 services.
-
-Select [Yes] now to invoke an editor on /etc/inetd.conf, or [No] to
-use the current settings.
-
-                             [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> vil du få
-	anledning til å legge til tjenester ved å slette
-	<literal>#</literal> tegnet på begynnelsen av en linje.</para>
-
-      <figure id="inetd-edit">
-	<title>Editere <filename>inetd.conf</filename></title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/edit-inetd-conf">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Etter å ha lagt til de ønskede tjenestene kan <keycap>Esc</keycap>
-	trykkes for å vise en meny som lar deg lagre forandringer, samt gå ut
-	av inetd konfigurasjonen.</para>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="ftpanon">
-      <title>Anonym FTP</title>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
- Do you want to have anonymous FTP access to this machine?
-
-                              Yes    [ No ]</screen>
-
-      <sect3 id="deny-anon">
-	<title>Ikke Tillate Anonym FTP</title>
-
-	<para>Ved å velge <guibutton>[ No ]</guibutton> (som er standard)
-	  og trykke <keycap>Enter</keycap> har fremdeles de brukerne som
-	  har kontoer med passord tilgang til å bruke FTP.</para>
-
-      </sect3>
-
-      <sect3 id="ftpallow">
-	<title>Tillate anonym FTP</title>
-
-	<para>Alle kan aksessere maskinen din hvis du tillater
-	  anonyme FTP-koblinger. De sikkerhetsmessige implikasjonene bør
-	  bli tatt i betraktning før aktivering av denne opsjonen.
-
-	<para>For å tillate anonym FTP, bruk piltastene til å velge
-	  <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>.
-	  Følgende skjermbilde (eller liknende) vil vises:</para>
-
-	<figure id="anon-ftp2">
-	  <title>Standard anonym FTP konfigurasjon</title>
-
-	  <mediaobject>
-	    <imageobject>
-	      <imagedata fileref="install/ftp-anon1">
-	    </imageobject>
-	  </mediaobject>
-	</figure>
-
-	<para>Ved å trykke <keycap>F1</keycap> får du frem hjelpen:</para>
-
-	<screen>This screen allows you to configure the anonymous FTP user.
-
-The following configuration values are editable:
-
-UID:     The user ID you wish to assign to the anonymous FTP user.
-         All files uploaded will be owned by this ID.
-
-Group:   Which group you wish the anonymous FTP user to be in.
-
-Comment: String describing this user in /etc/passwd
-
-
-FTP Root Directory:
-
-        Where files available for anonymous FTP will be kept.
-
-Upload subdirectory:
-
-        Where files uploaded by anonymous FTP users will go.</screen>
-
-	<para>Ftprotkatalogen finnes i <filename>/var</filename>
-	  per standard.  Hvis du ikke har nok plass der for forventet
-	  FTP trafikk, så kan <filename>/usr</filename> katalogen
-	  brukes ved å sette Ftprotkatalogen til
-	  <filename>/usr/ftp</filename>.</para>
-
-	<para>Når du er fornøyd med verdiene, trykk
-	  <keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
-
-	<screen>                          User Confirmation Requested
-         Create a welcome message file for anonymous FTP users?
-
-                              [ Yes ]    No</screen>
-
-	<para>Hvis du velger <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykker
-	  <keycap>Enter</keycap>, vil en editor starte og du kan editere
-	  beskjeden etter eget ønske.</para>
-
-	<figure id="anon-ftp4">
-	  <title>Editere FTP velkomstbeskjed</title>
-
-	  <mediaobject>
-	    <imageobject>
-	      <imagedata fileref="install/ftp-anon2">
-	    </imageobject>
-	  </mediaobject>
-	</figure>
-
-	<para>Dette er en teksteditor kalt <command>ee</command>.  Bruk
-	  instruksjonene for å forandre beskjeden. Du kan også forandre
-	  beskjeden senere hvis du vil bruke din favoritteditor.
-	  Merk deg filnavnet og hvor den ligger i bunnen av skjermen.</para>
-
-	<para>Trykk <keycap>Esc</keycap> og en pop-up meny vil presentere deg
-	  med <guimenuitem>a) leave editor</guimenuitem>.  Trykk
-	  <keycap>Enter</keycap> for å gå ut og fortsette.</para>
-      </sect3>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="nfsconf">
-      <title>Konfigurere Network File Services</title>
-
-      <para>Network File Services (NFS) muliggjør deling av filer på
-	et nettverk. En maskin kan bli konfigurert som en server, en
-	klient eller begge deler.
-
-      <sect3 id="nsf-server-options">
-	<title>NFS Server</title>
-
-	<screen>                       User Confirmation Requested
- Do you want to configure this machine as an NFS server?
-
-                              Yes    [ No ]</screen>
-
-	<para>Hvis en Network File System server eller klient
-	  ikke trengs, velg <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykk
-	  <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-	<para>Hvis du velger <guibutton>[ Yes ]</guibutton> vil en beskjed
-	  komme opp som indikerer at <filename>exports</filename> filen må
-	  lages.</para>
-
-	<screen>                               Message
-Operating as an NFS server means that you must first configure an
-/etc/exports file to indicate which hosts are allowed certain kinds of
-access to your local filesystems.
-Press [Enter] now to invoke an editor on /etc/exports
-                               [ OK ]</screen>
-
-	<para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette.  En teksteditor vil
-	  starte og samtidig lage <filename>exports</filename> filen.
-	  Du kan nå editere den.</para>
-
-	<figure id="nfs-server-edit">
-	  <title>Editere <filename>exports</filename></title>
-
-	  <mediaobject>
-	    <imageobject>
-	      <imagedata fileref="install/nfs-server-edit">
-	    </imageobject>
-	  </mediaobject>
-	</figure>
-
-	<para>Bruk instruksjonene for å legge til eksporterte filsystemer
-	  nå eller senere ved å bruke din favoritteditor. Merk deg
-	  filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorbildet.</para>
-
-	<para>Trykk <keycap>Esc</keycap> og en pop-up meny vil presentere deg
-	  med <guimenuitem>a) leave editor</guimenuitem>.  Trykk
-	  <keycap>Enter</keycap> for å gå ut og fortsette.</para>
-      </sect3>
-
-      <sect3 id="nfs-client-options">
-	<title>NFS klient</title>
-
-	<screen>                       User Confirmation Requested
- Do you want to configure this machine as an NFS client?
-
-                              Yes   [ No ]</screen>
-
-	<para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> eller
-	  <guibutton>[ No ]</guibutton> med piltastene og
-	  trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      </sect3>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="securityprofile">
-      <title>Sikkerhetsprofil</title>
-
-      <para>En <quote>sikkerhetsprofil</quote> er et sett med
-	konfigurasjonsopsjoner som prøver å oppnå nødvendig sikkerhet
-	ved å aktivere eller deaktivere visse programmer og andre
-	innstillinger. Jo hardere sikkerhetsprofil, jo færre programmer
-	vil bli aktivert per standard. Dette er en av basisprinsippene
-	for sikkerhet: aldri kjør noe du ikke trenger.</para>
-
-      <para>Vennligst noter deg at sikkerhetsprofilen bare er en
-	standardinnstilling. Alle programmer kan bli aktivert eller
-	deaktivert etter du har installert FreeBSD ved å editere
-	eller legge til nødvendige linjer til
-	<filename>/etc/rc.conf</filename>.  For mer informasjon,
-	vennligst se &man.rc.conf.5; manualsiden.</para>
-
-      <para>Følgende tabell forklarer hva de forskjellige
-	sikkerhetsprofilene gjør. Kolonnene er valgene du har for en
-	sikkerhetsprofil. Nedover vil du finne programmer eller instillinger
-	som profilen aktiverer eller deaktiverer.</para>
-
-      <table>
-	<title>Mulige sikkerhetsprofiler</title>
-
-	<tgroup cols=3>
-	  <thead>
-	    <row>
-	      <entry></entry>
-
-	      <entry>Ekstrem</entry>
-
-	      <entry>Moderat</entry>
-	    </row>
-	  </thead>
-
-	  <tbody>
-
-	    <row>
-	      <entry>&man.sendmail.8;</entry>
-
-	      <entry>NEI</entry>
-
-	      <entry>JA</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>&man.sshd.8;</entry>
-
-	      <entry>NEI</entry>
-
-	      <entry>JA</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>&man.portmap.8;</entry>
-
-	      <entry>NEI</entry>
-
-	      <entry>KANSKJE
-		<footnote>
-		  <para>Portmapper er aktivert hvis maskinen har blitt
-		    konfigurert som en NFS klient eller server tidligere
-		    i installasjonen.</para>
-		</footnote>
-	      </entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>NFS server</entry>
-
-	      <entry>NEI</entry>
-
-	      <entry>JA</entry>
-	    </row>
-
-	    <row>
-	      <entry>&man.securelevel.8;</entry>
-
-	      <entry>YES
-		<footnote>
-		  <para>Hvis du velger en sikkerhetsprofil som setter
-		    securelevel til <quote>Extreme</quote> eller
-	 	    <quote>High</quote> må du være klar over
-	 	    implikasjonene dette innebærer. Vennligst les
-		    &man.init.8; manualsiden og studer meningene
-		    med securelevels ekstra nøye. Det sparer deg
-		    for mye trøbbel senere!</para>
-		</footnote>
-	      </entry>
-
-	      <entry>NO</entry>
-	    </row>
-	  </tbody>
-	</tgroup>
-      </table>
-
-      <screen>                       User Confirmation Requested
- Do you want to select a default security profile for this host (select
- No for "medium" security)?
-
-                            [ Yes ]    No</screen>
-
-      <para>Ved å velge <guibutton>[ No ]</guibutton> og trykke
-	<keycap>Enter</keycap> setter sikkerhetsprofilen til medium.</para>
-
-      <para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykke
-	<keycap>Enter</keycap> kan du velge en annen
-	sikkerhetsprofil.</para>
-
-      <figure id="security-profile">
-	<title>Sikkerhetsprofilopsjoner</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/security">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Trykk <keycap>F1</keycap> for å se hjelpen.  Trykk
-	<keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til menyen.</para>
-
-      <para>Bruk piltastene for å velge <guimenuitem>Medium</guimenuitem>
-	om du ikke er sikker på at et annet nivå trengs.
-	Med &gui.ok; valgt, trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <para>En bekreftelse vil komme opp. Det kommer an på hvilken
-	sikkerhetsinnstilling du valgte. </para>
-
-      <screen>                                 Message
-
-Moderate security settings have been selected.
-
-Sendmail and SSHd have been enabled, securelevels are
-disabled, and NFS server setting have been left intact.
-PLEASE NOTE that this still does not save you from having
-to properly secure your system in other ways or exercise
-due diligence in your administration, this simply picks
-a standard set of out-of-box defaults to start with.
-
-To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf
-
-                                  [OK]</screen>
-
-      <screen>                                 Message
-
-Extreme security settings have been selected.
-
-Sendmail, SSHd, and NFS services have been disabled, and
-securelevels have been enabled.
-PLEASE NOTE that this still does not save you from having
-to properly secure your system in other ways or exercise
-due diligence in your administration, this simply picks
-a more secure set of out-of-box defaults to start with.
-
-To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf
-
-                                  [OK]</screen>
-
-      <para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette med
-	etter-installasjonskonfigurasjon.</para>
-
-      <warning>
-	<para>Sikkerhetsprofilen er ikke en sølvkule! Selv om du bruker
-	  ekstreminstillingen trenger du å holde deg oppdatert på
-	  sikkerhetsfronten ved å lese <ulink
-	  url="../handbook/eresources.html#ERESOURCES-MAIL">mailing
-	  list</ulink>. Det er viktig å bruke gode passord og generelt
-	  holde seg inneforstått med sikkerhetspraksis. Sikkerhetsprofilen
-	  setter bare ønskelig sikkerhet for bekvemmelighet ved installasjon.</para>
-      </warning>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="console">
-      <title>Systemets konsollinstillinger</title>
-
-      <para>Det er flere opsjoner tilgjengelig for å forandre på
-	systemkonsollet.</para>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-       Would you like to customize your system console settings?
-
-                              [ Yes ]  No</screen>
-
-      <para>For å se og konfigurere opsjonene, velg
-	<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="saver-options">
-	<title>Systemets konsollopsjoner</title>
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/console-saver1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>En vanlig brukt opsjon er skjermspareren. Bruk piltastene til
-	å velge <guimenuitem>Saver</guimenuitem> og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="saver-select">
-	<title>Skjermspareropsjoner</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/console-saver2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Velg ønsket skjermsparer ved hjelp av piltastene og deretter
-	trykk <keycap>Enter</keycap>. Systemets konsollopsjonmeny vil
-	vises igjen.</para>
-
-      <para>Standard tidsintervall er 300 sekunder. For å forandre
-	tidsintervallet, velg <guimenuitem>Saver</guimenuitem> igjen.
-	I Skjermspareropsjonsmenyen, velg <guimenuitem>Timeout</guimenuitem>
-	ved hjelp av piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>. En pop-up-
-	meny vil komme opp:</para>
-
-      <figure id="saver-timeout">
-	<title>Screen saver timeout</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/console-saver3">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Etter du har forandret verdien, velg så &gui.ok;
-	og trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Systemkonsoll-
-	menyen.</para>
-
-      <figure id="saver-exit">
-	<title>System console configuration exit</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/console-saver4">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Ved å velge <guimenuitem>Exit</guimenuitem> og trykke
-	<keycap>Enter</keycap> vil etterinstallasjonen fortsette.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="timezone">
-      <title>Sette tidssone</title>
-
-      <para>Sett tidssonen for maskinen din. Dette vil gjøre at
-	maskinen kan automatisk rette seg etter regionale tidsforandringer
-	samt gjøre andre tidsrelaterte funksjoner riktig.</para>
-
-      <para>Eksempelet brukt er for en maskin som står i den østre tidssonen av
-	USA. Ditt valg vil variere utifra din geografiske beliggenhet.</para>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-          Would you like to set this machine's time zone now?
-
-                            [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
-	<keycap>Enter</keycap> for å sette tidssone.</para>
-
-      <screen>                       User Confirmation Requested
- Is this machine's CMOS clock set to UTC? If it is set to local time
- or you don't know, please choose NO here!
-
-                              Yes   [ No ]</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton>
-	eller <guibutton>[ No ]</guibutton> ifølge hvordan maskinens
-	klokke er konfigurert og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="set-timezone-region">
-	<title>Velg din region</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/timezone1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Regionen du er i kan velges ved å bruke piltastene og så
-	trykke <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="set-timezone-country">
-	<title>Velg land</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/timezone2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Velg landet du er i ved hjelp av piltastene og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="set-timezone-locality">
-	<title>Velg tidssone</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/timezone3">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Tidssonen blir valgt ved å bruke piltastene og trykke
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <screen>                            Confirmation
-            Does the abbreviation 'EDT' look reasonable?
-
-                            [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Bekreft om dette er korrekt.
-	Hvis det ser bra ut, trykk <keycap>Enter</keycap> for å
-	fortsette med etterinstallasjonen.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="linuxcomp">
-      <title>Linux-kompabilitet</title>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-          Would you like to enable Linux binary compatibility?
-
-                            [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Selecting <guibutton>[ Yes ]</guibutton> and pressing
-	<keycap>Enter</keycap> will allow
-	running Linux software on FreeBSD.  The install will proceed to add
-	the appropriate packages for Linux compatibility.</para>
-
-      <para>Ved å velge <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykke
-	<keycap>Enter</keycap> gjør at FreeBSD kan kjøre Linux-software.
-	Installasjonen vil da legge til de riktige pakkene for Linux-kompabilitet.</para>
-
-      <para>Hvis du installerer via FTP, må maskinen være koblet opp på
-	Internet. En FTP server vil avogtil ikke ha alle distribusjonene
-	slik som Linux binærkompabilitet. Dette kan installeres senere om
-	nødvendig.</para>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="mouse">
-      <title>Musinnstillinger</title>
-
-      <para>Denne opsjonen kan tillate deg å klippe ut/lime inn tekst i
-	konsollet og brukerprogrammer med en 3-knappers mus. Hvis du bruker
-	en 2-knappers mus, referer til manualsiden &man.moused.8; etter
-	installasjonen for detaljer om emulering av 3-knapper. Dette eksempelet
-	forklarer en vanlig muskonfigurasjon (ikke USB):.</para>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-         Does this system have a USB mouse attached to it?
-
-                              Yes   [ No ]</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> for en vanlig mus, eller
-	<guibutton>[ No ]</guibutton> for en USB mus og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="mouse-protocol">
-	<title>Velg musprotokolltype</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/mouse1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Bruk piltastene for å velge <guimenuitem>Type</guimenuitem> og
-	trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="set-mouse-protocol">
-	<title>Sett musprotokoll</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/mouse2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Musen brukt i dette eksempelet er en PS/2 type, så standard
-	<guimenuitem>Auto</guimenuitem> var riktig. For å forandre protokoll,
-	bruk piltastene for å velge en annen opsjon. Sørg for at &gui.ok; er valgt
-	og trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå ut av denne menyen.</para>
-
-      <figure id="config-mouse-port">
-	<title>Konfigurering av musport</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/mouse3">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Bruk piltastene for å velge <guimenuitem>Port</guimenuitem> og
-	trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="set-mouse-port">
-	<title>Sett musport</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/mouse4">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Dette systemet hadde en PS/2 mus, så standard
-	<guimenuitem>PS/2</guimenuitem> var riktig.  For å forandre porten,
-	bruk piltastene og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="test-daemon">
-	<title>Aktiver musdaemon</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/mouse5">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Til sist er musdaemon aktivert og testet.</para>
-
-      <figure id="test-mouse-daemon">
-	<title>Test musdaemon</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/mouse6">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Muskursoren flyttet seg rundt på skjermen, så musdaemon kjører.</para>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> for å gå tilbake til forrige meny,
-	velg <guimenuitem>Exit</guimenuitem> med piltastene
-	og trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette med
-	etterinstallasjonen.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="x-server">
-      <title>Konfigurere X-server</title>
-
-      <para>For å kunne bruke et grafisk brukermiljø slik som
-	<application>KDE</application>, <application>GNOME</application>,
-	eller andre, må X-serveren være konfigurert.</para>
-
-      <note>
-	<para>For å kunne kjøre XFree86 som en vanlig bruker trenger du å
-	  installere <application>wrapper</application>.  Dette kan bli
-	  lagt til fra Package Selection menyen.</para>
-      </note>
-
-      <para>For å se om ditt grafikkort er støttet, sjekk
-	<ulink url="http://www.xfree86.org/">XFree86</ulink> websiden.</para>
-
-      <screen>                      User Confirmation Requested
-        Would you like to configure your X server at this time?
-
-                            [ Yes ]   No</screen>
-
-      <warning>
-	<para>Det er nødvendig å vite dine monitorspesifikasjoner og
-	  grafikkortinformasjon. Utstyret kan skades hvis innstillinger
-	  er ukorrekte. Hvis du ikke har denne informasjonen, velg
-	  <guibutton>[ No ]</guibutton> og konfigurer X etter
-	  installasjonen når du har informasjonen. Du kan bruke
-	  <command>/stand/sysinstall</command>, velg
-	  <guimenuitem>Configure</guimenuitem> og så
-	  <guimenuitem>XFree86</guimenuitem> for å gjøre dette.
-	</para>
-      </warning>
-
-      <para>Hvis du har grafikkort og monitorinformasjon, velg
-	<guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk <keycap>Enter</keycap>
-	for å fortsette konfigureringen av X serveren.</para>
-
-      <figure id="xserver2">
-	<title>Velg konfigurasjonsmetode menyen</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/xf86setup">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Det er flere måter å konfigurere X-server på. Bruk
-	piltastene til å velge en av metodene og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>. Husk å les alle instruksjoner nøye.</para>
-
-      <para><application>xf86cfg</application> og
-	<application>xf86cfg -textmode</application> kan gjøre
-	skjermen svart og ta et par sekunder for å starte. Vær tålmodig.</para>
-
-      <para>Følgende bilde vil illustrere bruken av
-	<application>xf86config</application> konfigurasjonsverktøyet.
-	Konfigurasjonsvalgene du gjør vil avhenge av hva slags hardware du
-	har i systemet, så dine valg vil antakeligvis være annerledes enn de
-	som er vist</para>
-
-      <screen>                                Message
- You have configured and been running the mouse daemon.
- Choose "/dev/sysmouse" as the mouse port and "SysMouse" or
- "MouseSystems" as the mouse protocol in the X configuration utility.
-
-                                 [ OK ]
-
-                      [ Press enter to continue ]</screen>
-
-      <para>Dette indikerer at musdaemon du konfigurerte før har blitt funnet.
-	Trykk <keycap>Enter</keycap> for å fortsette.</para>
-
-      <para>Når du starter <application>xf86config</application> Vil du få en
-	liten introduksjon.</para>
-
-      <screen>This program will create a basic XF86Config file, based on menu selections you
-make.
-
-The XF86Config file usually resides in /usr/X11R6/etc/X11 or /etc/X11. A sample
-XF86Config file is supplied with XFree86; it is configured for a standard
-VGA card and monitor with 640x480 resolution. This program will ask for a
-pathname when it is ready to write the file.
-
-You can either take the sample XF86Config as a base and edit it for your
-configuration, or let this program produce a base XF86Config file for your
-configuration and fine-tune it.
-
-Before continuing with this program, make sure you know what video card
-you have, and preferably also the chipset it uses and the amount of video
-memory on your video card. SuperProbe may be able to help with this.
-
-Press enter to continue, or ctrl-c to abort.</screen>
-
-      <para>Ved å trykke <keycap>Enter</keycap> vil du starte mus-
-	konfigurasjonen. Husk på å følge instruksene og bruk
-	<quote>Mouse Systems</quote> som musprotokoll og
-	<devicename>/dev/sysmouse</devicename> som musport selv om
-	bruken av en PS/2 mus er vist som en illustrasjon.</para>
-
-      <screen>First specify a mouse protocol type. Choose one from the following list:
-
- 1.  Microsoft compatible (2-button protocol)
- 2.  Mouse Systems (3-button protocol)
- 3.  Bus Mouse
- 4.  PS/2 Mouse
- 5.  Logitech Mouse (serial, old type, Logitech protocol)
- 6.  Logitech MouseMan (Microsoft compatible)
- 7.  MM Series
- 8.  MM HitTablet
- 9.  Microsoft IntelliMouse
-
-If you have a two-button mouse, it is most likely of type 1, and if you have
-a three-button mouse, it can probably support both protocol 1 and 2. There are
-two main varieties of the latter type: mice with a switch to select the
-protocol, and mice that default to 1 and require a button to be held at
-boot-time to select protocol 2. Some mice can be convinced to do 2 by sending
-a special sequence to the serial port (see the ClearDTR/ClearRTS options).
-
-Enter a protocol number: 2
-
-You have selected a Mouse Systems protocol mouse. If your mouse is normally
-in Microsoft-compatible mode, enabling the ClearDTR and ClearRTS options
-may cause it to switch to Mouse Systems mode when the server starts.
-
-Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
-Do you want to enable ClearDTR and ClearRTS? n
-
-You have selected a three-button mouse protocol. It is recommended that you
-do not enable Emulate3Buttons, unless the third button doesn't work.
-
-Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
-Do you want to enable Emulate3Buttons? y
-
-Now give the full device name that the mouse is connected to, for example
-/dev/tty00. Just pressing enter will use the default, /dev/mouse.
-
-Mouse device: /dev/sysmouse</screen>
-
-      <para>Keyboard er den neste tingen som skal konfigureres. En standard
-	101-tasters modell er vist for illustrering. Hvilket som helst navn
-	kan bli brukt for varianten eller bare trykk <keycap>Enter</keycap> for
-	å bekrefte standard verdi.</para>
-
-      <screen>Please select one of the following keyboard types that is the better
-description of your keyboard. If nothing really matches,
-choose 1 (Generic 101-key PC)
-
-  1  Generic 101-key PC
-  2  Generic 102-key (Intl) PC
-  3  Generic 104-key PC
-  4  Generic 105-key (Intl) PC
-  5  Dell 101-key PC
-  6  Everex STEPnote
-  7  Keytronic FlexPro
-  8  Microsoft Natural
-  9  Northgate OmniKey 101
- 10  Winbook Model XP5
- 11  Japanese 106-key
- 12  PC-98xx Series
- 13  Brazilian ABNT2
- 14  HP Internet
- 15  Logitech iTouch
- 16  Logitech Cordless Desktop Pro
- 17  Logitech Internet Keyboard
- 18  Logitech Internet Navigator Keyboard
- 19  Compaq Internet
- 20  Microsoft Natural Pro
- 21  Genius Comfy KB-16M
- 22  IBM Rapid Access
- 23  IBM Rapid Access II
- 24  Chicony Internet Keyboard
- 25  Dell Internet Keyboard
-
-Enter a number to choose the keyboard.
-
-1
-
-
-Please select the layout corresponding to your keyboard
-
-
-  1  U.S. English
-  2  U.S. English w/ ISO9995-3
-  3  U.S. English w/ deadkeys
-  4  Albanian
-  5  Arabic
-  6  Armenian
-  7  Azerbaidjani
-  8  Belarusian
-  9  Belgian
- 10  Bengali
- 11  Brazilian
- 12  Bulgarian
- 13  Burmese
- 14  Canadian
- 15  Croatian
- 16  Czech
- 17  Czech (qwerty)
- 18  Danish
-
-Enter a number to choose the country.
-Press enter for the next page
-
-1
-
-
-Please enter a variant name for 'us' layout. Or just press enter
-for default variant
-
-us
-
-
-Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
-Do you want to select additional XKB options (group switcher,
-group indicator, etc.)? n</screen>
-
-      <para>Neste steg er konfigurasjonen for monitoren. Aldri overdriv
-	hva monitoren din er i stand til. Den kan bli skadet! Hvis du er
-	i tvil, gjør konfigureringen etter du har fått tak i informasjonen.</para>
-
-      <screen>Now we want to set the specifications of the monitor. The two critical
-parameters are the vertical refresh rate, which is the rate at which the
-whole screen is refreshed, and most importantly the horizontal sync rate,
-which is the rate at which scanlines are displayed.
-
-The valid range for horizontal sync and vertical sync should be documented
-in the manual of your monitor. If in doubt, check the monitor database
-/usr/X11R6/lib/X11/doc/Monitors to see if your monitor is there.
-
-Press enter to continue, or ctrl-c to abort.
-
-
-
-You must indicate the horizontal sync range of your monitor. You can either
-select one of the predefined ranges below that correspond to industry-
-standard monitor types, or give a specific range.
-
-It is VERY IMPORTANT that you do not specify a monitor type with a horizontal
-sync range that is beyond the capabilities of your monitor. If in doubt,
-choose a conservative setting.
-
-    hsync in kHz; monitor type with characteristic modes
- 1  31.5; Standard VGA, 640x480 @ 60 Hz
- 2  31.5 - 35.1; Super VGA, 800x600 @ 56 Hz
- 3  31.5, 35.5; 8514 Compatible, 1024x768 @ 87 Hz interlaced (no 800x600)
- 4  31.5, 35.15, 35.5; Super VGA, 1024x768 @ 87 Hz interlaced, 800x600 @ 56 Hz
- 5  31.5 - 37.9; Extended Super VGA, 800x600 @ 60 Hz, 640x480 @ 72 Hz
- 6  31.5 - 48.5; Non-Interlaced SVGA, 1024x768 @ 60 Hz, 800x600 @ 72 Hz
- 7  31.5 - 57.0; High Frequency SVGA, 1024x768 @ 70 Hz
- 8  31.5 - 64.3; Monitor that can do 1280x1024 @ 60 Hz
- 9  31.5 - 79.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 74 Hz
-10  31.5 - 82.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 76 Hz
-11  Enter your own horizontal sync range
-
-Enter your choice (1-11): 6
-
-You must indicate the vertical sync range of your monitor. You can either
-select one of the predefined ranges below that correspond to industry-
-standard monitor types, or give a specific range. For interlaced modes,
-the number that counts is the high one (e.g. 87 Hz rather than 43 Hz).
-
- 1  50-70
- 2  50-90
- 3  50-100
- 4  40-150
- 5  Enter your own vertical sync range
-
-Enter your choice: 2
-
-You must now enter a few identification/description strings, namely an
-identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill
-in default names.
-
-The strings are free-form, spaces are allowed.
-Enter an identifier for your monitor definition: Hitachi</screen>
-
-      <para>Neste er å velge et grafikkort fra en liste. Hvis du
-	passerer kortet ditt i listen, fortsett å trykke
-	<keycap>Enter</keycap> og listen vil gjenta. Bare et lite
-	utvalg fra denne listen er vist.</para>
-
-      <screen>Now we must configure video card specific settings. At this point you can
-choose to make a selection out of a database of video card definitions.
-Because there can be variation in Ramdacs and clock generators even
-between cards of the same model, it is not sensible to blindly copy
-the settings (e.g. a Device section). For this reason, after you make a
-selection, you will still be asked about the components of the card, with
-the settings from the chosen database entry presented as a strong hint.
-
-The database entries include information about the chipset, what driver to
-run, the Ramdac and ClockChip, and comments that will be included in the
-Device section. However, a lot of definitions only hint about what driver
-to run (based on the chipset the card uses) and are untested.
-
-If you can't find your card in the database, there's nothing to worry about.
-You should only choose a database entry that is exactly the same model as
-your card; choosing one that looks similar is just a bad idea (e.g. a
-GemStone Snail 64 may be as different from a GemStone Snail 64+ in terms of
-hardware as can be).
-
-Do you want to look at the card database? y
-
-
-
-288  Matrox Millennium G200 8MB                        mgag200
-289  Matrox Millennium G200 SD 16MB                    mgag200
-290  Matrox Millennium G200 SD 4MB                     mgag200
-291  Matrox Millennium G200 SD 8MB                     mgag200
-292  Matrox Millennium G400                            mgag400
-293  Matrox Millennium II 16MB                         mga2164w
-294  Matrox Millennium II 4MB                          mga2164w
-295  Matrox Millennium II 8MB                          mga2164w
-296  Matrox Mystique                                   mga1064sg
-297  Matrox Mystique G200 16MB                         mgag200
-298  Matrox Mystique G200 4MB                          mgag200
-299  Matrox Mystique G200 8MB                          mgag200
-300  Matrox Productiva G100 4MB                        mgag100
-301  Matrox Productiva G100 8MB                        mgag100
-302  MediaGX                                           mediagx
-303  MediaVision Proaxcel 128                          ET6000
-304  Mirage Z-128                                      ET6000
-305  Miro CRYSTAL VRX                                  Verite 1000
-
-Enter a number to choose the corresponding card definition.
-Press enter for the next page, q to continue configuration.
-
-288
-
-Your selected card definition:
-
-Identifier: Matrox Millennium G200 8MB
-Chipset:    mgag200
-Driver:     mga
-Do NOT probe clocks or use any Clocks line.
-
-Press enter to continue, or ctrl-c to abort.
-
-
-
-Now you must give information about your video card. This will be used for
-the "Device" section of your video card in XF86Config.
-
-You must indicate how much video memory you have. It is probably a good
-idea to use the same approximate amount as that detected by the server you
-intend to use. If you encounter problems that are due to the used server
-not supporting the amount memory you have (e.g. ATI Mach64 is limited to
-1024K with the SVGA server), specify the maximum amount supported by the
-server.
-
-How much video memory do you have on your video card:
-
- 1  256K
- 2  512K
- 3  1024K
- 4  2048K
- 5  4096K
- 6  Other
-
-Enter your choice: 6
-
-Amount of video memory in Kbytes: 8192
-
-You must now enter a few identification/description strings, namely an
-identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill
-in default names (possibly from a card definition).
-
-Your card definition is Matrox Millennium G200 8MB.
-
-The strings are free-form, spaces are allowed.
-Enter an identifier for your video card definition:</screen>
-
-      <para>Neste er videomoduser som settes for ønsket resolusjon.
-	De vanlige brukbare er 640x480, 800x600, og 1024x768
-	men de er en funksjon av hva grafikkortet kan gjøre, monitorstørrelse
-	og øyekomfort. Når du velger en fargedybde (color depth), velg
-	den høyeste modusen ditt kort støtter.</para>
-
-      <screen>For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default
-resolution that the server will start-up with will be the first listed
-mode that can be supported by the monitor and card.
-Currently it is set to:
-
-"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit
-"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 16-bit
-"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit
-
-Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will
-be automatically skipped by the server.
-
- 1  Change the modes for 8-bit (256 colors)
- 2  Change the modes for 16-bit (32K/64K colors)
- 3  Change the modes for 24-bit (24-bit color)
- 4  The modes are OK, continue.
-
-Enter your choice: 2
-
-Select modes from the following list:
-
- 1  "640x400"
- 2  "640x480"
- 3  "800x600"
- 4  "1024x768"
- 5  "1280x1024"
- 6  "320x200"
- 7  "320x240"
- 8  "400x300"
- 9  "1152x864"
- a  "1600x1200"
- b  "1800x1400"
- c  "512x384"
-
-Please type the digits corresponding to the modes that you want to select.
-For example, 432 selects "1024x768" "800x600" "640x480", with a
-default mode of 1024x768.
-
-Which modes? 432
-
-You can have a virtual screen (desktop), which is screen area that is larger
-than the physical screen and which is panned by moving the mouse to the edge
-of the screen. If you don't want virtual desktop at a certain resolution,
-you cannot have modes listed that are larger. Each color depth can have a
-differently-sized virtual screen
-
-Please answer the following question with either 'y' or 'n'.
-Do you want a virtual screen that is larger than the physical screen? n
-
-
-
-For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default
-resolution that the server will start-up with will be the first listed
-mode that can be supported by the monitor and card.
-Currently it is set to:
-
-"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit
-"1024x768" "800x600" "640x480" for 16-bit
-"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit
-
-Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will
-be automatically skipped by the server.
-
- 1  Change the modes for 8-bit (256 colors)
- 2  Change the modes for 16-bit (32K/64K colors)
- 3  Change the modes for 24-bit (24-bit color)
- 4  The modes are OK, continue.
-
-Enter your choice: 4
-
-
-
-Please specify which color depth you want to use by default:
-
-  1  1 bit (monochrome)
-  2  4 bits (16 colors)
-  3  8 bits (256 colors)
-  4  16 bits (65536 colors)
-  5  24 bits (16 million colors)
-
-Enter a number to choose the default depth.
-
-4</screen>
-
-      <para>Til slutt trenger konfigurasjonen å bli lagret. Sørg for å
-	skrive <filename>/etc/XF86Config</filename> som navn på filen
-	konfigurasjonen lagres til.</para>
-
-      <screen>I am going to write the XF86Config file now. Make sure you don't accidently
-overwrite a previously configured one.
-
-Shall I write it to /etc/X11/XF86Config? n
-
-Please answer the following question with either a 'y' or 'n'.
-Shall I write it to the default location, /usr/X11R6/etc/X11/XF86Config? n
-
-Do you want it written to the current directory as 'XF86Config'? n
-
-Please give a filename to write to: /etc/XF86Config</screen>
-
-      <para>Hvis konfigurasjonen feiler så kan du prøve igjen ved å velge
-	<guimenuitem>[ Yes ]</guimenuitem> når følgende beskjed
-	kommer opp:</para>
-
-      <screen>          User Confirmation Requested
-The XFree86 configuration process seems to have
-failed.  Would you like to try again?
-
-             [ Yes ]         No</screen>
-
-
-      <para>Hvis du har trøbbel med å konfigurere XFree86, velg
-	<guimenuitem>[ No ]</guimenuitem>, trykk <keycap>Enter</keycap>
-	og fortsett med installasjonsprosessen.  Etter installasjonen
-	kan du bruke <command>xf86cfg -textmode</command> eller
-	<command>xf86config</command> for å aksessere kommandolinje-
-	konfigurasjonsverktøyene som <username>root</username>.
-	Hvis du velger å ikke konfigurere XFree86
-	nå, vil den neste menyen bli for pakkevelging.</para>
-
-      <para>Standardinnstilling for å drepe serveren er tastesekvensen
-	<keycombo action='simul'>
-	<keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap>
-	<keycap>Backspace</keycap></keycombo>. Dette kan gjøres hvis
-	noe er galt med serverinnstillingene eller for å begrense
-	hardwareskader.</para>
-
-
-      <para>Tastekombinasjonen som lar deg forandre videomodus vil
-	også la deg forandre modus mens X kjører:
-	<keycombo action='simul'>
-	  <keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap><keycap>+</keycap>
-	</keycombo> eller
-	<keycombo action='simul'>
-	  <keycap>Ctrl</keycap><keycap>Alt</keycap><keycap>-</keycap>
-	</keycombo>.
-      </para>
-
-      <para>Etter installasjon kan displayet justeres for høyde, bredde
-	eller sentrering ved å bruke <application>xvidtune</application>
-	etter at du har Xfree86 kjørende med
-	<application>xvidtune</application>.</para>
-
-      <para>Det er advarsler om at uvettig bruk kan skade ditt utstyr.
-	Følg advarselen. Hvis du er i tvil, ikke gjør det. Bruk monitorkontrollene
-	isteden for å justere displayet for X Windows. Det kan være noen
-	forskjeller i displayet når du går tilbake til tekstmodus, men det
-	er bedre enn å ødelegge utstyr.</para>
-
-      <para>Les &man.xvidtune.1; manualsiden før du justerer noe.</para>
-
-      <para>Etterfulgt av en godkjent XFree86-konfigurasjon vil den gå videre
-	til et valg om hvilken desktop du ønsker å bruke.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="default-desktop">
-      <title>Velge en standard X desktop</title>
-
-      <para>Det fins mange forskjellige window managers. De går fra å være
-	svært basiske miljøer til fulle desktopmiljøer med et svært sortement
-	av software. Noen trenger bare minimal diskplass og lite minne, mens
-	andre som har flere muligheter trenger mye mer. Den beste måten å
-	finne ut av hvilken som passer best for deg er å prøve et par.
-	Mange finnes i portskolleksjonen eller som pakker og kan bli
-	lagt til etter installasjon. </para>
-
-      <para>Du kan velge en av de populære desktopene som installeres og
-	konfigureres som standard desktop. Dette vil gi deg muligheten til
-	å starte det rett etter installasjon.</para>
-
-      <figure id="x-desktop">
-	<title>Velge standard desktop</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/desktop">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Bruk piltastene for å velge en desktop og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>. Installasjonen av valgt desktop vil
-	begynne.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="packages">
-    <title>Installere pakker</title>
-
-      <para>Pakker er forhåndskompilerte binærfiler og er en enkel måte
-	å installere programvare på.</para>
-
-      <para>Installasjonen av en pakke er vist for å illustrere. Flere
-	pakker kan også bli lagt til nå hvis ønskelig. Etter installasjon
-	så kan <command>/stand/sysinstall</command> brukes for å legge til
-	flere pakker.</para>
-
-      <screen>                     User Confirmation Requested
- The FreeBSD package collection is a collection of hundreds of
- ready-to-run applications, from text editors to games to WEB servers
- and more. Would you like to browse the collection now?
-
-                            [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Ved å velge <guimenuitem>[ Yes ]</guimenuitem> og trykke
-	<keycap>Enter</keycap> vil du bli presentert med
-	pakkevelgingsbildet:</para>
-
-      <figure id="package-category">
-	<title>Velg pakkekategori</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/pkg-cat">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Alle pakker vil bli vist om
-	<guimenuitem>All</guimenuitem> er valgt eller så kan du velge
-	en bestemt kategori. Uthev ditt valg med piltastene og trykk
-	<keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <note>
-	<para>Dette er en god tid å installere
-	  <application>wrapper</application> på slik at du kan
-	  kjøre XFree86 som vanlig bruker.</para>
-      </note>
-
-      <para>En meny vil vise alle pakkene tilgjengelige for det valget som
-	ble gjort: </para>
-
-      <figure id="package-select">
-	<title>Velg pakker</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/pkg-sel">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para><application>Bash</application> shellet er valgt.
-	Velg så mange som du vil ha ved å utheve pakkene og deretter trykke
-	<keycap>Mellomromstasten</keycap>. En kort forklaring på hver pakke vil
-	dukke opp i bunnen av venstre hjørne på skjermen.</para>
-
-      <para>Ved å trykke <keycap>Tab</keycap> vil du gå mellom sist valgte
-	pakke, &gui.ok;, og &gui.cancel;.</para>
-
-      <para>Når du er ferdig med å markere pakkene du vil installere, trykk
-	<keycap>Tab</keycap> en gang for å gå ned til &gui.ok; og trykk
-	<keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Package Selection menyen.</para>
-
-      <para>Venstre og høyre piltaster vil også la deg hoppe mellom &gui.ok;
-	og &gui.cancel;.  Denne metoden kan også brukes til å velge &gui.ok; og
-	trykke <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Package Selection
-	menyen.</para>
-
-      <figure id="package-install">
-	<title>Installere pakker</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/pkg-install">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Bruk piltastene for å velge <guibutton>[ Install ]</guibutton>
-	og trykk <keycap>Enter</keycap>.  Du trenger så å bekrefte at
-	du vil installere pakkene:</para>
-
-      <figure id="package-install-confirm">
-	<title>Bekrefte pakkeinstallasjon</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/pkg-confirm">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Ved å velge &gui.ok; og trykke <keycap>Enter</keycap> vil
-	starte pakkeinstallasjonen. Installasjonsbeskjeder vil dukke opp
-	til installasjonen er komplett. Noter feilmeldinger hvis det er
-	noen.</para>
-
-      <para>Den siste konfigurasjonen fortsetter etter at du er ferdig.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="addusers">
-      <title>Legge til brukere/grupper</title>
-
-      <para>Du bør legge til iallefall en bruker ved installasjon slik at
-	du kan bruke systemet uten å være innlogget som
-	<username>root</username>.  Rotpartisjonen er generelt veldig liten
-	og det å kjøre applikasjoner som <username>root</username> kan
-	fort fylle den opp. En større fare finner du under:</para>
-
-      <screen>                     User Confirmation Requested
- Would you like to add any initial user accounts to the system? Adding
- at least one account for yourself at this stage is suggested since
- working as the "root" user is dangerous (it is easy to do things which
- adversely affect the entire system).
-
-                            [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og trykk
-	<keycap>Enter</keycap> for å fortsette med å legge til en bruker.</para>
-
-      <figure id="add-user2">
-	<title>Velge legg til bruker</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/adduser1">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Velg <guimenuitem>Add User</guimenuitem> med piltastene
-	og trykk <keycap>Enter</keycap>.</para>
-
-      <figure id="add-user3">
-	<title>Legg til brukerinformasjon</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/adduser2">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Forklaringer vil dukke opp i den nedre del av
-	skjermen. Ting kan bli valgt med <keycap>Tab</keycap> for
-	å assistere med å skrive inn nødvendig informasjon:</para>
-
-      <variablelist>
-	<varlistentry>
-	  <term>Login ID</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Login-navnet til den nye brukeren (kreves)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>UID</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Nummerisk ID for brukeren (blank for
-	      autoamtisk valg)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Gruppe</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Login gruppenavn for denne brukeren (blank for
-	      automatisk valg)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Passord</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Passordet for brukeren (vær forsiktig
-	     når du skriver i dette feltet!)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Fullt navn</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Brukerens fulle navn (kommentar)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Medlemsgrupper</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Gruppene denne brukeren tilhører (f.eks har
-	     tilganger til)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Hjemmekatalog</term>
-
-	  <listitem>
-	    <para>Brukerens hjemmekatalog (blank for
-	      standard)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-
-	<varlistentry>
-	  <term>Login shell</term>
-	  <listitem>
-	    <para>Brukerens login shell (blank for
-	      standard). (<filename>/bin/sh</filename>)</para>
-	  </listitem>
-	</varlistentry>
-      </variablelist>
-
-      <para>Login shellet ble forandret fra <filename>/bin/sh</filename> til
-	<filename>/usr/local/bin/bash</filename> for å bruke
-	<application>bash</application> shell som ble installert som
-	pakke. Ikke prøv å bruke et shell som ikke eksisterer for da får du
-	ikke logget inn.</para>
-
-      <para>Brukeren ble også lagt til gruppen <groupname>wheel</groupname> for
-	å kunne ha muligheten til å bli en superbruker med <username>root</username>
-	privilegier.</para>
-
-      <para>Når du er fornøyd, trykk &gui.ok; og
-	User and Group Management menyen vil komme opp igjen:</para>
-
-      <figure id="add-user4">
-	<title>Gå ut av User and Group Management</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/adduser3">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>Grupper kan også bli lagt til nå hvis nødvendig.
-	Ellers så kan dette bli aksessert ved å bruke
-	<filename>/stand/sysinstall</filename> etter at installasjonen
-	er ferdig.</para>
-
-      <para>Når du er ferdig med å legge til brukere, velg
-	<guimenuitem>Exit</guimenuitem> med piltastene og trykk
-	<keycap>Enter</keycap> for å fortsette installasjonen.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="rootpass">
-      <title>Sett <username>root</username> Passord</title>
-
-      <screen>                        Message
- Now you must set the system manager's password.
- This is the password you'll use to log in as "root".
-
-                         [ OK ]
-
-               [ Press enter to continue ]</screen>
-
-      <para>Trykk <keycap>Enter</keycap> for å sette <username>root</username>
-	passordet.</para>
-
-      <para>Du må skrive passordet to ganger. Enten husk passordet eller
-	skriv det ned et sted så du ikke glemmer det.</para>
-
-      <screen>Changing local password for root.
- New password :
- Retype new password :</screen>
-
-      <para>Installasjonen vil fortsette etter at passordet er
-	korrekt skrevet to ganger.</para>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="exit-inst">
-      <title>Gå ut av install</title>
-
-      <para>Hvis du trenger å konfigurere flere nettverkskomponenter eller
-	gjøre annen konfigurasjon kan du gjøre dette nå eller etter
-	installasjonen med <filename>/stand/sysinstall</filename>.</para>
-
-      <screen>                     User Confirmation Requested
- Visit the general configuration menu for a chance to set any last
- options?
-
-                              Yes   [ No ]</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ No ]</guibutton> med piltastene og
-	trykk <keycap>Enter</keycap> for å gå tilbake til Main
-	Installation Menyen.</para>
-
-      <figure id="final-main">
-	<title>Gå ut av install</title>
-
-	<mediaobject>
-	  <imageobject>
-	    <imagedata fileref="install/mainexit">
-	  </imageobject>
-	</mediaobject>
-      </figure>
-
-      <para>velg <guibutton>[X Exit Install]</guibutton> med piltastene
-	og trykk <keycap>Enter</keycap>.  Du vil bli spurt om du virkelig
-	vil gå ut av installasjonen:</para>
-
-      <screen>                     User Confirmation Requested
- Are you sure you wish to exit? The system will reboot (be sure to
- remove any floppies from the drives).
-
-                            [ Yes ]   No</screen>
-
-      <para>Velg <guibutton>[ Yes ]</guibutton> og ta ut floppydisken hvis
-	du bootet fra floppy. CDROM'en er låst til maskinen rebooter.
-	CDROM'en blir så låst opp og CD'en kan tas ut (kjapt).</para>
-
-      <para>Systemet vil reboote, så se om det er noen feilmeldinger.</para>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="freebsdboot">
-      <title>FreeBSD-start</title>
-
-      <sect3 id="freebsdboot-i386">
-        <title>FreeBSD-start på i386</title>
-
-      <para>Hvis alt gikk bra vil du se beskjeder fly over skjermen
-	og du vil komme til loginprompten. Du kan se inneholdet av
-	beskjedene ved å trykke <keycap>Scroll-Lock</keycap>
-	samt bruke <keycap>PgUp</keycap> og <keycap>PgDn</keycap>.
-	Trykker du <keycap>Scroll-Lock</keycap> igjen går du tilbake
-	til prompten.</para>
-
-      <para>Beskjeden i sin helhet kan kanskje ikke vises (ikke stor nok
-	buffer) men den kan sees fra kommandolinjen etter du har logget inn
-	ved å skrive <command>dmesg</command> i prompten.</para>
-
-      <para>Bruk det brukernavnet/passordet du lagde ved installasjonen for å
-	logge inn (rpratt, i dette eksempelet). Unngå å logge inn som
-	<username>root</username> bortsett fra når det er nødvendig.</para>
-
-      <para>Typiske bootbeskjeder:</para>
-
-<screen>Copyright (c) 1992-2002 The FreeBSD Project.
-Copyright (c) 1979, 1980, 1983, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994
-        The Regents of the University of California. All rights reserved.
-FreeBSD 4.6-RC2 #0: Sat May 18 05:10:05 GMT 2002
-    root@storm.FreeBSD.org.uk:/usr/src/sys/compile/GENERIC
-Timecounter "i8254"  frequency 1193182 Hz
-CPU: AMD-K6(tm) 3D processor (300.68-MHz 586-class CPU)
-  Origin = "AuthenticAMD"  Id = 0x580  Stepping = 0
-  Features=0x8001bf&lt;FPU,VME,DE,PSE,TSC,MSR,MCE,CX8,MMX&gt;
-  AMD Features=0x80000800&lt;SYSCALL,3DNow!&gt;
-real memory  = 268435456 (262144K bytes)
-config&gt; di sn0
-config&gt; di lnc0
-config&gt; di le0
-config&gt; di ie0
-config&gt; di fe0
-config&gt; di cs0
-config&gt; di bt0
-config&gt; di aic0
-config&gt; di aha0
-config&gt; di adv0
-config&gt; q
-avail memory = 256311296 (250304K bytes)
-Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0491000.
-Preloaded userconfig_script "/boot/kernel.conf" at 0xc049109c.
-md0: Malloc disk
-Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60
-npx0: &lt;math processor&gt; on motherboard
-npx0: INT 16 interface
-pcib0: &lt;Host to PCI bridge&gt; on motherboard
-pci0: &lt;PCI bus&gt; on pcib0
-pcib1: &lt;VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge&gt; at device 1.0 on pci0
-pci1: &lt;PCI bus&gt; on pcib1
-pci1: &lt;Matrox MGA G200 AGP graphics accelerator&gt; at 0.0 irq 11
-isab0: &lt;VIA 82C586 PCI-ISA bridge&gt; at device 7.0 on pci0
-isa0: &lt;ISA bus&gt; on isab0
-atapci0: &lt;VIA 82C586 ATA33 controller&gt; port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0
-ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0
-ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0
-uhci0: &lt;VIA 83C572 USB controller&gt; port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci0
-usb0: &lt;VIA 83C572 USB controller&gt; on uhci0
-usb0: USB revision 1.0
-uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr 1
-uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered
-chip1: &lt;VIA 82C586B ACPI interface&gt; at device 7.3 on pci0
-ed0: &lt;NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)&gt; port 0xe800-0xe81f irq 9 at
-device 10.0 on pci0
-ed0: address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit)
-isa0: too many dependant configs (8)
-isa0: unexpected small tag 14
-fdc0: &lt;NEC 72065B or clone&gt; at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq 2 on isa0
-fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold
-fd0: &lt;1440-KB 3.5" drive&gt; on fdc0 drive 0
-atkbdc0: &lt;keyboard controller (i8042)&gt; at port 0x60-0x64 on isa0
-atkbd0: &lt;AT Keyboard&gt; flags 0x1 irq 1 on atkbdc0
-kbd0 at atkbd0
-psm0: &lt;PS/2 Mouse&gt; irq 12 on atkbdc0
-psm0: model Generic PS/2 mouse, device ID 0
-vga0: &lt;Generic ISA VGA&gt; at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0
-sc0: &lt;System console&gt; at flags 0x1 on isa0
-sc0: VGA &lt;16 virtual consoles, flags=0x300&gt;
-sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0
-sio0: type 16550A
-sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0
-sio1: type 16550A
-ppc0: &lt;Parallel port&gt; at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0
-ppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode
-ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold
-ppbus0: IEEE1284 device found /NIBBLE
-Probing for PnP devices on ppbus0:
-plip0: &lt;PLIP network interface&gt; on ppbus0
-lpt0: &lt;Printer&gt; on ppbus0
-lpt0: Interrupt-driven port
-ppi0: &lt;Parallel I/O&gt; on ppbus0
-ad0: 8063MB &lt;IBM-DHEA-38451&gt; [16383/16/63] at ata0-master using UDMA33
-ad2: 8063MB &lt;IBM-DHEA-38451&gt; [16383/16/63] at ata1-master using UDMA33
-acd0: CDROM &lt;DELTA OTC-H101/ST3 F/W by OIPD&gt; at ata0-slave using PIO4
-Mounting root from ufs:/dev/ad0s1a
-swapon: adding /dev/ad0s1b as swap device
-Automatic boot in progress...
-/dev/ad0s1a: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS
-/dev/ad0s1a: clean, 48752 free (552 frags, 6025 blocks, 0.9% fragmentation)
-/dev/ad0s1f: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS
-/dev/ad0s1f: clean, 128997 free (21 frags, 16122 blocks, 0.0% fragmentation)
-/dev/ad0s1g: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS
-/dev/ad0s1g: clean, 3036299 free (43175 frags, 374073 blocks, 1.3% fragmentation)
-/dev/ad0s1e: filesystem CLEAN; SKIPPING CHECKS
-/dev/ad0s1e: clean, 128193 free (17 frags, 16022 blocks, 0.0% fragmentation)
-Doing initial network setup: hostname.
-ed0: flags=8843&lt;UP,BROADCAST,RUNNING,SIMPLEX,MULTICAST> mtu 1500
-        inet 192.168.0.1 netmask 0xffffff00 broadcast 192.168.0.255
-        inet6 fe80::5054::5ff::fede:731b%ed0 prefixlen 64 tentative scopeid 0x1
-        ether 52:54:05:de:73:1b
-lo0: flags=8049&lt;UP,LOOPBACK,RUNNING,MULTICAST&gt; mtu 16384
-        inet6 fe80::1%lo0 prefixlen 64 scopeid 0x8
-        inet6 ::1 prefixlen 128
-        inet 127.0.0.1 netmask 0xff000000
-Additional routing options: IP gateway=YES TCP keepalive=YES
-routing daemons:.
-additional daemons: syslogd.
-Doing additional network setup:.
-Starting final network daemons: creating ssh RSA host key
-Generating public/private rsa1 key pair.
-Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key.
-Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key.pub.
-The key fingerprint is:
-cd:76:89:16:69:0e:d0:6e:f8:66:d0:07:26:3c:7e:2d root@k6-2.example.com
- creating ssh DSA host key
-Generating public/private dsa key pair.
-Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key.
-Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key.pub.
-The key fingerprint is:
-f9:a1:a9:47:c4:ad:f9:8d:52:b8:b8:ff:8c:ad:2d:e6 root@k6-2.example.com.
-setting ELF ldconfig path: /usr/lib /usr/lib/compat /usr/X11R6/lib
-/usr/local/lib
-a.out ldconfig path: /usr/lib/aout /usr/lib/compat/aout /usr/X11R6/lib/aout
-starting standard daemons: inetd cron sshd usbd sendmail.
-Initial rc.i386 initialization:.
-rc.i386 configuring syscons: blank_time screensaver moused.
-Additional ABI support: linux.
-Local package initilization:.
-Additional TCP options:.
-
-FreeBSD/i386 (k6-2.example.com) (ttyv0)
-
-login: rpratt
-Password:</screen>
-
-      <para>Genereringen av RSA og DSA-nøkler kan ta litt tid på
-	eldre maskiner. Dette skjer kun første gang du starter opp en
-	ny installasjon. Starting etter den første vil generelt være
-	raskere.</para>
-
-      <para>Hvis X-server er konfigurert og en standard desktop er valgt,
-	kan den bli startet ved å skrive <command>startx</command> på
-	kommandolinjen.</para>
-      </sect3>
-
-      <sect3>
-        <title>Start av FreeBSD på Alpha</title>
-
-	<indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
-
-        <para>Når installasjonsprosedyren er ferdig, kan du starte
-	  FreeBSD ved å skrive noe som dette på SRM prompten:</para>
-
-	<screen>&gt;&gt;&gt;<userinput>BOOT DKC0</userinput></screen>
-
-	<para>Dette instruerer firmwaren til å starte fra den spesifiserte
-	  disken. For å la FreeBSD starte automatisk i fremtiden, bruk
-	  disse kommandoene:</para>
-
-	<screen><prompt>&gt;&gt;&gt;</prompt> <userinput>SET BOOT_OSFLAGS A</userinput>
-<prompt>&gt;&gt;&gt;</prompt> <userinput>SET BOOT_FILE ''</userinput>
-<prompt>&gt;&gt;&gt;</prompt> <userinput>SET BOOTDEF_DEV DKC0</userinput>
-<prompt>&gt;&gt;&gt;</prompt> <userinput>SET AUTO_ACTION BOOT</userinput></screen>
-
-	<para>Startbeskjedene vil være de samme (men ikke identiske) til
-	de som produseres av FreeBSD starten på i386-plattformen.</para>
-      </sect3>
-    </sect2>
-
-    <sect2 id="shutdown">
-      <title>FreeBSD-avslutning (shutdown)</title>
-
-      <para>Det er viktig å avslutte operativsystemet på en ordentlig måte.
-	Ikke bare skru av strømmen. Bli en superbruker ved å skrive
-	<command>su</command> på kommandolinjen. Skriv inn
-	<username>root</username> passordet. Dette vil fungere kun hvis
-	brukeren er medlem av gruppen wheel. Hvis ikke, logg inn som
-	<username>root</username> og bruk
-	<command>shutdown -h now</command>.</para>
-
-      <screen>The operating system has halted.
-Please press any key to reboot.</screen>
-
-      <para>Det er sikkert å skru av strømmen etter at shutdown-kommandoen
-	har blitt eksekvert og beskjeden <quote>Please press any key to
-	reboot</quote> vises. Hvis en tast trykkes istedenfor å skru av strømmen,
-	vil systemet reboote.</para>
-
-      <para>Du kan også bruke
-        <keycombo action="simul">
-	  <keycap>Ctrl</keycap>
-	  <keycap>Alt</keycap>
-	  <keycap>Del</keycap>
-	</keycombo>
-	tastekombinasjonen for å restarte systemet, men dette er ikke
-	anbefalt ved normal kjøring.</para>
-
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1>
-    <title>Supportert hardware</title>
-
-    <indexterm><primary>hardware</primary></indexterm>
-    <para>FreeBSD kjører på mange forskjellige varianter av ISA, VLB, EISA, and PCI
-      buss-baserte PC'er med Intel, AMD, Cyrix, eller NexGen <quote>x86</quote>
-      prosessorer, pluss en rekke maskiner basert på Compaq Alpha prosessoren.
-      Support for standard IDE eller ESDI konfigurasjoner, forskjellige SCSI-
-      kontrollere, PCMCIA-kort, USB-komponenter, nettverks og seriellkort er
-      også tilgjengelig. FreeBSD støtter også IBM's microchannel
-      (MCA) buss.</para>
-
-    <para>En liste over support hardware er tilgjengelig med hver FreeBSD release
-      i FreeBSD's Hardware Notes. Dette dokumentet finnes vanligvis i en fil som
-      heter <filename>HARDWARE.TXT</filename> i toppnivåkatalogen på en CDROM
-      eller FTP distribusjon, eller i <application>sysinstall</application>'s
-      dokumentasjonsmeny. Den lister opp, for hver arkitektur, hva slags
-      komponenter som er kjent for å være supportert ved hver
-      release av FreeBSD.</para>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-trouble">
-    <title>Feilsøking</title>
-
-    <indexterm>
-      <primary>installasjon</primary>
-      <secondary>feilsøking</secondary>
-    </indexterm>
-    <para>Den følgende seksjonen dekker vanlig installasjonsfeilsøking, slik
-      som f.eks vanlige problemer folk har rapportert. Det er også et par
-      spørsmål og svar for folk som ønsker å dual-starte FreeBSD med
-      MS-DOS.</para>
-
-    <sect2>
-      <title>Om noe går galt</title>
-
-      <para>På grunn av forskjellige restriksjoner på PC-arkitekturen er det
-	umulig for komponentsøk å være 100% riktige. Men det er likevel
-	et par ting du kan gjøre hvis det feiler.</para>
-
-      <para>Sjekk Hardware Notes for din versjon av
-	FreeBSD for å være sikker på at din hardware er supportert.</para>
-
-      <para>Hvis din hardware er supportert og du fremdeles opplever at det
-	henger eller andre problemer så restart datamaskinen og når
-	den visuelle kernelkonfigurasjonsopsjonen blir gitt, så velg den.
-	Dette vil la deg gå gjennom din hardware.
-	Kernelen på bootdiskene er konfigurert på basis av at de fleste
-	hardwarekomponenter har produsentstandardkonfigurasjon når det kommer til
-	IRQ'er , IO-adresser og DMA-kanaler. Hvis din hardware har blitt
-	omkonfigurert trenger du antakeligvis å bruke konfigurasjonseditoren
-	for å fortelle FreeBSD hvor den kan finne ting.</para>
-
-      <para>Det er også mulig at et komponentsøk for en komponent som ikke
-	er tilstede i maskinen vil lage problemer for et senere søk for
-	en annen komponent. I den situasjonen så bør søket for de driverne som feiler
-	bli deaktivert.</para>
-
-      <note>
-        <para>Noen installasjonsproblemer kan bli unngått eller omgått ved å
-	  oppdatere firmware på forskjellige komponenter. Det mest
-	  vanlige er hovedkortet. Hovedkort-firmware kan også bli referert til
-	  som <acronym>BIOS</acronym> og flesteparten av hovekortprodusentene eller
-	  maskinprodusentene har en webside hvor oppgraderinger og oppgraderings-
-	  informasjon finnes.</para>
-
-        <para>De fleste produsentene anbefaler ikke å oppgradere hovekortet eller
-          <acronym>BIOS</acronym> hvis det ikke er en god grunn for det.
-          Oppgraderingsprosessen <emphasis>kan</emphasis> gå galt og dermed skade
-          <acronym>BIOS</acronym> chippen.</para>
-        </note>
-
-      <warning>
-        <para>Ikke deaktiver noen drivere du trenger ved installasjon, slik
-	  som skjermen (<devicename>sc0</devicename>). Hvis
-	  installasjonen stopper eller feiler på mysiske måter etter du har
-	  gått ut av konfigurasjonseditoren, har du antakeligvis tatt vekk
-	  eller slettet noe du ikke burde ha gjort. Restart og prøv igjen.</para>
-      </warning>
-
-      <para>I konfigurasjonsmodus kan du:</para>
-
-      <itemizedlist>
-        <listitem>
-          <para>Liste opp komponentdriverne som er installert i kernelen.</para>
-        </listitem>
-
-        <listitem>
-          <para>Deaktivere komponentdrivere for hardware som ikke finnes i
-	    ditt system.</para>
-        </listitem>
-
-        <listitem>
-          <para>Forandre IRQ'er, DRQ'er, og IO port-adresser som er i bruk
-	    av en komponentdriver.</para>
-        </listitem>
-      </itemizedlist>
-
-      <para>Etter du har justert kernelen til å matche din hardware-
-	konfigurasjon, trykk <command>Q</command> for å starte med de nye
-	innstillingene. Når installasjonen er ferdig vil forandringer du
-	gjorde i konfigurasjonsmodusen bli permanent slik at du ikke
-	trenger å rekonfigurere hver gang du starter. Det er fremdeles
-	ganske sannsynlig at du trenger å bygge en
-        brukerdefinert kernel.</para>
-
-    </sect2>
-
-    <sect2>
-      <title>MS-DOS spørsmål og svar</title>
-
-      <indexterm><primary>DOS</primary></indexterm>
-      <para>Mange brukere ønsker å installere FreeBSD på PC som MS-DOS
-	allerede ligger på. Her er noen vanlige spørsmål om installasjon
-	av FreeBSD på slike systemer:</para>
-
-      <qandaset>
-        <qandaentry>
-	  <question>
-	    <para>Hjelp, jeg har ingen plass! Trenger jeg å slette alt først?</para>
-	  </question>
-
-	  <answer>
-	    <para>Hvis din maskin allerede kjører MS-DOS og har lite eller ingen
-	      plass for FreeBSD-installasjon er ikke alt håp ute!
-	      <application>FIPS</application> applikasjonen som følger med i
-	      <filename>tools</filename> katalogen på FreeBSD
-	      CDROM'en eller forskjellige FreeBSD FTP sites kan være til hjelp.</para>
-
-	    <indexterm>
-	      <primary><command>FIPS</command></primary>
-	    </indexterm>
-	    <para><application>FIPS</application> lar deg splitte en eksisterende
-	      MS-DOS partisjon i to deler. Den tar vare på den originale
-	      partisjonen og lar deg installere på den andre ledige delen.
-	      Først defragmenterer du din MS-DOS partisjon ved hjelp av
-	      Windows <application>DEFRAG</application> verktøyet (gå inn
-	      i Explorer, høyreklikk på harddisken, velg defrag), eller
-	      Norton Disk Tools. Så må du kjøre <application>FIPS</application>.
-	      Den vil spørre deg om resten av informasjonen den trenger.
-	      Etterpå kan du reboote og installere FreeBSD på den nye ledige
-	      delen. Se <emphasis>Distributions</emphasis> menyen for et estimat
-	      av hvor mye ledig plass du trenger for den installasjonen du vil ha.</para>
-
-	    <indexterm>
-	      <primary><application>Partition Magic</application></primary>
-	    </indexterm>
-	    <para>Et <emphasis>veldig</emphasis> brukbart produkt
-	      fra <ulink url="http://www.powerquest.com/">PowerQuest</ulink>
-	      kalt <application>Partition Magic</application>. Denne applikasjonen
-	      har mye mer funksjonalitet enn <application>FIPS</application> og
-	      er anbefalt hvis du planlegger å ofte legge til eller ta vekk
-	      operativsystemer. Det koster penger så hvis du
-	      har planer om å installere FreeBSD en gang og så la det være der,
-	      så er <application>FIPS</application> helt greit.</para>
-	  </answer>
-	</qandaentry>
-
-	<qandaentry>
-	  <question>
-	    <para>Kan jeg bruke komprimerte MS-DOS filsystemer fra
-	      fra FreeBSD?</para>
-	  </question>
-
-	  <answer>
-	    <para>Nei.  Hvis du bruker et verktøy slik som
-	      <trademark class="trade">Stacker</trademark> eller
-	      <trademark class="trade">DoubleSpace</trademark>, vil
-	      FreeBSD bare kunne bruke den plassen som måtte være
-	      ukomprimert på filsystemet. Resten av filsystemet vil
-	      dukke opp som en stor fil (den stackede/doublespacede fila!).
-	      <emphasis>Ikke slett filen for da vil du nok angre
-	      stort!</emphasis></para>
-
-	    <para>Det er antakeligvis bedre å lage en ny
-	      ukomprimert primær MS-DOS partisjon og bruke denne for
-	      kommunikasjon mellom MS-DOS og FreeBSD.</para>
-	  </answer>
-	</qandaentry>
-
-	<qandaentry>
-	  <question>
-	    <para>Kan jeg montere min utvidete MS-DOS partisjon?</para>
-	  </question>
-
-	  <answer>
-	    <indexterm><primary>partisjoner</primary></indexterm>
-	    <indexterm><primary>deler</primary></indexterm>
-	    <para>Ja.  DOS utvidete partisjoner er mappet inn på slutten
-	      av de andre <quote>delene</quote> i FreeBSD, f.eks ditt
-	      <devicename>D:</devicename> drev vil kanskje bli
-	      <filename>/dev/da0s5</filename>, ditt
-	      <devicename>E:</devicename> drev,
-	      <filename>/dev/da0s6</filename>, og så videre. Dette eksempelet
-	      går utifra at din utvidete partisjon er på SCSIdisk 0. For
-	      IDE-disker, bytt ut <filename>ad</filename>
-	      med <filename>da</filename> hvis du installerer 4.0-RELEASE
-	      eller høyere, og bytt ut <filename>wd</filename> med
-	      <filename>da</filename> hvis du installerer en versjon eldre
-	      enn 4.0 Ellers så monterer du utvidete partisjoner på samme måte
-	      som alle andre DOS drev, for eksempel:</para>
-
-	    <screen>&prompt.root; <userinput>mount -t msdos /dev/ad0s5 /dos_d</userinput></screen>
-	  </answer>
-	</qandaentry>
-      </qandaset>
-    </sect2>
-
-    <sect2>
-      <title>Alpha spørsmål og svar</title>
-
-      <indexterm><primary>Alpha</primary></indexterm>
-
-      <para>Denne seksjonen svarer på noen vanlige spørsmål om
-	installasjon av FreeBSD på Alphasystemer.</para>
-
-      <qandaset>
-	<qandaentry>
-	  <question>
-	    <para>Kan jeg boote fra ARC eller Alpha BIOS konsollet?</para>
-	  </question>
-
-	  <indexterm><primary>ARC</primary></indexterm>
-	  <indexterm><primary>Alpha BIOS</primary></indexterm>
-	  <indexterm><primary>SRM</primary></indexterm>
-
-	  <answer>
-	    <para>Nei.  &os;, akkurat som Compaq Tru64 og VMS, vil bare boote
-	      fra SRM-konsollet.</para>
-	  </answer>
-	</qandaentry>
-
-	<qandaentry>
-	  <question>
-	    <para>Hjelp, jeg har ingen plass! Må jeg slette alt
-	      først?</para>
-	  </question>
-
-	  <answer>
-	    <para>Beklageligvis, ja.</para>
-	  </answer>
-	</qandaentry>
-
-	<qandaentry>
-	  <question>
-	    <para>Kan jeg montere mine Compaq Tru64 eller VMS filsystemer?</para>
-	  </question>
-
-	  <answer>
-	    <para>Nei, ikke foreløpig.</para>
-	  </answer>
-	</qandaentry>
-      </qandaset>
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-advanced">
-    <sect1info>
-      <authorgroup>
-	<author>
-	  <firstname>Valentino</firstname>
-	  <surname>Vaschetto</surname>
-	  <contrib>Contributed by </contrib>
-	</author>
-	<!-- May 2001 -->
-      </authorgroup>
-    </sect1info>
-
-    <title>Avansert installasjonsguide</title>
-
-    <para>Denne seksjonen forklarer hvordan installere FreeBSD i
-      eksepsjonelle situasjoner.</para>
-
-    <sect2 id="headless-install">
-      <title>Installere FreeBSD på et system uten en monitor
-	eller tastatur</title>
-
-      <indexterm>
-        <primary>installasjon</primary>
-        <secondary>headless (seriellkonsoll)</secondary>
-      </indexterm>
-      <indexterm><primary>seriellkonsoll</primary></indexterm>
-      <para>Denne typen installasjon kalles for en <quote>blind
-	installasjon</quote> fordi maskinen som du prøver å installere
-	FreeBSD enten er monitorløs eller ikke har en VGA output engang.
-	Hvordan er dette mulig? Ved å bruke en seriellkonsoll.
-	En seriellkonsoll er egentlig bare en annen maskin som fungerer
-	som display og keyboard for et system. For å gjøre dette, følg
-	disse stegene:</para>
-
-      <procedure>
-        <step>
-          <title>Hent de riktige boot images</title>
-
-          <para>Først trenger du å hente de riktige images slik
-	    at du kan starte installasjonsprogrammet. Hemmeligheten
-	    ved å bruke et seriellkonsoll er at du vil fortelle bootloader
-	    at den skal sende I/O til en seriellport isteden for
-	    å vise konsolloutput på en VGA-komponent samt prøve å
-	    lese input fra et lokalt keyboard. Nok om det nå, la oss
-	    gå tilbake til å hente images.</para>
-
-	  <para>Du trenger:
-	    <ulink url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/kern.flp">kern.flp</ulink>
-	    og
-            <ulink url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/mfsroot.flp">mfsroot.flp</ulink>
-	    fra
-            <ulink url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/floppies/">
-            floppies katalogen</ulink>.</para>
-
-        </step>
-        <step>
-	  <title>Skriv images til floppy</title>
-
-	  <para>Imagefilene, som <filename>kern.flp</filename> er
-	    <emphasis>ikke</emphasis> regulære filer som du kopierer til
-	    disketter. Istedenfor er det images av det komplette innholdet av
-	    disketten.</para>
-
-	  <para>Dette betyr at du <emphasis>ikke</emphasis> kan bruke
-	    kommandoer slik som DOS' <command>copy</command> for å skrive
-	    filene til diskett. Istedenfor må du bruke spesifikke verktøy for
-	    å skrive imagene direkte til disketten.</para>
-
-	  <indexterm>
-	    <primary><command>fdimage</command></primary>
-	  </indexterm>
-	  <para>Hvis du lager floppies på en datamaskin som kjører
-	     DOS, så har vi et verktøy for å gjøre dette kalt
-	    <command>fdimage</command>.</para>
-
-	  <para>Hvis du bruker floppies fra CDROM'en, og din
-	    CDROM er <devicename>E:</devicename>, så kan du kjøre
-	    dette:</para>
-
-	  <screen><prompt>E:\&gt;</prompt> <userinput>tools\fdimage floppies\kern.flp A:</userinput></screen>
-
-	  <para>Gjenta dette for hver <filename>.flp</filename>
-	    file. Husk å bytte diskett hver gang.
-	    Forandre på kommandolinjen hvis det er nødvendig. Det kommer an på
-	    hvor du har lagt <filename>.flp</filename> filene. Hvis du ikke har CDROM'en
-	    så finner du <command>fdimage</command> på <ulink
-	    url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/tools/"><filename>tools</filename>
-	    directory</ulink> FreeBSD FTP siten.</para>
-
-	  <para>Hvis du skriver images på et Unix-system (som
-	    f.eks et annet FreeBSD-system) kan du bruke &man.dd.1;
-	    kommandoen for å skrive images direkte til disk.
-	    På FreeBSD ville du kjørt:</para>
-
-	  <screen>&prompt.root; <userinput>dd if=kern.flp of=/dev/fd0</userinput></screen>
-
-	  <para>På FreeBSD refererer <filename>/dev/fd0</filename> til den første
-	    floppydisken (I MS-DOS ville dette vært <devicename>A:</devicename>).
-	    <filename>/dev/fd1</filename> ville vært <devicename>B:</devicename> og så
-	    videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk
-	    relevant dokumentasjon. </para>
-	  </step>
-
-	  <step>
-	    <title>Boote til et Seriellkonsoll ved Hjelp av Bootdiskene</title>
-
-            <warning>
-              <para>Ikke prøv å monter floppy hvis den er skrivebeskyttet</para>
-            </warning>
-
-  	    <indexterm>
-	      <primary><command>montering</command></primary>
-	    </indexterm>
-	    <para>Hvis du skal starte på de diskettene du akkurat laget,
-	      så ville FreeBSD starte sin vanlige installasjonsmodus.
-	      Vi vil at FreeBSD skal starte et seriellkonsoll for vår
-	      installasjon. For å gjøre dette, må du montere
-	      <filename>kern.flp</filename> disketten på ditt FreeBSD-system
-	      ved å bruke &man.mount.8; kommandoen.</para>
-
-            <screen>&prompt.root; <userinput>mount /dev/fd0 /mnt</userinput></screen>
-
-	    <para>Nå som disketten er montert, må du gå inn i diskettkatalogen.</para>
-
-	    <screen>&prompt.root; <userinput>cd /mnt</userinput></screen>
-
-	    <para>Her må du sette disketten til å boote til et
-	      seriellkonsoll. Du må lage en fil som heter
-	      <filename>boot.config</filename> og som inneholder
-	      <literal>/boot/loader -h</literal>. Alt dette gjør er å gi et flagg til
-	      bootloaderen for å boote til seriellkonsollet.</para>
-
-	    <screen>&prompt.root; <userinput>echo "/boot/loader -h" > boot.config</userinput></screen>
-
-	    <para>Nå som du har disketten konfigurert riktig kan du
-	      avmontere disketten ved å bruke &man.umount.8;
-	      kommandoen</para>
-
-            <screen>&prompt.root; <userinput>cd /</userinput>
-&prompt.root; <userinput>umount /mnt</userinput></screen>
-
-	    <para>Nå kan du ta ut disketten fra diskettstasjonen</para>
-
-	  </step>
-
-	  <step>
-	    <title>Koble til din nullmodemkabel</title>
-
-  	    <indexterm><primary>nullmodemkabel</primary></indexterm>
-	    <para>Nå trenger du å koble en nullmodemkabel mellom
-	      de to maskinene. Koble kabelen til seriellporten
-	      på de to maskinene. <emphasis>En vanlig seriellkabel
-	      vil ikke fungere her</emphasis>, du trenger en null-
-	      modemkabel fordi den har kryssede vaierne inni.</para>
-
-	  </step>
-
-	  <step>
-	    <title>Starte installasjon</title>
-
-	    <para>Det er på tide å begynne på selve installasjonen. Putt
-	      <filename>kern.flp</filename> disketten i diskettstasjonen
-	      i den maskinen du har tenkt å installere på, og skru på
-	      maskinen.</para>
-
-	  </step>
-
-	  <step>
-	    <title>Koble til den blinde maskinen</title>
-
-	    <indexterm>
-	      <primary><command>cu</command></primary>
-	    </indexterm>
-	    <para>Koble til den blinde maskinen med
-	      &man.cu.1;:</para>
-
-	    <screen>&prompt.root; <userinput>cu -l /dev/cuaa0</userinput></screen>
-	  </step>
-      </procedure>
-
-      <para>Og det var det! Du bør være i stand til å kontrollere den blinde
-	maskinen gjennom <command>cu</command> sesjonen nå.  Den vil spørre deg
-	om å sette inn <filename>mfsroot.flp</filename>, og etter det vil den
-	komme opp med noen valg om hvilken terminal som skal brukes.
-	Bare velg FreeBSD fargekonsoll og fortsett med installasjonen!</para>
-
-    </sect2>
-  </sect1>
-
-  <sect1 id="install-diff-media">
-    <title>Gjøre klar ditt eget installasjonsmedium</title>
-
-    <note>
-      <para>For å unngå repetisjon, <quote>FreeBSD disk</quote> i denne konteksten
-	betyr en FreeBSD CDROM eller DVD som du har kjøpt eller produsert selv.</para>
-
-    </note>
-
-    <para>Det kan være noen situasjoner hvor du trenger å lage ditt eget
-      FreeBSD installasjonsmedium. Dette kan være fysisk media, slik som
-      tape eller en kilde som <application>Sysinstall</application> kan
-      bruke for å hente filene fra, slik som en lokal FTP site, eller en
-      MS-DOS partisjon. For eksempel:</para>
-
-    <itemizedlist>
-      <listitem>
-	<para>Du har mange maskiner koblet til ditt lokale nettverk, og en
-	  FreeBSD disk. Du vil lage en lokal FTP site ved å bruke FreeBSD
-	  disken for så å ha maskinene dine bruke denne istedet for å
-	  koble seg til Internet.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Du har en FreeBSD disk, FreeBSD kjenner ikke igjen din CD/DVD-
-	  ROM, men DOS/Windows gjør. Så derfor vil du kopiere FreeBSD
-	  installasjonsfilene til en DOS-partisjon på den samme maskinen og
-	  installere FreeBSD ved hjelp av de filene.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Datamaskinen du vil installere på har ikke en CD/DVDROM eller
-	  et nettverkskort, men du kan koble opp en
-	  <quote>Laplink</quote> seriell eller paralellkabel til en
-	  maskin som har.</para>
-      </listitem>
-
-      <listitem>
-	<para>Du vil lage en tape som kan brukes til å installere
-	  FreeBSD med.</para>
-      </listitem>
-    </itemizedlist>
-
-    <sect2 id="install-ftp">
-      <title>Lage en lokal FTP site med en FreeBSD disk</title>
-      <indexterm>
-	<primary>installasjon</primary>
-	<secondary>nettverk</secondary>
-	<tertiary>FTP</tertiary>
-      </indexterm>
-
-      <para>FreeBSD-disker er lagt ut på den samme måten som på FTP siten.
-	Dette gjør det enkelt for deg å lage en lokal FTP site som kan brukes
-	av andre maskiner på ditt nettverk når du skal installere FreeBSD.</para>
-
-      <procedure>
-	<step>
-	  <para>Pass på at CD'en er i CDROM'en på FreeBSD-maskinen som
-	    vil fungere som FTP, og at den er montert på
-	    <filename>/cdrom</filename>.</para>
-
-	  <screen>&prompt.root; <userinput>mount /cdrom</userinput></screen>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Lag en konto for anonym FTP i
-	    <filename>/etc/passwd</filename>.  Gjør dette ved å editere
-	    <filename>/etc/passwd</filename> ved hjelp av &man.vipw.8; og
-	    legg til denne linjen.</para>
-
-	  <programlisting>ftp:*:99:99::0:0:FTP:/cdrom:/nonexistent</programlisting>
-	</step>
-
-	<step>
-	  <para>Husk å sjekke om FTP-tjenesten er aktivert i
-	    <filename>/etc/inetd.conf</filename>.</para>
-	</step>
-      </procedure>
-
-      <para>Alle som er koblet til nettverket hvor denne maskinen står kan nå
-	velge FTP som mediatype og skrive inn
-	<userinput>ftp://<replaceable>din maskin</replaceable></userinput>
-	etter å ha valgt <quote>Other</quote> i FTP sites-menyen ved
-	installasjon.</para>
-
-      <warning>
-	<para>Dette er OK for en maskin som er på ditt lokale nettverk og
-	  som er beskyttet av en brannmur. Å gjøre FTP-tjenesten tilgjengelig
-	  til andre maskiner på Internet (og ikke ditt lokale nettverk)
-	  kan tiltrekke seg crackere og andre uvedkommende. Vi anbefaler på
-	  det sterkeste at du følger gode sikkerhetsprinsipper om du gjør
-	  dette.</para>
-      </warning>
-    </sect2>
-
-      <sect2>
-        <title>Lag installasjonsdisketter</title>
-
-      <indexterm>
-	<primary>installasjon</primary>
-	<secondary>disker</secondary>
-      </indexterm>
-
-      <para>Hvis du må installere fra diskett (noe vi anbefaler at du
-	<emphasis>ikke</emphasis> gjør) enten fordi du har usupportert
-	hardware eller rett og slett fordi du insisterer på å gjøre
-	ting på den harde måten, så må du først lage noen disketter for
-	installasjonen.</para>
-
-	<para>Som et minimum trenger du så mange 1.44MB eller 1.2MB disketter
-	  som det tar å holde alle filene i
-	  <filename>bin</filename> (binærdistribusjonen) katalogen.
-	  Hvis du lager disketter i DOS, så
-	  <emphasis>MÅ</emphasis> de bli formatert ved å bruke
-	  <command>FORMAT</command> kommandoen. Hvis du bruker Windows så
-	  bruk Utforsker til å formatere diskettene (høyreklikk på
-	  <devicename>A:</devicename> stasjonen, og velg &quot;Format&quot;.</para>
-
-	<para><emphasis>Ikke</emphasis> stol på produsentformaterte
-	  disketter. Format dem en gang til, bare for å være sikker. Mange
-	  problemer rapportert fra våre brukere før har vært akkurat
-	  dette med førformaterte disketter. Derfor advarer vi mot dette
-	  nå.</para>
-
-	<para>Hvis du lager diskettene på en annen FreeBSD-maskin så
-	  er en format ingen dum ide, selv om du ikke trenger å
-	  putte et DOS-filsystem på hver disk. Du kan bruke
-	  <command>disklabel</command> og <command>newfs</command>
-	  kommandoene for å lage et UFS-filsystem på dem istedenfor,
-	  slik som følgende kommandoer (for en 3.5" 1.44MB floppy)
-	  illustrerer:</para>
-
-	<screen>&prompt.root; <userinput>fdformat -f 1440 fd0.1440</userinput>
-&prompt.root; <userinput>disklabel -w -r fd0.1440 floppy3</userinput>
-&prompt.root; <userinput>newfs -t 2 -u 18 -l 1 -i 65536 /dev/fd0</userinput></screen>
-
-	<note>
-	  <para>Bruk <literal>fd0.1200</literal> og
-	    <literal>floppy5</literal> for 5.25" 1.2MB disketter.</para>
-	</note>
-
-	<para>Så kan du montere dem og skrive til dem akkurat som
-	  hvilket som helst annet filsystem.</para>
-
-	<para>Etter du har formatert diskettene så trenger du å
-	  kopiere filene til dem. Distribusjonsfilene er delt opp
-	  på en bekvemmelig måte slik at 5 av dem passer på en
-	  vanlig 1.44 floppydisk. Gå igjennom alle diskettene dine
-	  og velg så mange filer som går inn på hver enkelt disk, helt
-	  til du har alle distribusjonene du vil ha. Hver
-	  distribusjon må inn i en underkatalog på disketten, dvs:
-	  <filename>a:\bin\bin.aa</filename>,
-	  <filename>a:\bin\bin.ab</filename>, og så videre.</para>
-
-	<para>Når du kommer til Mediaskjermen ved installasjon, velg
-	  <quote>Floppy</quote> og du vil bli spurt om resten.</para>
-      </sect2>
-
-      <sect2 id="install-msdos">
-        <title>Installere fra en MS-DOS partisjon</title>
-
-	<indexterm>
-	  <primary>installasjon</primary>
-	  <secondary>fra MS-DOS</secondary>
-	</indexterm>
-	<para>Å klargjøre for en installasjon fra en MS-DOS partisjon
-	  gjøres på følgende måte: kopier filene fra distribusjonen
-	  til en katalog på partisjonen. for eksempel
-	  <filename>c:\freebsd</filename>. Katalogstrukturen på CDROM'en eller
-	  FTP siten må bli delvis reprodusert i denne katalogen, så vi
-	  anbefaler at du bruker DOS' <command>xcopy</command>
-	  kommando hvis du kopierer fra CD. For eksempel, klargjøring for
-	  en minimumsinstallasjon av FreeBSD: </para>
-
-	<screen><prompt>C:\&gt;</prompt> <userinput>md c:\freebsd</userinput>
-<prompt>C:\&gt;</prompt> <userinput>xcopy e:\bin c:\freebsd\bin\ /s</userinput>
-<prompt>C:\&gt;</prompt> <userinput>xcopy e:\manpages c:\freebsd\manpages\ /s</userinput></screen>
-
-	<para>Dette går utifra at <devicename>C:</devicename> er hvor du har
-	  ledig plass og at <devicename>E:</devicename> er din CDROM.</para>
-
-	<para>Hvis du ikke har en CDROM, kan du hente distribusjonen fra
-	  <ulink
-	  url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/">ftp.FreeBSD.org</ulink>.
-	  Hver distribusjon er i sin egen katalog. For eksempel,
-	  <emphasis>bin</emphasis> distribusjonen fins i <ulink
-	  url="ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/releases/i386/&rel.current;-RELEASE/bin/">&rel.current;/bin/</ulink>
-	  katalogen.</para>
-
-	<para>For så mange distribusjoner du ønsker å installere fra en MS-DOS
-	  partisjon (og som du har ledig plass for) kan du installere hver
-	  enkelt under <filename>c:\freebsd</filename> &mdash;
-	  <literal>BIN</literal> distribusjonen er den eneste som kreves for en
-	  minimumsinstallasjon.</para>
-
-      </sect2>
-
-      <sect2>
-        <title>Lage en installasjonstape</title>
-
-	<indexterm>
-	  <primary>installasjon</primary>
-	  <secondary>fra QIC/SCSI Tape</secondary>
-	</indexterm>
-	<para>Å installere fra tape er antakeligvis den enkleste metoden
-	 i motsetning til en FTP/CD installasjon. Installasjonsprogrammet
-	 forventer at filene bare er tar'et på tapen. Etter du har hentet
-	 alle distribusjonsfilene du er interessert i, kan du bare tar'e
-	 dem til tape:</para>
-
-	<screen>&prompt.root; <userinput>cd /freebsd/distdir</userinput>
-&prompt.root; <userinput>tar cvf /dev/rwt0 dist1 ... dist2</userinput></screen>
-
-	<para>Nå du skal utføre installasjonen må du være sikker på
-	  at du har nok plass i en eller annen temporær katalog
-	  (noe du får lov til å velge) for å imøtekomme
-	  <emphasis>hele</emphasis> innholdet til tapen du har laget.
-	  På grunn av den måten sekvensielle taper fungerer på, trenger du
-	  en god del temporær lagringsplass. Det er ikke umulig at du
-	  vil trenge like mye temporær plass som all plassen på tapen.</para>
-
-	<note>
-	  <para>ved installasjonsstart må tapen være i stasjonen <emphasis>
-	   før</emphasis> du starter fra disketten. Det er mulig
-	   installasjonssøket ikke vil finne den i så måte.</para>
-	</note>
-      </sect2>
-
-      <sect2>
-        <title>Før en nettverksinstallasjon</title>
-
-	<indexterm>
-	  <primary>installasjon</primary>
-	  <secondary>nettverk</secondary>
-	  <tertiary>seriell (SLIP or PPP)</tertiary>
-	</indexterm>
-	<indexterm>
-	  <primary>installasjon</primary>
-	  <secondary>nettverk</secondary>
-	  <tertiary>paralell (PLIP)</tertiary>
-	</indexterm>
-	<indexterm>
-	  <primary>installasjon</primary>
-	  <secondary>nettverk</secondary>
-	  <tertiary>Ethernet</tertiary>
-	</indexterm>
-	<para>Det er tre typer nettverksinstallasjoner du kan gjøre.
-	  Seriellport (SLIP or PPP), Paralellport (PLIP (laplink-kabel)),
-	  eller Ethernet (en standard Ethernetkontroller (inkluderer
-	  noe PCMCIA)).</para>
-
-	<para>SLIP-support er ganske så primitiv og er vanligvis innskrenket
-	  til en seriellkabel som går fra en laptop til en annen
-	  maskin. SLIP-installasjonen har ingen dialupmuligheter, så
-	  du må bruke en hard-link, slik som eksempelet over. PPP er det
-	  som du bør bruke så langt det er mulig.</para>
-
-	<para>Hvis du bruker et modem så er PPP nesten garantert ditt
-	  eneste valg. Husk å ha din ISP's informasjon tilgjengelig, siden
-	  du trenger å vite dette ganske tidlig i installasjonen.</para>
-
-	<para>Hvis du bruker PAP eller CHAP for å koblet deg opp til din
-	  ISP (hvis du kan koble deg til din ISP i Windows uten å bruke
-	  et script, med andre ord) så er alt du trenger å gjøre å taste inn
-	  <command>dial</command> i <application>ppp</application> prompten.
-	  Ellers er du nødt til å vite hvordan du ringer opp din ISP ved å
-	  bruke <quote>AT kommandoene</quote> spesifikt til ditt modem.
-	  Dette er fordi PPP-dialeren bare har en veldig simpel terminal-
-	  emulator innebygd.Referer til
-	  <ulink
-	  url="../faq/ppp.html">FAQ</ulink> for mer informasjon.
-	  Hvis du har problemer kan du logge til skjermen ved å bruke
-	  <command>set log local ...</command>.</para>
-
-	<para>Hvis en hardlinket kobling til en annen FreeBSD (2.0-R eller
-	  høyere) maskin finnes kan du installere over en <quote>laplink
-	  </quote> paralellportkabel. Dataoverføring over paralellporten
-	  er mye raskere enn over en seriell linje, (opp til 50kbytes/sek)
-	  noe som naturligvis resulterer i en raskere installasjon.</para>
-
-	<para>For den raskest mulige installasjonen er Ethernet alltid
-	  en god ide. FreeBSD supporterer de fleste vanlige PC Ethernet-
-	  kort. En tabell over hvilke kort som er supportert (og deres
-	  innstillinger) finnes i Hardware Notes i hver release av
-	  FreeBSD. Hvis du bruker et av de supporterte PCMCIA Ethernet-
-	  kortene så vær sikker på at det er satt inn <emphasis>før
-	  </emphasis> laptopen er skrudd på! FreeBSD supporterer ikke for
-	  øyeblikket såkalt "hot-swapping" av PCMCIA-kort ved installasjon.</para>
-
-	<para>Du trenger å vite din IP-adresse på nettverket, netmaskverdien
-	  for din adresseklasse, samt navnet på maskinen din. Hvis du installerer
-	  over en PPP-oppkobling og ikke har en statisk IP, ikke fortvil,
-	  IP-adressen kan bli dynamisk formidlet av din ISP. Din system-
-	  administrator kan fortelle deg hvilke verdier du skal bruke
-	  for ditt nettverk. Hvis du refererer til andre maskiner ved navn
-	  i stedet for IP, så trenger du også en navnetjener og antakeligvis
-	  navnet på gateway'en (hvis du bruker PPP så er det din ISP's IP-
-	  adresse) du skal bruke. Hvis du vil installere fra FTP via en
-	  http proxy, trenger du også å vite proxyen's adresse. Hvis du
-	  bare har noen eller ingen svar på disse spørsmålene, så spør din
-	  systemadministrator eller ISP <emphasis>før</emphasis> du prøver
-	  denne typen installasjon.</para>
-
-	<sect3>
-	  <title>Før installasjon via NFS</title>
-
-	  <indexterm>
-	    <primary>installasjon</primary>
-	    <secondary>nettverk</secondary>
-	    <tertiary>NFS</tertiary>
-	  </indexterm>
-	  <para>En NFS-installasjon er ganske rett fram. Bare kopier
-	    FreeBSD distribusjonsfilene du vil ha til en server et eller
-	    annet sted og så pek NFS-valget i installasjonen mot den.</para>
-
-	  <para>Hvis denne serveren bare supporterer en <quote>
-	    priviligert port</quote> (som er den generelle standarden
-	    for Sun arbeidsstasjoner) trenger du å sette en opsjon i
-	    Options-menyen før installasjonen kan fortsette.</para>
-
-	  <para>Hvis du har et Ethernet-kort av dårlig kvalitet, og du
-	    merker at alt går fryktelig sent kan du også ta en titt på
-	    opsjonene i Options for å se om det er noe du kan bruke.</para>
-
-	  <para>For at NFS-installasjon skal fungere så må serveren
-	    støtte underkatalogmontering, dvs, hvis din FreeBSD 4.6
-	    distribusjonskatalog finnes på:
-	    <filename>ziggy:/usr/archive/stuff/FreeBSD</filename>, så må
-	    <hostid>ziggy</hostid> tillate direkte montering av
-	    <filename>/usr/archive/stuff/FreeBSD</filename>, ikke bare
-	    <filename>/usr</filename> eller
-	    <filename>/usr/archive/stuff</filename>.</para>
-
-	  <para>I FreeBSD's <filename>/etc/exports</filename> fil er dette
-	    kontrollert med <option>-alldirs</option> opsjonen.  Andre NFS-
-	    servere kan ha andre innstillinger. Hvis du får meldingen
-	    <quote>permission denied</quote> er det ganske sikkert at du ikke
-	    har aktivert dette riktig.</para>
-
-	</sect3>
-
-      </sect2>
-  </sect1>
-</chapter>
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/Makefile b/sr_YU.ISO8859-2/Makefile
deleted file mode 100644
index 57ca004ceb..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/Makefile
+++ /dev/null
@@ -1,9 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-
-SUBDIR = articles
-#SUBDIR+= books
-
-COMPAT_SYMLINK = sr
-
-DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/..
-.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk"
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/Makefile.inc b/sr_YU.ISO8859-2/Makefile.inc
deleted file mode 100644
index 453700a49b..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/Makefile.inc
+++ /dev/null
@@ -1,3 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-
-DOC_PREFIX?=	${.CURDIR}/../..
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile b/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile
deleted file mode 100644
index a45b8a47c1..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile
+++ /dev/null
@@ -1,15 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-
-#SUBDIR = committers-guide
-#SUBDIR+= explaining-bsd
-#SUBDIR+= freebsd-questions
-#SUBDIR+= fonts
-#SUBDIR+= ipsec-must
-#SUBDIR+= mh
-#SUBDIR+= new-users
-#SUBDIR+= programming-tools
-
-# ROOT_SYMLINKS+= new-users
-
-DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../..
-.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk"
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile.inc b/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile.inc
deleted file mode 100644
index a7954c0c87..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile.inc
+++ /dev/null
@@ -1,3 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-
-DESTDIR?=    ${DOCDIR}/sr_YU.ISO8859-2/articles/${.CURDIR:T}
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile b/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile
deleted file mode 100644
index ea5251bb87..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile
+++ /dev/null
@@ -1,13 +0,0 @@
-#SUBDIR = corp-net-guide
-#SUBDIR+= design-44bsd
-#SUBDIR+= developers-handbook
-SUBDIR+= faq
-#SUBDIR+= fdp-primer
-#SUBDIR+= handbook
-#SUBDIR+= porters-handbook
-#SUBDIR+= ppp-primer
-
-#ROOT_SYMLINKS= faq handbook
-
-DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../..
-.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk"
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile.inc b/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile.inc
deleted file mode 100644
index 087da6e353..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile.inc
+++ /dev/null
@@ -1,3 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-
-DESTDIR?=    ${DOCDIR}/sr_YU.ISO8859-2/books/${.CURDIR:T}
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/books/faq/Makefile b/sr_YU.ISO8859-2/books/faq/Makefile
deleted file mode 100644
index e3254ccf1a..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/books/faq/Makefile
+++ /dev/null
@@ -1,25 +0,0 @@
-# $FreeBSD$
-#
-# Build the FreeBSD FAQ
-#
-
-MAINTAINER=random@boxnetwork.net
-
-DOC?= book
-
-FORMATS?= html-split html
-
-INSTALL_COMPRESSED?= gz
-INSTALL_ONLY_COMPRESSED?=
-
-#
-# SRCS lists the individual XML files that make up the document. Changes
-# to any of these files will force a rebuild
-#
-
-# XML content
-SRCS=  book.xml
-
-DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../../..
-
-.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk"
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/1.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/1.png
deleted file mode 100644
index 0ad37cdc31..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/1.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/10.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/10.png
deleted file mode 100644
index 470a5cf922..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/10.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/2.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/2.png
deleted file mode 100644
index 1b4d5d4751..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/2.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/3.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/3.png
deleted file mode 100644
index 436e7443d8..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/3.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/4.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/4.png
deleted file mode 100644
index 676b80f5ea..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/4.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/5.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/5.png
deleted file mode 100644
index 97aacaca20..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/5.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/6.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/6.png
deleted file mode 100644
index a6a58f4b1a..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/6.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/7.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/7.png
deleted file mode 100644
index 79b81a9f30..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/7.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/8.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/8.png
deleted file mode 100644
index 5cec3a26d4..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/8.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/9.png b/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/9.png
deleted file mode 100644
index e8f75901b8..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/9.png
+++ /dev/null
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/catalog.xml b/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/catalog.xml
deleted file mode 100644
index c8455bf6c0..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/catalog.xml
+++ /dev/null
@@ -1,34 +0,0 @@
-<?xml version="1.0"?>
-<!DOCTYPE catalog PUBLIC "-//OASIS//DTD Entity Resolution XML Catalog V1.0//EN"
-        "http://www.oasis-open.org/committees/entity/release/1.0/catalog.dtd">
-
-<!-- $FreeBSD$ -->
-
-<catalog xmlns="urn:oasis:names:tc:entity:xmlns:xml:catalog">
-  <rewriteSystem systemIdStartString="http://www.FreeBSD.org/XML/lang/"
-                 rewritePrefix="../../"/>
-  <rewriteURI uriStartString="http://www.FreeBSD.org/XML/lang/"
-              rewritePrefix="../../"/>
-
-  <system
-    systemId="http://www.FreeBSD.org/XML/lang/share/xml/freebsd-common.xsl"
-    uri="http://www.FreeBSD.org/XML/share/xml/empty.xsl" />
-  <system
-    systemId="http://www.FreeBSD.org/XML/lang/share/xml/freebsd-epub.xsl"
-    uri="http://www.FreeBSD.org/XML/share/xml/empty.xsl" />
-  <system
-    systemId="http://www.FreeBSD.org/XML/lang/share/xml/freebsd-fo.xsl"
-    uri="http://www.FreeBSD.org/XML/share/xml/empty.xsl" />
-  <system
-    systemId="http://www.FreeBSD.org/XML/lang/share/xml/freebsd-dblatex.xsl"
-    uri="http://www.FreeBSD.org/XML/share/xml/empty.xsl" />
-  <system
-    systemId="http://www.FreeBSD.org/XML/lang/share/xml/freebsd-xhtml.xsl"
-    uri="http://www.FreeBSD.org/XML/share/xml/empty.xsl" />
-
-  <public publicId="-//FreeBSD//ENTITIES FreeBSD Language Specific Entities//EN"
-        uri="l10n.ent" />
-  <public
-        publicId="-//FreeBSD//ENTITIES DocBook FreeBSD Entity Set//EN"
-        uri="entities.ent" />
-</catalog>
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/entities.ent b/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/entities.ent
deleted file mode 100644
index e00d625047..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/entities.ent
+++ /dev/null
@@ -1,18 +0,0 @@
-<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>
-<!-- $FreeBSD$ -->
-
-<!ENTITY % freebsd PUBLIC "-//FreeBSD//ENTITIES DocBook Miscellaneous FreeBSD Entities//EN"
-	"nonexistent">
-%freebsd;
-<!ENTITY % mailing-lists PUBLIC "-//FreeBSD//ENTITIES DocBook Mailing List Entities//EN"
-	"nonexistent">
-%mailing-lists;
-<!ENTITY % newsgroups PUBLIC "-//FreeBSD//ENTITIES DocBook Newsgroup Entities//EN"
-	"nonexistent">
-%newsgroups;
-<!ENTITY % teams PUBLIC "-//FreeBSD//ENTITIES DocBook Team Entities//EN"
-	"nonexistent">
-%teams;
-<!ENTITY % trademarks PUBLIC "-//FreeBSD//ENTITIES DocBook Trademark Entities//EN"
-	"nonexistent">
-%trademarks;
diff --git a/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/l10n.ent b/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/l10n.ent
deleted file mode 100644
index fb351da903..0000000000
--- a/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/l10n.ent
+++ /dev/null
@@ -1,4 +0,0 @@
-<!-- $FreeBSD$ -->
-
-<!-- charset for HTML output -->
-<!ENTITY doc.html.charset "iso-8859-2">